— Selv ser jeg områder der jeg kunne ønske at jeg hadde handlet annerledes. Saken har likevel gitt meg grunnlag for å påstå at jeg ikke har handlet kritikkverdig i min håndtering av den tidligere varslingssaken og bekymringsmelding, sier rektor Curt Rice om en varslingsrapport mot han. Foto: Siri Øverland Eriksen

OsloMet-styret skal behandle varslingssak mot rektor Rice

Omvarslet rektor. Universitetsstyret skal behandle saken bak lukkede dører, dokumentene er unntatt offentlighet og rektors underordnede på OsloMet er erklært inhabile i en varslingssak mot rektor Curt Rice.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Styreleder ved OsloMet og medieprofessor ved Universitetet i Oslo, Trine Syvertsen, håndterer selv, sammen med advokater fra Storeng, Beck og Due Lund, styresak 23/19 på universitetsstyrets dagsorden for møtet i morgen, 8.mai: «Oppfølging av rapport om varsel om kritikkverdige forhold».

Khrono har bedt om innsyn i varslingsrapporten, men har ennå ikke fått avklart om rapporten vil bli offentlig, fordi det er universitetsstyret i sitt møte i morgen onsdag, som skal avgjøre om og hvordan den eventuelt skal offentliggjøres.

Grunnen er ifølge styreleder Trine Syvertsen at varslingssaken blant annet omhandler rektor ved OsloMet, Curt Rice, og hans håndtering av en varslingssak og bekymringsmelding.

Mener han ikke har gjort noe kritikkverdig

Etter det Khrono erfarer skal saken blant annet handle om rektors håndtering av en sak tilsvarende den Khrono skrev om i januar, der en ansatt tok med seg flere studenter på hyttetur og serverte vodka-shots og badet badstu, blant annet.

Rektor Curt Rice mener selv at han ikke har gjort noe kritikkverdig.

Jeg kan ikke gå inn på innholdet i saken før styret har tatt stilling til oppfølgingen av varslingsrapporten.

Trine Syvertsen

— Saken handler om en rapport om varsling om kritikkverdige forhold. Har du gjort noe kritikkverdig?

— Det er nettopp det som styret må ta stilling til og jeg forholder meg selvsagt til deres konklusjon og eventuelt ønsker om endringer fremover. Selv ser jeg områder der jeg kunne ønske at jeg hadde handlet annerledes. Saken har likevel gitt meg grunnlag for å påstå at jeg ikke har handlet kritikkverdig i min håndtering av den tidligere varslingssaken og bekymringsmelding, sier Rice.

Styreleder Syvertsen vil verken bekrefte eller avkrefte konklusjonen i varslingsrapporten.

— Jeg kan ikke gå inn på innholdet i saken før styret har tatt stilling til oppfølgingen av varslingsrapporten, sier hun.

Saken merket med «utsatt offentlighet»

Ifølge universitetsstyrets oversikt over sakspapirene er saken merket med «utsatt offentlighet» på grunn av interne saksforberedelse (offentleglova §14), som er grunnen til at innholdet i rapporten så langt er hemmeligstemplet.

Som følge av varslingen mot rektor mener de eksterne advokatene at også rektors underordnede er inhabile i saken.

— Rektors inhabilitet medfører at også underordnede vil være inhabile til å treffe avgjørelse i innsynssaker. Anbefalingen jeg har mottatt er at krav om innsyn i sakens dokumenter derfor må behandles av styret, idet jeg som styreleder ikke har fått selvstendig myndighet til å avgjøre krav om innsyn. Hvorvidt dette er en hensiktsmessig ordning er ett av flere forhold som må vurderes nærmere i kjølvannet av denne saken, skriver styreleder Syvertsen i en e-post til Khrono.

Innsynsekspert: — Tøv at rektors underordnede er inhabile

Tidligere leder i Norsk redaktørforening og forfatter av en rekke bøker om journalistikk og offentlighet, Nils E. Øy, er forundret over habilitetsvurderingene ved OsloMet i denne saken.

