PROFESJONSUTDANNING

De er i klart mindretall. Men trenden vil snu, tror universitets­lektor

På alle sykepleieutdanninger er andelen menn godt under 20 prosent. Dette er en trend universitetslektor Marko Stojiljkovic mener han kan snu, og at om ti år vil halvparten av studentene på denne utdanningen være menn.

Universitetslektor Marko Stojiljkovic til venstre, sammen med studenter på OsloMet sin sykepleieutdanning. Alle er med i gruppen Menn i sykepleie, der de kan samles og dele erfaringer og tanker.
Elise Lystad
Tekst: Elise Lystad
Publisert Sist oppdatert

— Om 10 år mener jeg det vil være 50 prosent mannlige sykepleiestudenter. Vi må fokusere på å få opp antall mannlige studenter, og fokusere på fordelene ved å ha mangfold i vårt nydelige yrke. Samfunnet trenger mannlige sykepleiere, sier Marko Stojiljkovic.

Han er universitetslektor ved OsloMet, universitetet som har landets største sykepleieutdanning. I fjor ble Stojiljkovic kåret til den beste underviseren ved OsloMet. Men viktigst i denne sammenheng: Han leder gruppen Menn i sykepleie.

Studier viser at mannlige sykepleiestudenter i Norge har dobbelt så stor sannsynlighet for å droppe ut av utdanningen som kvinnelige studenter har. I en forskningsartikkel fra januar skrives det at mannlige sykepleiere møter barrierer i studiehverdagen fordi de er en kjønnsminoritet. 

Et samlingspunkt

Stojiljkovic viser rundt på OsloMet: Inn en låst dør, opp en trapp og forbi og nok en låst dør, kommer vi inn i en lang gang med «sykehusrom» og andre fasiliteter man typisk ser på et sykehus. 

Stojiljkovic viser oss et lite kontrollrom der faglærere kan sitte og se gjennom et vindu, inn på en sengepost der studentene praktiserer medisinske oppgaver. Det er til og med et par hodetelefoner med mikrofon så faglærerne kan snakke med studentene.

Lenger inne, på et av sykepleiernes øvingsrom, møter Khrono en blid og sammensveiset gjeng. De har til felles at de alle er menn som studerer sykepleie, dominert både i studier og arbeidsliv av kvinner. 

Mennene er med i gruppen Menn i sykepleie, som ledes av mannlige sykepleiestudenter og lærere. Gruppen består av menn som går det første året av sykepleiestudiet. Tanken er at gruppen kan skape et viktig samlingspunkt der studentene kan få luftet sine tanker med hverandre. 

Sykepleien har også omtalt Menn i sykepleie. 

Det er ikke så mange menn på sykepleiestudiet. Derfor er det motiverende for studentene med gruppen Menn i sykepleie.

Vil få bort stigma

Ved studiestart i fjor var det 500 sykepleiestudenter ved OsloMet. Om lag hundre av dem var menn. 

Studentene Khrono møter sier at de generelt trives godt i studiet. De føler seg ikke dømt av andre for å være menn i sykepleie. Likevel ser flere av mennene at det generelt mangler kunnskap om hva sykepleie er blant folk flest, og det påvirker rekrutteringen. 

— Jeg tror at hvis du lærer gutter at sykepleiere kan redde livet til folk, og får vekk stigmaet om at det kun er vask og eldrehjem, så kan gutter tenke at det er tøft å studere sykepleie. I hvert fall i den alderen der man er opptatt av å være tøff, påpeker student Fredrik Haraldsen Aas.

Studentene forteller at mange rundt dem tror sykepleiestudiene kun er fylt av jenter. Andre tror at sykepleiere kun jobber på gamlehjem og «tørker rumpe». Derfor er gruppen viktig for rekruttering, slik som på Åpen dag for videregående skole. I tillegg er gruppen et viktig samlingspunkt for menn som allerede har blitt studenter. 

Da OsloMet hadde Åpen dag var det kun mannlige sykepleiestudenter som meldte seg til å møte elever fra videregående skole sammen med universitetslektor Stojiljkovic. Studentene i gruppen ønsker å være rollemodeller for unge gutter og bidra til en bedre forståelse av yrket i samfunnet. 

— I dette studiet er det ikke så mange menn. Når vi møtes, deler erfaringer og tanker om hvordan det går med studiene, så gir det motivasjon, sier studenten Ranndell Reyes Castillo. 

De andre mannlige sykepleierstudentene er enige. 

— Det er veldig fint å ha en møteplass. I det første møtet vårt kom det studenter fra andre og tredje året av studiene. Jeg var usikker på studievalget mitt, og det hjalp å snakke med andre menn som hadde kommet lenger i studiet, sier student Eivind Aastorp. 

Det har vært stort fokus på rekruttering av menn til sykepleie. I 2022 så man at selv om det var knapt 10 prosent menn i sykepleierroller, så var økningen de siste årene på 40 prosent. Ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) var det rekordandel menn på sykepleiestudiet: 13,4 prosent av de totalt 1415 studentene. 

Da opptaksmeldingen ble lagt frem av Oddmund Hoel var en av forslagene å fjerne karakterkrav på sykepleiestudiet. Det har møtt kritikk fra Norsk Sykepleierforbund og Høyre. 

Vil gi omsorg

Universitetslektor Stojiljkovic sier OsloMet ønsker å styrke fellesskapet og vise menn at de ikke er alene på studiet, selv med en så stor kvinneandel. 

— Når du er en minoritet så trenger du en plass der du kan føle deg trygg og hvor du kan møte noen som tenker likt som deg. Man trenger et sted der man fritt kan dele tankene sine og reflektere rundt dem, sier Stojiljkovic. 

En håndsopprekning viser at alle mennene har valgt sykepleierutdanning fordi de vil jobbe med mennesker og vise omsorg. Det er givende for dem å kunne hjelpe dem som ikke har det så godt i livet. Likevel har flere av mennene merket at andre opplever dem som mindre omsorgsfulle, om så på mer indirekte måter. 

— Det er ofte en antakelse at menn er mindre omsorgsfulle enn kvinner generelt. Så da må man bevise at man er omsorgsfull og gjør jobben riktig, sier Aastorp. 

Mannlige sykepleiere kan oppfattes som mindre omsorgsfulle, forteller sykepleiestudenter. Det vil de gjerne motbevise.

I tillegg er det både kvinner og menn som nekter å la mannlige sykepleiere stelle dem. Blant annet har studentene opplevd mannlige pasienter som klorer og slår fordi de ikke vil at en mannlig sykepleier skal stelle med dem. Gutta tar seg ikke nær av dette, men sier de kan tvile på egen omsorgsevne hvis pasienter ikke vil ha hjelp fra dem. I tillegg gjør det at de kvinnelige sykepleierne får mer å gjøre. 

Det er en av grunnene til at gruppa er så viktig, fordi det kan hjelpe både studentene og potensielle søkere til å se at menn også kan gi omsorg. 

— Det handler om å vise at menn også kan være gode sykepleiere?

— Menn ER veldig gode sykepleiere, retter Stojiljkovic. 

Trosser stereotyper

Men det betyr ikke at yrkesvalget alltid er enkelt: 

— Mange menn trosser stereotypier og kulturelle konstruksjoner om at sykepleieryrket kun er for kvinner. Det er på tide at vi motbeviser det. Sykepleie er for alle kjønn, og det er viktig at alle er med. Vårt yrke må representere samfunnet vårt. I tillegg vil menn ta med seg nye tanker og perspektiver inn i yrket, mener Stojiljkovic. 

Det tror sykepleiestudent Aastorp: 

— Den samme situasjonen fra praksis kan beskrives ulikt av en mannlig og kvinnelig student, man vil kanskje fremheve forskjellige hendelser. Det er ikke dumt i det hele tatt, da får man jo flere måter å se situasjonen på.

— Og så fjerner man stigmaet rundt ordet sykepleie og omsorg. Det er ikke bare kvinner som er omsorgsfulle og kan drive med helse. Menn kan også det, og det syns jeg vi får frem i gruppa, sier student Castillo.

Et samfunnsbehov

— Menn i samfunnet trenger også mannlige sykepleiere, sier Stojiljkovic. Det er studentene enige i:

— Mange sykepleiere blir mer knyttet til enkelte pasienter og har sine favoritter. Blant de kvinnelige sykepleierne jeg møtte i praksis var det få av deres favoritter som var menn, mens jeg knyttet meg til menn. Så det er bra for beboerne at det er menn der, sier studenten Simen Haugen Karneke. 

Mannlige sykepleiere er derfor med å vise frem til resten av samfunnet at de er gode omsorgspersoner som passer i sykepleieryrket. Studentgjengen er enige med Stojiljkovic om at det kun vil bli flere mannlige sykepleiere i fremtiden. Så da gjenstår det å se resultatet av årets Samordna opptak. 



nyheter menn i sykepleie oslomet samordna opptak profesjonsutdanning student sykepleie
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS