OsloMet-rektor Rice beklaget brudd på habilitetsreglene overfor styremøtet
Varslingssak. Styret ved OsloMet er enig med varslingsnemnda i at rektor Curt Rice ikke har opptrådt kritikkverdig i lovens forstand. Men han har brutt habilitetsregler rundt ansettelse av en nær slektning på OsloMet. Dette beklaget rektoren overfor styret.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Varslingssaken rettet mot rektor på OsloMet, Curt Rice, ble behandlet i et lukket styremøte 8. mai.
Styremøtet ble lukket da det startet litt over 09.00, og var lukket fram til 14.45. I tillegg til saken mot Curt Rice behandlet styret også en oppsigelsessak, samt ansettelse av viserektor i den lukkede delen av møtet.
Etter møtets slutt frigjorde styret varslingsnemndas rapport om rektor Rice. Khrono har mottatt en sladdet versjon av rapporten.
OsloMet-styret sluttet seg til varslingsnemndas konklusjon om at rektor Curt Rice ikke har opptrådt kritikkverdig i håndteringen av varslingssaken og bekymringsmeldingen, men at håndteringen på enkelte punkter har vært uheldig.
Jeg erkjenner og beklager at jeg som rektor og øverste leder har opptrådt i strid med habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6.
Håndtering av varslingsrapport
Slik Khrono erfarte i forkant av styrebehandlingen handlet varslingssaken mot Curt Rice blant annet om rektors håndtering av en bekymringsmelding og en varslingsrapport knyttet til samme person, som var sentral i saken Khrono omtalte i januar, der en ansatt tok med seg flere studenter på hyttetur og serverte vodka-shots og badet badstu, blant annet.
Rapporten fra varslingsnemnda som styret ved OsloMet behandlet onsdag handler om to forhold.
Det første forholdet er et varsel om rektors oppfølging av en tidligere varslingsrapport fra varslingsnemnda og en senere mottatt bekymringsmelding knyttet til samme person.
Et vesentlig element i varslingsnemndas rapport er om rektors håndtering av varslingssaken og bekymringsmeldingen var preget av faktorer som kan knyttes til rektors habilitet, heter det saksframlegget til styret.
Habilitetsspørsmål
For det andre forholdet handler om rektors habilitet knyttet til at en nærstående slektning av rektor utførte frivillig og ulønnet arbeid på OsloMet og at samme person senere ble ansatt som studentassistent på prosjektet på timebasis.
Dette er spesielt relevant fordi den nære slektningen utførte arbeid for og ble ansatt av personen det er varslet om og sendt bekymringsmelding om.
Forholdet var ikke del av det opprinnelige varselet som varslingsnemnda mottok, men er tatt opp av varslingsnemnda på selvstendig grunnlag.
Det går også fram av varslingsnemndas rapport at rektor hadde et tettere forhold til den aktuelle ansatte som det ble varslet om «enn det som er ordinært for en ansatt på den ansattes nivå i organisasjonen», som nemnda skriver.
Rektor håndterte selv oppfølgingen av varsleren etter den omtalte hytteturen, uten å involvere HR-avdeling eller hytteturarrangørens nærmeste leder, etter at rapporten kom fra varslingsnemnda.
Varslingsnemnda mente den gang at den ansatte som arrangerte hyttetur viste manglende dømmekraft og manglende forståelse for grenser for relasjonell omgang med studenter. Nemnda var ikke i tvil om at den ansatte hadde opptrådt upassende og brutt allment aksepterte normer.
Nemnda legger vekt på studentenes forklaring og mener at den ansattes forklaringer er mindre troverdige. Og nemnda anbefalte OsloMet å vurdere en «arbeidsrettslig reaksjon» overfor den ansatte. Noen slik reaksjon kom ikke fra rektor som selv håndterte saken.
Varsel om håndtering av varsler
I desember 2018 fikk varslingsnemnda et varsel der nemnda ble bedt om å undersøke om rektor hadde opptrådt kritikkverdig i sin overordnede håndtering av en varslingssak og en senere mottatt bekymringsmelding.
Varsler var bekymret for håndteringen av sakene. Det går fram av varslingsnemndas rapport at rektor ikke informerte den nærmeste lederen til den ansatte om den første varslingssaken, som handlet om at tre studenter hadde varslet om at de var blitt utsatt for «upassende atferd», «uønsket oppmerksomhet med seksuell undertone» og «seksuell inviterende berøring og forsøk på uønsket kyssing» på hytteturen.
Da det i tillegg kom en bekymringsmelding til lederen om samme person, var ikke lederen kjent med den første varslingssaken.
Det var den ansatte selv som da informerte sin nærmeste leder om at det fantes en slik varslingssak mot ham.
Vedkommende saken gjelder sa selv opp sin stilling ved OsloMet.
- Les også: 8 varslingssaker til 2,7 mill
Sakene ikke sett i sammenheng
Den som varslet om rektor reagerte på at rektor valgte å ikke følge opp eller foreta undersøkelser av en bekymringsmelding som varsler (via sin leder) sendte om en student.
Varsleren reagerte på at sakene ikke ble sett i sammenheng og dermed, etter vedkommendes mening, ikke ble håndtert på rettmessig måte.
Varsleren reagerer også på at rektor valgte å holde den første varslingssaken så konfidensiell at det umuliggjorde effektive tiltak i kjølvannet av varslingssaken om hytteturen, går det fram av dagens varslingsrapport.
Varsleren reagerer også på at det tilsynelatende ikke ble gitt noen personalmessige reaksjoner mot den omvarslede ansatte som tok studenter med på hyttetur serverte vodka-shots og badet badstu, blant annet. Den omvarslede hytteturansvarlige sa opp og sluttet på OsloMet og jobber nå, ifølge rapporten, et annet sted. Varsleren frykter at vedkommende kan begå lignende handlinger der, heter det.
Ifølge rapporten skal rektor Rice ha holdt en avskjedstale til vedkommende i rosende ordelag da vedkommende sluttet.
Nær slektning arbeidet for den ansatte det var varslet om
Ifølge varslingsrapporten heter det at en nær slektning av rektor, på initiativ fra rektor, hadde hatt ulønnet arbeid for personen som fikk varsler og bekymringsmelding mot seg. Den nære slektningen utførte også senere timebetalt arbeid for samme person.
Nemnda konkluderer med at Rice var inhabil ved å ta initiativ til at hans nære slektning fikk disse oppdragene.
Det er nemndas vurdering at rektor formelt sett ikke var inhabil til å behandle varslingssaken og bekymringsmeldingen, jf. forvaltningsloven § 6 andre ledd.
Nemnda er imidlertid av den oppfatning at rektor i lys av sin, og hans nære slektnings relasjon med personen som har fått både varsel og bekymringsmelding mot seg, burde ha håndtert sakene annerledes for å unngå at det i ettertid kunne sås tvil om sakene var håndtert riktig.
Dette gjelder særlig fordi rektor på et tidspunkt på vårparten 2018 - og før den omvarslede sluttet - fikk vite at vedkommende hadde tatt initiativ til at rektors nære slektning på ny ble tilbudt ansettelse ved OsloMet.
Den nære slektningen signerte ansettelseskontrakt 30. mai 2018 - samme dato som den det er varslet mot hadde sin siste dag ved OsloMet.
Rektors håndtering på dette punktet var etter nemndas vurdering uheldig. Rektor burde i stedet involvert leder i vedkommendes linje i varslingssaken og bekymringsmeldingen og instruert linja om å foreta vurderingen av personalmessige konsekvenser og om å vurdere konkrete tiltak i lys av rapporten.
På denne måten hadde han fått den nødvendige avstand til den videre behandlingen av saken og hadde unngått at det i ettertid kunne sås tvil ved om rektor og hans nære slektnings relasjon til den personen det var varslet om, var relevant for hvordan saken ble behandlet.
— Rice har ikke opptrådt kritikkverdig
OsloMet-styret sluttet seg til varslingsnemndas konklusjon om at rektor Curt Rice ikke har opptrådt kritikkverdig i håndteringen av varslingssaken og bekymringsmeldingen, men at håndteringen på enkelte punkter har vært uheldig.
— Styret er enig med varslingsnemnda i at rektor ikke har opptrådt kritikkverdig i håndteringen av varslingssaken, men mener i likhet med varslingsnemnda at rektor har gjort noen feilvurderinger i denne saken. Styret tar rektors beklagelse til etterretning. I likhet med nemnda mener styret det må skapes større bevissthet blant ansatte ved OsloMet om forvaltningslovens regler om habilitet, sier styreleder Trine Syvertsen i en kommentar til styrevedtaket.
I rapporten kom det også fram at rektor hadde informert styreleder Trine Syvertsen om ansettelsen av hans nære slektning, og samtidig sagt at alt var formelt i orden rundt dette.
I I OsloMet-styrets vedtak står det følgende:
- Styret gir sin tilslutning til Varslingsnemndas vurderinger, konklusjoner og anbefalinger. Styret ber om at Varslingsnemndas anbefalinger blir fulgt opp av rektor og administrasjonen.
- Styret ber om at det i arbeidet med varslingsordningen ved OsloMet utformes forslag til retningslinjer for styrets mottak og behandling av varslingsrapporter fra Varslingsnemnda, der saker sendes direkte til styret.
- Styret understreker viktigheten av at alle ved OsloMet er klar over og følger reglene om habilitet i alle saker, også avledet habilitet. Styret tar rektors beklagelse til etterretning.
- Styret ber om at det utformes retningslinjer for administrativ ansettelse som regulerer forholdet til reglene om habilitet, herunder avledet habilitet.
- Kompetanse til å treffe vedtak på vegne av styret ved krav om innsyn i sakens dokumenter delegeres til styreleder. Delegasjonen gjelder også for andre saker som har tilknytning til denne saken og som behandles på dagens styremøte.
- Det bes om at styret holdes orientert om hvordan vedtaket følges opp
Curt Rice sitt tilsvar
I sitt tilsvar til varslingsnemndas rapport og i forkant av styremøtet skriver Curt Rice til sitt styre:
«Jeg erkjenner og beklager at jeg som rektor og øverste leder har opptrådt i strid med habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6. Videre støtter jeg forslaget til vedtak om at det utarbeides retningslinjer om habilitet ved administrativ ansettelse, der særlig reglene om avledet inhabilitet klargjøres.»
Videre beskriver Curt Rice at da varslingsnemnda intervjuet ham om det opprinnelige varselet, opplyste han at hans nære slektning hadde arbeidet for vedkommende.
Han påpeker også at han tok kontakt med den det var varslet om, om muligheten for et ulønnet internship for sin nære slektning i noen uker, men at han ikke var involvert i vedtaket om å tilby ham internshipet eller ansettelsen som timelønnet studentassistent.
— Jeg har vært åpen om ansettelsen, og informerte både kommunikasjonsdirektør og styreleder. Beklageligvis gjorde jeg meg ingen tanker om at prosedyrer knyttet til ansettelsene krevde særlig oppmerksomhet, da jeg ikke har hatt grunn til å tvile på administrasjonens kompetanse. Dette er en mulig forklaring på min manglende oppmerksomhet, men ingen unnskyldning, legger Curt Rice fram i sitt tilsvar.
Curt Rice konkluderer sitt tilsvar med:
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
«Jeg beklager igjen og støtter nemndas gjengitte konklusjon i rapporten. Jeg støtter også styrets forslag til vedtak om at det utarbeides retningslinjer om habilitet for administrative ansettelser, der også reglene om avledet inhabilitet klargjøres nærmere og tilgjengeliggjøres på en effektiv måte. Jeg vil fremover, i samarbeid med den øvrige ledelsen, arbeide for at våre ansettelsesprosedyrer fullt ut skal ivareta blant annet habilitetsreglene ved ansettelse. »
Søkte om advokat-støtte
Som en del av saken fremmet rektor Curt Rice en søknad om få dekket advokatutgifter i sakens anledning.
Søknaden er begrunnet med henvisning til Advokatforeningens retningslinjer for private granskninger punkt 6.2, som lyder:
«Den berørte har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig etter eget valg på alle stadier av undersøkelsen. Når særlige grunner taler for det, skal nødvendige utgifter til bistand dekkes av oppdragsgiveren.»
I søknaden anføres at det foreligger «særlige grunner» som følge av skjevt styrkeforhold mellom styret og rektor. Det skjeve styrkeforholdet begrunnes med at styrets leder har vært bistått av advokat ved mottak av rapporten og ved tilrettelegging for styrets behandling av varslingssaken.
Det er advokat Else Bugge Fougner i advokatfirmaet Hjort som har fremmet søknaden på vegne av Curt Rice.
Sa nei til dekning av utgifter
OsloMets advokat, Thomas Svendsen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund (SBDL), anbefalt styret å avslå søknaden. En anbefaling styret valgte å følge, og Rice fikk avslag på sin søknad om bistand til advokathjelp.
Når det gjelder punkt 2 er Varslingsnemndas konklusjon at rektor var inhabil til å ta initiativ til at hans nærstående fikk et ulønnet og kortvarig arbeid knyttet til prosjektet Akademisk dugnad for flyktninger ved OsloMet. Videre er nemndas konklusjon at rektors inhabilitet medførte at de senere ansettelsene av samme person i stilling som studentassistent på timebasis var beheftet med avledet inhabilitet.
Varslingsnemnda finner ikke grunn til å konkludere med at rektor tok initiativ eller var direkte involvert i at nærstående ble ansatt som studentassistent, men at han burde ha sikret at ansettelse ikke ble beheftet med inhabilitet. Varslingsnemnda har angitt at det timelønnede arbeidet omfattet noen uker høsten 2017 og 86 timer i 2018. I ettertid er det kommet fram at rektor nærmeste har jobbet ytterligere 270 timer og hadde sin siste arbeidsdag 24.april i år.
Mange læringspunkter
Varslingsnemnda har videre gjort rede for flere læringspunkter fra saken. Nemnda anbefaler at følgende vurderes i arbeidet med varslingsordningen ved OsloMet:
• Etablering av en kompetansegruppe/ funksjon som gis ansvar for å gi råd og veiledning til ledere som skal håndtere og følge opp varslingssaker.
• Etablering av en rapporteringslinje fra alle ledere som mottar et varsel til denne kompetansegruppen/ funksjonen, for å sikre helhetlig oversikt over varsler og hendelser ved OsloMet.
• Opplæring og kursing av ledere ved OsloMet, slik at de har tilstrekkelig kompetanse til å motta og håndtere varslingssaker.
(Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at redaktørens barn har vært en del av Khronos studentredaksjon. Dette er det orientert om i to omganger i Khronos styre. red.mrk.)
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia
Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.
Det skriver Times Higher Education.
I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.
Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.
NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.
Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep. Hilde Kristin Strand Skal samarbeide med Oxford
Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.
Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:
Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.
— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.
— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.
Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. University of Oxford, Department of Education UiO-topp går til PST
De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.
Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.
Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene. Mats Arnesen – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.
Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.
– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell. Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Statsråd Lotta Edholm. Kristian Pohl AB/regeringen.se
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!