Et offentlig organ skal alltid være rede til å behandle enhver innsynssak, og denne ordningen kan ikke settes ut av funksjon på grunn av en inhabilitetssak som ikke har noe med innsyn å gjøre.

Nils E. Øy

— Dette var veldig spesielt og jeg har ikke vært borte i noe lignende før. Anførselen om at rektor er inhabil, er grei nok i saken om varsling, og det synes relevant at det får betydning for rektors behandling av innsynssaken også, sier Øy til Khrono og legger til:

— Men at rektors inhabilitet i varslingssaken skal gjøre alle rektors underordnede inhabile i innsynssaken må være tøv, etter mitt skjønn. Et offentlig organ skal alltid være rede til å behandle enhver innsynssak, og denne ordningen kan ikke settes ut av funksjon på grunn av en inhabilitetssak som ikke har noe med innsyn å gjøre, mener Øy.

Jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt er uenig med Øy når det gjelder habilitetsvurderingene.

— Det riktig at når tilsatt rektor er inhabil, er også alle underordnede inhabile. (Forvaltningsloven § 6, tredje avsnitt). Det gjelder bare det å treffe avgjørelse i saken, noe som betyr at bare styret kan gjøre det. Og «avgjørelse» må her antagelig også forstås slik at det omfatter det å avgi innstilling til styret, som jo er en form for «sluttført saksbehandling». Styret må da ta ansvar for å sørge for en forsvarlig saksforberedelse før det behandler saken, sier Bernt, som mener at dette er ivaretatt med en egen varslingsnemnd ledet av ekstern advokat. Nemnda er ikke en del av OsloMets egen administrasjon, og dermed ikke underlagt rektor.

— Men det betyr at at innstillingen fra denne heller ikke kan anses som et «dokument som organet har utarbeidd for si eiga interne saksførebuing», slik det må være for at det skal kunne unntas fra innsyn etter regelen i Offentleglova § 14.

Bernt mener også at styret selv må ta stilling til sladding, men at dette må skje på grunnlag av en kompetent faglig vurdering fra advokat eller annen jurist. I denne sammenheng vil det i praksis etter alt å dømme bare være spørsmål om sladding av opplysninger som er taushetspliktbelagt som «personlige forhold» etter Forvaltningsloven § 13, sier Bernt.

Her er det et poeng at opplysninger eller påstander om klanderverdig forhold fra rektors side i tjenesten, ikke går inn under slik taushetsplikt, bare opplysninger om hans personlige - private - forhold.

Jan Fridthjof Bernt

— Her er det et poeng at opplysninger eller påstander om klanderverdig forhold fra rektor side i tjenesten, ikke går inn under slik taushetsplikt, bare opplysninger om hans personlige — private — forhold. Dette ble slått fast i Moxnes-dommen i Oslo tingrett for et år eller to siden.

Også medlem i varslingsnemnda er inhabil

Varslingsnemnda ved OsloMet består av tre medlemmer, advokat Lill Egeland fra advokatselskapet Simonsen Vogt Wig, Stig Holen fra Høgskolen i Innlandet og hovedverneombud ved OsloMet, Marthe Eikum Tang. Sekretær for nemnda er direktør for rektors stabsenhet for internrevisjon, Tore Dæhlin.

Hovedverneombud Marthe Eikum-Tang er medlem i varslingsnemnda på OsloMet, men hun har ikke deltatt i behandlingene av varslingssaken mot rektor Rice.

— Hvorfor har ikke du vært med i behandlingen?

— Jeg har vært inne som vitne i saken, og er derfor inhabil i håndteringen av varslingen, forklarer Eikum-Tang, som ikke ønsker å kommentere saken ytterligere.

Det har ikke lykkes Khrono få kontakt med Tore Dæhlin og advokat Egeland i nemnda.

Curt Rice: — En lærerik prosess

Rektor Curt Rice bekrefter overfor Khrono at det skal behandles en varslingssak mot ham.

— Dette har vært en lærerik prosess. Og jeg er fornøyd med at ansatte føler at de kan varsle også når det gjelder rektor. Det ligger gode forslag til læring i denne saken, sier Rice.

— Hva kan du/dere lære av saken?

— Dette finner jeg ikke naturlig å kommentere i forkant av styrets behandling.

— I varslingssaker skal man være opptatt av varsleren og verne om varslerne. Har du snakket med varsleren?

— Jeg er inhabil i saken. Det er da styret som har ansvaret for å følge opp varsleren, sier Rice til Khrono.

Khrono har ikke lyktes å komme i kontakt med varsleren.

Saken om varslingsrapporten mot Curt Rice står som første punkt på dagsorden ved OsloMets styremøte i morgen, onsdag. Saken er lukket, men Khrono vil streame de åpne delene av møtet.

Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Nytt nordisk samarbeid om helse og bærekraft

    Joar Hystad

    Senter for grunnforskning (CAS) har sammen med syv andre institutter for grunnforskning i Danmark, Sverige og Finland nå lansert et nytt tverrfaglig program for forskere tidlig i karrieren.

    Det skriver CAS i en pressemelding.

    Programmet er støttet av Novo Nordisk Fonden og vil tilby 20 to-årige fellowships innen helse og bærekraft over de neste seks årene.

    — Den nordiske regionen er allerede globalt kjent for sin forskning, innovasjon og sitt samfunnsengasjement innen helse og bærekraft. Med dette nye programmet ønsker vi å styrke disse områdene ytterligere, uttaler direktør ved CAS, Camilla Serck-Hanssen, i pressemeldingen.

    Camilla Serck-Hanssen.
  • Nesten fire av fem oslostudenter er bekymret for krig

    Joar Hystad

    Nye tall viser at over tre av fire oslostudenter er redde for at Norge blir involvert i krig innen de neste fem årene.

    Det kommer fram i en undersøkelse som Sentio har gjennomført på oppdrag for Universitas.

    78 prosent av studentene svarer at de er svært, ganske eller litt bekymret for krig. 21 prosent svarer at de ikke er bekymret, mens 1 prosent svarer at de ikke vet, skriver Universitas i sin omtale av undersøkelsen.

    Også tall fra Norad viser en liknende frykt generelt i befolkningen. Tre av fire nordmenn er bekymret for krig og konflikt, ifølge en undersøkelse fra januar.

    Kadetter fra Krigsskolen under en øvelse på Rena. Bildet er ment som et illustrasjonsfoto.
  • Vil bygge gigantarena til flere milliarder kroner

    Joar Hystad

    Styret ved Miami University i Ohio har godkjent byggingen av en ny basketballarena på campus med en anslått kostnad på 242 millioner dollar, rundt 2,3 milliarder norske kroner etter dagens kurs.

    Det melder flere amerikanske medier.

    Den nye arenaen skal bygges på Cook Field-området og er planlagt ferdigstilt til starten av idrettssesongen høsten 2028. Arenaen skal erstatte dagens arena, som ble åpnet i 1968, men som nå har blitt for liten.

    Universitetsstyret har godkjent en total ramme på opptil 281 millioner dollar for å dekke bygging og tilknyttede kostnader. Finansieringen skal blant annet komme gjennom donasjoner.

    Den planlagte arenaen skal fungere som et flerbruksanlegg for både idrett og arrangementer. Prosjektet har møtt kritikk fra enkelte studenter og interessegrupper som mener universitetet heller burde prioritere akademiske satsinger.

    Slik skal den nye arenaen se ut.
  • Får pris for forskning på dråper og bobler

    Njord V. Svendsen

    Førsteamanuensis Nadia Shardt ved NTNU får prisen for yngre forskere 2026 fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).

    Shardt mottar prisen for sin nyskapende og internasjonalt anerkjente forskning på dråper og bobler i kolloidsystemer, forskning som har betydning både for grunnleggende naturvitenskap og for industrielle og miljømessige anvendelser, melder DKNVS. Forskningen er publisert i ledende internasjonale tidsskrifter, og hun har mottatt flere prestisjefylte priser og stipender, blant annet fra ETH og NSERC.

    Ifølge prisjuryen kombinerer Shardt vitenskapelig originalitet med tydelig prosjektledelse og evne til å løfte forskning fra laboratoriet til praktiske anvendelser. Prisen er på 75 000 kroner og gis til en yngre forsker i Trøndelag som har utmerket seg med høy vitenskapelig kvalitet og selvstendig forskningsinnsats.

  • Første disputas på eget program i Østfold

    Hege Larsen

    I 2022 fikk Høgskolen i Østfold akkreditert sitt første egne doktorgradsprogram, «Digitalisering og samfunn». Tirsdag 3. mars gjennomføres første disputas på programmet.

    Disputasen foregår ved høgskolens campus i Halden, der kandidaten Arianna Sica forsvarer doktorgradsavhandlingen «The ethics of emotionally intelligent social robots.»

    — Med dette markeres et viktig steg i utviklingen av høyere utdanning og forskning i Østfold – og et tydelig bevis på at regionen nå har etablert fagmiljøer med tilstrekkelig bredde, dybde og kvalitet til å utdanne forskere på doktorgradsnivå, skriver rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen og spesialrådgiver og professor Geir Afdal i et innlegg på høgskolens nettsider.

    Arianna Sica er den første som disputerer på Høgskolen i Østfolds doktorgradsprogram.
  • NTNU har fått ny HR-direktør

    Joar Hystad

    Ros-Mari Berre (52) er ansatt som ny HR- og HMS-direktør ved NTNU.

    Det skriver Universitetsavisa (UA).

    Berre kommer fra Trondheim og er i dag kommunalsjef for barn og unge i Malvik kommune. Hun var en av i alt 17 søkere til stillingen som blir ledig når Arne Kr. Hestnes går av med pensjon i vår.

    — Jeg gleder meg til å bli godt kjent med organisasjonen og alle de dyktige medarbeiderne som hver dag skaper kunnskap, sier Berre i en kommentar gjengitt på Innsida, ifølge UA.

    NTNU, her representert ved Dragvoll, har fått ny HR-direktør.
  • Aasland har fått ny politisk rådgiver

    Joar Hystad

    Ada Camilla Lassen-Urdahl blir ny politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

    Det skriver Alltinget.

    Lassen-Urdahl, som de siste årene har jobbet som internasjonal rådgiver i AUF, overtar stillingen etter Munir Osman Humed Jaber.

    Lassen-Urdahl sitter i fylkestinget for Arbeiderpartiet i Vestfold og i kommunestyret i Færder. Hun har en bachelorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.

    Ada Camilla Lassen-Urdahl har fått jobb som politisk rådgiver for Sigrun Aasland.
  • Digital Ibsen-master ved UiO

    Njord V. Svendsen

    Senter for Ibsen-studier ved UiO startar hausten 2026 eit nytt, heildigitalt masterprogram: Ibsen studies online. Programmet kjem i tillegg til den etablerte engelskspråklege masteren, som tek opp 15 studentar årleg. Det digitale tilbodet skal ta opp ti studentar, skriv Uniforum.

    Undervisningsopplegget blir omtalt som asynkront, som vil seie at studentane sjølv kan velje når dei vil følgje forelesingar og løyse oppgåver. Der er ingen fellessamlingar, og Ibsen-masteren kan dermed takast heilt utan å besøke Universitetet i Oslo.

    Studiet er gratis for studentar frå EU og EØS, medan studieavgifta for studentar utanfor området blir om lag 130 000 kroner årleg – rundt 70 000 kroner mindre enn den campusbaserte masteren. Senteret håpar det digitale tilbodet vil nå nye studentgrupper, også lærarar som ønskjer vidareutdanning.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS