OsloMet-rektor Rice beklaget brudd på habilitetsreglene overfor styremøtet
Varslingssak. Styret ved OsloMet er enig med varslingsnemnda i at rektor Curt Rice ikke har opptrådt kritikkverdig i lovens forstand. Men han har brutt habilitetsregler rundt ansettelse av en nær slektning på OsloMet. Dette beklaget rektoren overfor styret.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Varslingssaken rettet mot rektor på OsloMet, Curt Rice, ble behandlet i et lukket styremøte 8. mai.
Styremøtet ble lukket da det startet litt over 09.00, og var lukket fram til 14.45. I tillegg til saken mot Curt Rice behandlet styret også en oppsigelsessak, samt ansettelse av viserektor i den lukkede delen av møtet.
Etter møtets slutt frigjorde styret varslingsnemndas rapport om rektor Rice. Khrono har mottatt en sladdet versjon av rapporten.
OsloMet-styret sluttet seg til varslingsnemndas konklusjon om at rektor Curt Rice ikke har opptrådt kritikkverdig i håndteringen av varslingssaken og bekymringsmeldingen, men at håndteringen på enkelte punkter har vært uheldig.
Jeg erkjenner og beklager at jeg som rektor og øverste leder har opptrådt i strid med habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6.
Håndtering av varslingsrapport
Slik Khrono erfarte i forkant av styrebehandlingen handlet varslingssaken mot Curt Rice blant annet om rektors håndtering av en bekymringsmelding og en varslingsrapport knyttet til samme person, som var sentral i saken Khrono omtalte i januar, der en ansatt tok med seg flere studenter på hyttetur og serverte vodka-shots og badet badstu, blant annet.
Rapporten fra varslingsnemnda som styret ved OsloMet behandlet onsdag handler om to forhold.
Det første forholdet er et varsel om rektors oppfølging av en tidligere varslingsrapport fra varslingsnemnda og en senere mottatt bekymringsmelding knyttet til samme person.
Et vesentlig element i varslingsnemndas rapport er om rektors håndtering av varslingssaken og bekymringsmeldingen var preget av faktorer som kan knyttes til rektors habilitet, heter det saksframlegget til styret.
Habilitetsspørsmål
For det andre forholdet handler om rektors habilitet knyttet til at en nærstående slektning av rektor utførte frivillig og ulønnet arbeid på OsloMet og at samme person senere ble ansatt som studentassistent på prosjektet på timebasis.
Dette er spesielt relevant fordi den nære slektningen utførte arbeid for og ble ansatt av personen det er varslet om og sendt bekymringsmelding om.
Forholdet var ikke del av det opprinnelige varselet som varslingsnemnda mottok, men er tatt opp av varslingsnemnda på selvstendig grunnlag.
Det går også fram av varslingsnemndas rapport at rektor hadde et tettere forhold til den aktuelle ansatte som det ble varslet om «enn det som er ordinært for en ansatt på den ansattes nivå i organisasjonen», som nemnda skriver.
Rektor håndterte selv oppfølgingen av varsleren etter den omtalte hytteturen, uten å involvere HR-avdeling eller hytteturarrangørens nærmeste leder, etter at rapporten kom fra varslingsnemnda.
Varslingsnemnda mente den gang at den ansatte som arrangerte hyttetur viste manglende dømmekraft og manglende forståelse for grenser for relasjonell omgang med studenter. Nemnda var ikke i tvil om at den ansatte hadde opptrådt upassende og brutt allment aksepterte normer.
Nemnda legger vekt på studentenes forklaring og mener at den ansattes forklaringer er mindre troverdige. Og nemnda anbefalte OsloMet å vurdere en «arbeidsrettslig reaksjon» overfor den ansatte. Noen slik reaksjon kom ikke fra rektor som selv håndterte saken.
Varsel om håndtering av varsler
I desember 2018 fikk varslingsnemnda et varsel der nemnda ble bedt om å undersøke om rektor hadde opptrådt kritikkverdig i sin overordnede håndtering av en varslingssak og en senere mottatt bekymringsmelding.
