Skal ordningen med valgt rektor overleve må universitets- og høyskoleloven endres

Rektor «bør vise tilbakeholdenhet med å binde seg til en bestemt løsning før styret har diskutert saken», skriver professor Jan Fridthjof Bernt i boken «Universitets- og høgskoleloven av 2005 – med kommentarer» om valgt rektors rolle.

Ja, det er underlig at rektor ikke skal ha en tydelig, selvstendig mening, kunne ta stilling i saker av strategisk viktighet for institusjonen og også gi uttrykk for disse. Men naturligvis har Bernt helt rett, og akkurat derfor må Universitets- og høyskoleloven endres.

I henhold til dagens universitets- og høyskolelov er valgt rektor styrets leder. Ut over å lede styrets arbeid har valgt rektor ingen lovfestete roller eller oppgaver. Derfor ligger det i loven heller ingen forventning til at rektor skal ta del i det daglige arbeid med å lede egen institusjon, snarere tvert imot. Unntaket må være dersom styrets leder finner det tvingende nødvendig å fatte vedtak på styrets vegne mellom ordinære styremøter.

Daglige ledelse er tillagt institusjonens administrerende direktør, eller universitets- eller høgskoledirektøren, som vi ved en lett tilsnikelse tillater oss å omtale vedkommende som.

Administrerende direktør for institusjonen har i utgangspunktet både strategiske, faglige, og økonomisk-, administrative fullmakter fra styret. Administrerende direktør og vedkommendes stab, det vil si administrasjonen, har som oppgave å ta initiativ til, utforme og presentere saker for styret – også i utdannings- og forskningsspørsmål.

Modellen med styreleder og administrerende direktør og rollefordelingen mellom disse er som hentet fra det private næringsliv. Naturligvis er virkeligheten annerledes. Både jeg og mine valgte rektorkollegaer tar del i den daglige ledelsen av institusjonen, tar selvstendige initiativ og har mening om strategisk viktige saker for institusjonen. Vi beveger oss sannsynligvis helt på kanten av hva dagens universitets- og høyskolelov tillater. Men slik har det ikke alltid vært.

Langt fra alle rektorer har f.eks. hatt kontor sammen med øvrig ledelse, men har snarere «stukket innom» administrerende direktørs kontor for oppdatering og diskusjon. Styrene ved våre universiteter og høgskoler har imidlertid rett til å organisere virksomheten slik de finner det best.

For Universitetet i Bergen sin del betyr det at styret har vedtatt faglige og strategiske fullmakter som tillater at rektor både har en rolle og kan ta del i den daglige ledelsen av universitetet. Slik har et kompetent styre lappet på manglene i dagens Universitets- og høyskolelov.

Denne ansvars- og arbeidsdelingen mellom rektor og administrerende direktør kom i stand da min forgjenger, Sigmund Grønmo, betimelig nok slo fast at rektorrollen måtte innebære noe mer enn utelukkende å lede styremøtene, slik hjemlet i Universitets- og høyskoleloven.

Naturligvis kan en administrerende direktør for institusjonen fatte både gode og fornuftige faglige og strategiske beslutninger. Da vi i Bergen fikk opprettet SARS-senteret for molekylær marinbiologi var dette etter initiativ fra daværende direktør Kåre Rommetveit. En annen markant direktør, Magne Lerheim, var initiativtaker til og pådriver for internasjonale etableringer – og det med stor suksess. Faglig og strategisk sterke administrerende direktører er naturligvis ikke et problem i seg selv. Problemet oppstår ved at administrerende direktør slik begir seg inn i rollen som tilsatt rektor.

Rollen, oppgavene og fullmaktene til valgt rektor hersker det stor forvirring rundt. «Universitets- og høgskulelova vart endra til at tilsetting av rektor ovanfrå – i staden for val nedanfrå – vart hovudmodellen», skriver redaktør Kjetil A Brottveit i en leder i Forskerforum. Når selv redaktøren i Forskerforum lever i den villfarelsen at valgt rektor og tilsatt rektor er sammenlignbare stillinger er det på tide å rydde opp.

Ved valgt ledelse er rektors rolle å sammenligne med ekstern styreleder, ikke med tilsatt rektor. Administrerende direktørs rolle som daglig leder kan snarere sammenlignes med tilsatt rektors. Det vil sikkert være noen som vil være interessert i å lede 6-8 styremøter i året, klippe snorer iført kappe og kjede, men ellers overlate strategisk, faglig og administrativ ledelse til direktøren.

Men tiden har løpt fra denne type rektorer. Skal ordningen med valgt rektor overleve og ha mening for institusjonen må universitets- og høyskoleloven endres. Og da i tråd med dagens realiteter og tidens krav om faglig ledelse.