Varsler var bekymret for håndteringen av sakene. Det går fram av varslingsnemndas rapport at rektor ikke informerte den nærmeste lederen til den ansatte om den første varslingssaken, som handlet om at tre studenter hadde varslet om at de var blitt utsatt for «upassende atferd», «uønsket oppmerksomhet med seksuell undertone» og «seksuell inviterende berøring og forsøk på uønsket kyssing» på hytteturen.
Da det i tillegg kom en bekymringsmelding til lederen om samme person, var ikke lederen kjent med den første varslingssaken.
Det var den ansatte selv som da informerte sin nærmeste leder om at det fantes en slik varslingssak mot ham.
Vedkommende saken gjelder sa selv opp sin stilling ved OsloMet.
- Les også: 8 varslingssaker til 2,7 mill
Sakene ikke sett i sammenheng
Den som varslet om rektor reagerte på at rektor valgte å ikke følge opp eller foreta undersøkelser av en bekymringsmelding som varsler (via sin leder) sendte om en student.
Varsleren reagerte på at sakene ikke ble sett i sammenheng og dermed, etter vedkommendes mening, ikke ble håndtert på rettmessig måte.
Varsleren reagerer også på at rektor valgte å holde den første varslingssaken så konfidensiell at det umuliggjorde effektive tiltak i kjølvannet av varslingssaken om hytteturen, går det fram av dagens varslingsrapport.
Varsleren reagerer også på at det tilsynelatende ikke ble gitt noen personalmessige reaksjoner mot den omvarslede ansatte som tok studenter med på hyttetur serverte vodka-shots og badet badstu, blant annet. Den omvarslede hytteturansvarlige sa opp og sluttet på OsloMet og jobber nå, ifølge rapporten, et annet sted. Varsleren frykter at vedkommende kan begå lignende handlinger der, heter det.
Ifølge rapporten skal rektor Rice ha holdt en avskjedstale til vedkommende i rosende ordelag da vedkommende sluttet.
Nær slektning arbeidet for den ansatte det var varslet om
Ifølge varslingsrapporten heter det at en nær slektning av rektor, på initiativ fra rektor, hadde hatt ulønnet arbeid for personen som fikk varsler og bekymringsmelding mot seg. Den nære slektningen utførte også senere timebetalt arbeid for samme person.
Nemnda konkluderer med at Rice var inhabil ved å ta initiativ til at hans nære slektning fikk disse oppdragene.
Det er nemndas vurdering at rektor formelt sett ikke var inhabil til å behandle varslingssaken og bekymringsmeldingen, jf. forvaltningsloven § 6 andre ledd.
Nemnda er imidlertid av den oppfatning at rektor i lys av sin, og hans nære slektnings relasjon med personen som har fått både varsel og bekymringsmelding mot seg, burde ha håndtert sakene annerledes for å unngå at det i ettertid kunne sås tvil om sakene var håndtert riktig.
Dette gjelder særlig fordi rektor på et tidspunkt på vårparten 2018 - og før den omvarslede sluttet - fikk vite at vedkommende hadde tatt initiativ til at rektors nære slektning på ny ble tilbudt ansettelse ved OsloMet.
Den nære slektningen signerte ansettelseskontrakt 30. mai 2018 - samme dato som den det er varslet mot hadde sin siste dag ved OsloMet.
Rektors håndtering på dette punktet var etter nemndas vurdering uheldig. Rektor burde i stedet involvert leder i vedkommendes linje i varslingssaken og bekymringsmeldingen og instruert linja om å foreta vurderingen av personalmessige konsekvenser og om å vurdere konkrete tiltak i lys av rapporten.
På denne måten hadde han fått den nødvendige avstand til den videre behandlingen av saken og hadde unngått at det i ettertid kunne sås tvil ved om rektor og hans nære slektnings relasjon til den personen det var varslet om, var relevant for hvordan saken ble behandlet.
— Rice har ikke opptrådt kritikkverdig
OsloMet-styret sluttet seg til varslingsnemndas konklusjon om at rektor Curt Rice ikke har opptrådt kritikkverdig i håndteringen av varslingssaken og bekymringsmeldingen, men at håndteringen på enkelte punkter har vært uheldig.
— Styret er enig med varslingsnemnda i at rektor ikke har opptrådt kritikkverdig i håndteringen av varslingssaken, men mener i likhet med varslingsnemnda at rektor har gjort noen feilvurderinger i denne saken. Styret tar rektors beklagelse til etterretning. I likhet med nemnda mener styret det må skapes større bevissthet blant ansatte ved OsloMet om forvaltningslovens regler om habilitet, sier styreleder Trine Syvertsen i en kommentar til styrevedtaket.
I rapporten kom det også fram at rektor hadde informert styreleder Trine Syvertsen om ansettelsen av hans nære slektning, og samtidig sagt at alt var formelt i orden rundt dette.
I I OsloMet-styrets vedtak står det følgende:
- Styret gir sin tilslutning til Varslingsnemndas vurderinger, konklusjoner og anbefalinger. Styret ber om at Varslingsnemndas anbefalinger blir fulgt opp av rektor og administrasjonen.
- Styret ber om at det i arbeidet med varslingsordningen ved OsloMet utformes forslag til retningslinjer for styrets mottak og behandling av varslingsrapporter fra Varslingsnemnda, der saker sendes direkte til styret.
- Styret understreker viktigheten av at alle ved OsloMet er klar over og følger reglene om habilitet i alle saker, også avledet habilitet. Styret tar rektors beklagelse til etterretning.
- Styret ber om at det utformes retningslinjer for administrativ ansettelse som regulerer forholdet til reglene om habilitet, herunder avledet habilitet.
- Kompetanse til å treffe vedtak på vegne av styret ved krav om innsyn i sakens dokumenter delegeres til styreleder. Delegasjonen gjelder også for andre saker som har tilknytning til denne saken og som behandles på dagens styremøte.
- Det bes om at styret holdes orientert om hvordan vedtaket følges opp
Curt Rice sitt tilsvar
I sitt tilsvar til varslingsnemndas rapport og i forkant av styremøtet skriver Curt Rice til sitt styre:
«Jeg erkjenner og beklager at jeg som rektor og øverste leder har opptrådt i strid med habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6. Videre støtter jeg forslaget til vedtak om at det utarbeides retningslinjer om habilitet ved administrativ ansettelse, der særlig reglene om avledet inhabilitet klargjøres.»
Videre beskriver Curt Rice at da varslingsnemnda intervjuet ham om det opprinnelige varselet, opplyste han at hans nære slektning hadde arbeidet for vedkommende.
Han påpeker også at han tok kontakt med den det var varslet om, om muligheten for et ulønnet internship for sin nære slektning i noen uker, men at han ikke var involvert i vedtaket om å tilby ham internshipet eller ansettelsen som timelønnet studentassistent.
— Jeg har vært åpen om ansettelsen, og informerte både kommunikasjonsdirektør og styreleder. Beklageligvis gjorde jeg meg ingen tanker om at prosedyrer knyttet til ansettelsene krevde særlig oppmerksomhet, da jeg ikke har hatt grunn til å tvile på administrasjonens kompetanse. Dette er en mulig forklaring på min manglende oppmerksomhet, men ingen unnskyldning, legger Curt Rice fram i sitt tilsvar.
Curt Rice konkluderer sitt tilsvar med:
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
«Jeg beklager igjen og støtter nemndas gjengitte konklusjon i rapporten. Jeg støtter også styrets forslag til vedtak om at det utarbeides retningslinjer om habilitet for administrative ansettelser, der også reglene om avledet inhabilitet klargjøres nærmere og tilgjengeliggjøres på en effektiv måte. Jeg vil fremover, i samarbeid med den øvrige ledelsen, arbeide for at våre ansettelsesprosedyrer fullt ut skal ivareta blant annet habilitetsreglene ved ansettelse. »
Søkte om advokat-støtte
Som en del av saken fremmet rektor Curt Rice en søknad om få dekket advokatutgifter i sakens anledning.
Søknaden er begrunnet med henvisning til Advokatforeningens retningslinjer for private granskninger punkt 6.2, som lyder:
«Den berørte har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig etter eget valg på alle stadier av undersøkelsen. Når særlige grunner taler for det, skal nødvendige utgifter til bistand dekkes av oppdragsgiveren.»
I søknaden anføres at det foreligger «særlige grunner» som følge av skjevt styrkeforhold mellom styret og rektor. Det skjeve styrkeforholdet begrunnes med at styrets leder har vært bistått av advokat ved mottak av rapporten og ved tilrettelegging for styrets behandling av varslingssaken.
Det er advokat Else Bugge Fougner i advokatfirmaet Hjort som har fremmet søknaden på vegne av Curt Rice.
Sa nei til dekning av utgifter
OsloMets advokat, Thomas Svendsen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund (SBDL), anbefalt styret å avslå søknaden. En anbefaling styret valgte å følge, og Rice fikk avslag på sin søknad om bistand til advokathjelp.
Når det gjelder punkt 2 er Varslingsnemndas konklusjon at rektor var inhabil til å ta initiativ til at hans nærstående fikk et ulønnet og kortvarig arbeid knyttet til prosjektet Akademisk dugnad for flyktninger ved OsloMet. Videre er nemndas konklusjon at rektors inhabilitet medførte at de senere ansettelsene av samme person i stilling som studentassistent på timebasis var beheftet med avledet inhabilitet.
Varslingsnemnda finner ikke grunn til å konkludere med at rektor tok initiativ eller var direkte involvert i at nærstående ble ansatt som studentassistent, men at han burde ha sikret at ansettelse ikke ble beheftet med inhabilitet. Varslingsnemnda har angitt at det timelønnede arbeidet omfattet noen uker høsten 2017 og 86 timer i 2018. I ettertid er det kommet fram at rektor nærmeste har jobbet ytterligere 270 timer og hadde sin siste arbeidsdag 24.april i år.
Mange læringspunkter
Varslingsnemnda har videre gjort rede for flere læringspunkter fra saken. Nemnda anbefaler at følgende vurderes i arbeidet med varslingsordningen ved OsloMet:
• Etablering av en kompetansegruppe/ funksjon som gis ansvar for å gi råd og veiledning til ledere som skal håndtere og følge opp varslingssaker.
• Etablering av en rapporteringslinje fra alle ledere som mottar et varsel til denne kompetansegruppen/ funksjonen, for å sikre helhetlig oversikt over varsler og hendelser ved OsloMet.
• Opplæring og kursing av ledere ved OsloMet, slik at de har tilstrekkelig kompetanse til å motta og håndtere varslingssaker.
(Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at redaktørens barn har vært en del av Khronos studentredaksjon. Dette er det orientert om i to omganger i Khronos styre. red.mrk.)
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Manglar pengar. Legg ned høgskule
Hampshire College i Massachusetts stenger dørene for godt i løpet av 2026. Utdanningsinstitusjonen er eit såkalla liberal arts college og vart grunnlagt i 1965. Det har ifølgje Inside Higher Ed vore kjend for progressive verdiar og ein studentstyrt studiemodell.
Høgskulen er berre eitt av fleire små høgskular som har annonsert at dei kjem til måtte stenge i 2026. Ifølgje data frå Huron Consulting kan nær ein fjerdedel av dei 1 700 private, ideelle fireårige institusjonane i landet bli tvinga til å leggje ned eller slå seg saman i løpet av dei neste ti åra, skriv Inside Higher Ed.
Årsaka skal vere færre studentar, auka kostnader og generelt press på små, private utdanningsinstitusjonar.
404 nye studentboliger på Kringsjå
Studentsamskipnaden SiO startet denne uken byggingen av 404 nye studentboliger på Kringsjå studentby.
– Dette er et stort og viktig prosjekt både for studentene og byen. SiO fortsetter satsningen for å gi flere studenter et godt og rimelig sted å bo. Kringsjå er en fantastisk studentby, med sosiale møteplasser, marka og T‑banen like utenfor døren, sier Eilif Tanberg, student og styreleder i SiO, i en pressemelding.
De nye byggene er i delen av studentbyen som er nære Norges idrettshøgskole og turområdene ved Sognsvann. Byggene blir fra syv til ni etasjer høye, og består av etromsleiligheter med bad, kjøkken og innvendig bod.
Minst 20 prosent av leilighetene er tilrettelagte for studenter med funksjonsnedsettelser.
I tillegg skal flere miljøvennlige løsninger redusere energibruk og utslipp, blant annet at byggeplassen skal være fossilfri og at det blir installert solceller på takflatene.
Fra venstre: Jan Hjelle Husbanken, Andreas Eskelund, Stian Garberg og Eilif Tanberg i SiO, Fredrik Martinsen, Thomas Børthus og Jan Erling Grav i Ove Skår på byggeplassen på Kringsjå studentby. Thorstein Diesen Professor i teknologi vinner USN-prisen for 2025
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) gir USN-prisen 2025 til professor Lars-André Tokheim.
– Dette var veldig hyggelig. Jeg husker jo nå at jeg ble nominert, men det er så lenge siden at det hadde jeg helt glemt. Og at prisen er på 100.000 kroner var jeg slett ikke klar over, sier Tokheim i en sak på universitetets nettside.
USN-prisen deles ut hvert år og hedrer ansatte som gjennom forskning, utdanning og/eller formidling fremmer samspill med arbeidsliv, bærekraft eller innovative løsninger for samfunnet. Det er andre gang prisen blir delt ut.
Prisvinneren får 100.000 kroner til faglig utvikling.
Prisen til Tokheim knyttes særlig til innsats på bærekraft. Gjennom undervisning og veiledning har Tokheim bidratt til å utdanne teknologer i kompetanse som er relevant for det grønne skiftet.
Juryen trekker fram at prisvinneren gjennom over tjue år har vist en sjelden evne til å forene forskning, utdanning og innovasjon i arbeid med stor og dokumenterbar samfunnseffekt.
Store norske leksikon bekymret for feilinformasjon fra KI
En ny undersøkelse viser at selv når folk er skeptiske til kunstig intelligens, sjekker de likevel ikke kildene på Googles KI-sammendrag.
Kun 23 prosent av respondentene sier de stoler på faktaopplysninger fra KI. Halvparten av de spurte følger opp kildene som KI oppgir, og kun 14 prosent gjør dette i stor grad. Undersøkelsen er utført av Opinion for Store norske leksikon (SNL).
Sjefredaktør i SNL, Erik Bolstad, har flere ganger fortalt om problemer med at Googles KI-oppsummeringer inneholder påstander som feilaktig blir oppgitt som kilde.
— Vi i SNL er helt avhengige av at folk har tillit til at det vi skriver er sant. Det har de heldigvis også, 93 prosent oppgir å ha høy tillit til det som står skrevet hos oss. Derfor bekymrer det når KI-tekster oppgir SNL som kilde til påstander som ikke kommer fra leksikonet, sier Bolstad i en pressemelding
I undersøkelsen oppgir 77 prosent at de er kritiske til hva de leser på nett, men bare 32 prosent mener folk de kjenner også er kritiske.
Bolstad mener språkmodeller kan brukes til mye, men de er upålitelige som kunnskapskilder.
— Det at Google har brukt denne teknologien for å gå fra å være en søkeside til å bli en svarside er egentlig ganske hårreisende. Det gjør at folk serveres upålitelige KI-tekster, og dermed utfordres samfunnets felles kunnskapsforståelse, sier sjefredaktør Erik Bolstad.
Erik Bolstad, sjefredaktør i Store norske leksikon, bekymrer seg for at KI-sammendrag på Google inneholder feilinformasjon. Ketil Blom Haugstulen Storbritannia formelt tilbake i Erasmus +
Avtalen er ferdigforhandla med EU, og dei juridiske rammene er på plass. Dermed er det klart at Storbritannia frå 2027 kjem tilbake i utdannings og utvekslingssamarbeidet Erasmus +.
Det vart allereie i desember 2025 stadfesta at Storbritannia ville kome tilbake etter at Brexit ført til exit for seks år sidan.
I perioden frå 2014 til 2020 finansierte British Council over 8000 prosjekt, og nær 600.000 var involvert i utdanningssamarbeidet.
Ifølgje Times Higher Education reknar den britiske regjeringa med at minst 100.000 personar vil få glede av støtteordningane det første året landet er tilbake.
Etter seks år utanfor tar Storbritannina steget inn igjen i europeisk utveksling. colorbox NTNU leder ny europeisk vannallianse
NTNU står i spissen for et nytt europeisk samarbeid om vann.
Over 100 organisasjoner samles i det nye One Water Alliance, med mål om å styrke Europas vanninnovasjon. I en pressemelding heter det at vann flyter tvers gjennom ulike sektorer, grenser og fagdisipliner. Derfor er forskning og innovasjon på vannsystemer ofte fragmenterte.
— Det er en stor ære for NTNU å få koordinere dette initiativet. Det ligger et stort potensial i partnernes vilje til å fortsette samarbeidet og styrke både samhandling og kunnskapsdeling, sier prorektor for forskning og innovasjon ved NTNU, Toril Hernes, i en pressemelding.
Alliansen sikter på å finne nye løsninger for god vannforvaltning med organisasjoner fra 26 europeiske land. Den nye alliansen bygger på arbeid fra det som het One Water Consortium, som ble etablert på forespørsel fra det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi.
NTNU koordinerer samarbeidet mellom de ulike partene, i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) og det italienske nasjonale instituttet for oseanografi og geofysikk.
— For UiB representerer One Water Alliance en naturlig videreføring av vårt langsiktige arbeid for fremragende forskning innen hav og vann, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.
Alliansen ledes av Massimo Busuoli, som er ansvarlig for NTNU sitt Brussel-kontor.
Prorektor for forskning og innovasjon Toril Hernes er glad for at NTNU kan lede den nye europeiske vannalliansen. Elin Iversen / NTNU Høgskole inn i Senter for grunnforskning
Høgskolen i Østfold er tatt opp som medlem i CAS - Senter for grunnforskning.
— Jeg er svært stolt av at Høgskolen i Østfold har blitt tatt opp i dette fremragende fellesskapet, sier prorektor for forskning ved høgskolen Ellen-Marie Forsberg på høgskolens nettside.
Senteret har som mål å fremme fremragende og nysgjerrighetsdrevet forskning på tvers av samfunnsvitenskap, naturvitenskap og humaniora. Når høgskolen går inn i senteret kan deres forskere søke på midler senteret utlyser.
— Dette er en anerkjennelse av at HiØ har styrket seg betydelig på forskningssiden i løpet av de siste ti årene. Jeg håper vi skal se mange gode søknader fra HiØ-forskere og at dette fellesskapet skal bidra til å utvikle både oss og våre samarbeidspartnere, til samfunnets beste, sier Forsberg.
Senteret holder til i lokalene til Det Norske Videnskaps-Akademi.
Prorektor for forskning ved Høgskolen i Østfold, Ellen-Marie Forsberg, er stolt over høgskolen etter at de er tatt opp som medlemmer i Senter for grunnforskning. Skjalg Bøhmer Vold NHH får fornyet internasjonal akkreditering
Norges Handelshøyskole (NHH) har fått fornyet EQUIS-akkreditering for fem nye år.
European Quality Improvement System (EQUIS) er et internasjonalt akkrediteringssystem for handelshøyskoler. Systemet vurderer institusjonene på ti sentrale områder, blant annet ledelse, fagstab, forskning og studietilbud.
– EQUIS regnes som en av de mest betydningsfulle internasjonale akkrediteringene for handelshøyskoler. Reakkrediteringen er et kvalitetsstempel som bekrefter at NHH er blant verdens ledende handelshøyskoler, sier NHH-rektor Helge Thorbjørnsen i en sak på høgskolens nettsider.
Akkrediteringen er én av tre som kreves for såkalt «Triple Crown»-status. De to øvrige er britiske Association of MBAs og amerikanske Association to Advance Collegiate Schools of business. Rundt en prosent av verdens handelshøyskoler har slik status.
– Å beholde Triple Crown-statusen er svært viktig for NHH. Den bekrefter vår internasjonalt anerkjente kvalitet og gjør oss attraktive for studenter, ansatte og partnere, sier Thorbjørnsen.
Helge Thorbjørnsen, rektor ved NHH, er glad for ny akredittering fra EQUIS. Glenn Jensen Mangerøy
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!