8 varslingssaker til 2,7 mill.

Fra 2013-2016 har Varslingsnemnda ved Høgskolen i Oslo og Akershus sluttbehandlet åtte saker. Sju saker der ansatte har varslet om kritikkverdige forhold ved høgskolen, og én sak der en student har varslet om kritikkverdige forhold under praksistiden sin i en barnehage.

Et flertall av sakene handler om trakassering, mobbing og dårlig ledelse. Samtlige fakulteter ved høgskolen har hatt sine varslingssaker, og det samme har en avdeling sentralt i fellesadministrasjonen.

Khrono har fått innsyn i anonymiserte sluttrapporter fra høgskolens varslingsnemnd via Felles klagenemnd i staten, som overprøvde høgskolens avslag om innsyn i rapportene.

Belsom-saken var HiOAs første

Den første varslingssaken ved Høgskolen i Oslo og Akershus, etter fusjonen i 2011, ble kjent i august 2013, gjennom Khrono.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Førsteamanuensis Einar Belsom (bildet over) fikk medhold i nemnda om at høgskolen praktiserte feil karaktersetting ved eksamenssenur og at høgskolen hadde hindret Belsom i hans akademiske frihet og ytringsfrihet. Høgskolens daværende ledelse, og til slutt høgskolestyret, valgte å sette nemndas konklusjon til side.

Les også: HiOA-ledelsen setter rapport fra Varslingsnemnda til side

Det var Alexandra Bech Gjørv, nå direktør i Sintef, men dengang advokat ved advokatkontoret Hjort, som ledet høgskolens varslingsnemnd i denne saken fordi Camilla Selman som vanligvis gjør det, var inhabil. Ifølge en oversikt over honorar og utbetalinger til Varslingsnemnda mottok Bech Gjørv 277.000 kroner for denne jobben.

Psykolog Stig Holen, som jobber ved Høgskolen i Innlandet har via sitt enkeltpersonsforetak Undervisningskonsultasjon mottatt 325.000 kroner i honorarer for arbeid i Varslingsnemnda fra mars 2014 til april 2016.

Før den tid var psykolog Audun Bredrup Petersen fra bedriftshelsetjenesten Stamina medlem av nemnda, sammen med hovedverneombudet ved HiOA.

Ingen flere journalført før 2016

Siden Belsom-saken i 2013 og fram til 2016 har ingen av nemndas sluttrapporter blitt arkivert, eller ført inn i den offentlige postjournalen. Innsyn i og kjennskap til sakene, har derfor ikke vært mulig for andre enn de involverte

Først rett før sommerferien i 2016 ble en bunke på seks sluttrapporter fra nemnda journalført, en av dem var blant annet en sak fra tidligere Høgskolen i Oslo fra så langt tilbake som 2010.

Khrono fikk avslag på innsyn i samtlige rapporter hos HiOA. Etter en anke innvilget Felles klagenemnd delvis innsyn i samtlige sluttrapporter (d.v.s. at rapportene har blitt anonymisert/sladdet for personopplysninger. Red.mrk).

Underveis mens Khrono har har jobbet med disse sakene ble det også klart at det hadde vært sluttbehandlet ytterligere to varslingssaker ved høgskolen. Samlet var det dermed snakk om åtte saker (inkl. den fra 2010), der sju av dem var fra perioden 2013-2016. Hvis man i tillegg inkluderer Belsom-saken fra 2013, som er kjent fra før, blir det ni.

Ulik praksis

Khrono har kartlagt antall varslingssaker ved alle universitetene og de to største høgskolene i landet og det viser seg at praksis for både håndtering og rapportering av antall saker er høyst ulik.

Flere vet ikke hvor mange saker de har hatt, om noen. Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus er så langt de som har rapportert om flest saker fra ansatte, med henholdsvis 8 og 7 saker siste fem år. I tillegg fører UiO oversikt over studentvarsler også, og disse var 56 i perioden, mens det på HiOa var én studentsak.

Les også: Ulik praksis for varsling av kritikkverdige forhold

— Vil lære av sakene

HR-direktør ved HiOA, Geir Haugstveit, har ingen formening om hvorvidt høgskolen har mange varslingssaker.

— Om det er mange saker eller ikke, er ikke godt å si. Vi har ikke så mye sammenligningsgrunnlag. Det er ingen høy terskel for hva som er en varslingssak hos oss. Ideelt sett kunne en jo ønske at det ikke var nødvendig å få varslingssaker, sier Haugstveit, og fortsetter:

— Vi er opptatt av å lære av sakene og har fått på plass rutiner for konflikthåndtering som gjør at en kan ta tak i sakene før de utvikler seg til varslingssaker. Dette er inkludert i lederopplæringen, og tjenestemannsorganisasjoner, verneombud og HR-medarbeidere har fått opplæring slik at de eventuelt kan bistå, sier HR-direktøren til Khrono.

Under forrige rektorat

De fleste varslingssakene fant sted under det forrige rektoratet og daværende administrative ledelse, men to av sakene har blitt avsluttet under dagens rektorat, altså etter august 2015.

Tidligere var det HMS-seksjonen som var sekretariat for varslingssaker, men med det nye rektoratet er dette ansvaret overført til internrevisjonen ved høgskolen.

Dette er HiOA-sakene fra 2013-2016

Det dreier seg om henholdsvis to saker på Fakultet for helsefag, to saker på Fakultet for teknologi, kunst og design, samt en sak sentralt i fellesadministrasjonen.

Medberegnet Belsom-saken, som allerede var kjent, har daværende Fakultet for samfunnsfag hatt tre saker, mens Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier kun har hatt én sak, og den var på barnehagelærerutdanningen der en student varslet om det han mente var seksuell trakassering i praksisperioden.

Her er sakene:

Trakassert av leder

En varsler mener seg trakassert av sin leder. Vedkommende varslet ledelsen ved fakultetet om dette allerede i 2011, men i 2013 har hun ennå ikke fått noen tilbakemelding på varselet, og kontakter Varslingsnemnda. Nemnda slår i sin sluttrapport fast at de forstår at vedkommende har «opplevd seg trakassert» av en leder, men konkluderer likevel med at det ikke har forekommet trakassering, objektivt sett.

Nemnda ber likevel ledelsen ved høgskolen om å bedre lederopplæringen, gi klarere tilbakemeldinger i varslingssaker, klargjøre varslingsrutinene, kartlegge arbeidsmiljøet ved det gjeldende instituttet samt følge opp varsleren.

Nemnda skriver at de er i usikre på om vedkommende varsler har «meningsfulle arbeidsoppgaver og et arbeidsmiljø som virker helsefremmende.»

Mobbet av kollega

En ansatt henvendte seg til Varslingsnemnda i desember 2014 om at hun opplevde at hun ble mobbet, trakassert og diskriminert av en kollega.

Ifølge den sterkt sladdede sluttrapporten fra nemnda, datert 18. juni 2015, går konflikten ut på at varsleren ble satt til å blant annet se til studenter som arbeidet på et verksted, men uten kompetanse til å veilede studentene eller mulighet til å bruke sin egen pc.

Varsleren sier hun opplever det som svært utilfredsstillende for seg selv og kostnadskrevende for utdanningen. Kollegaen skal også ha tatt bilder av varsleren der, noe hun opplevde som krenkende.

Nemnda skriver i rapporten at alle de har snakket med i forbindelse med saken, har sagt at det er «svært dårlig psykososialt arbeidsmiljø ved utdanningen». Varsleren sier til nemnda at hun ønsker å «utvikle faget og undervise i nye metoder» og at det skaper friksjon mellom henne og kollegene, og det tror nemnda henne på.

Nemnda konkluderer med at det ikke har forekommet trakassering, men at varselet er et resultat av en lang konflikt. Nemnda mener heller ikke at det har forekommet trakassering eller diskriminering i saken, men kommer med en rekke råd for å bedre arbeidsmiljøet, blant annet at instituttleders legitimitet må styrkes i noe de oppfatter som «en kjølig organisasjonskultur med skjult maktutøvelse» og der de som har jobbet lengst utøver mye «skjult makt» og bestemmer mye selv om de ikke har formell myndighet til det. Nemnda etterlyser også kjøreregler for kommunikasjon og oppførsel og anbefaler bruk av ekstern kompetanse til å veilede ledelsen.

Trakassert av dekan m.fl.

Høsten 2014 meldte en mannlig varsler om at han mente seg trakassert av dekan, fakultetsdirektør og instituttleder der han arbeidet. Det kommer fram i en annen sterkt sladdet sluttrapport. Varsleren er provosert av at ledelsen har skåret ned på hans tid til tillitsvalgtarbeid, i tillegg til en konflikt med med instituttleder som ved to anledninger har ført til «munnhuggeri», samt at det har vært diskusjoner om varslers arbeidsplan og en rekke andre saker.

Det er snakk om en lang konflikt, som faktisk fortsatt pågår i den forstand at varsleren mener seg plassert på «tørkeloftet» og er fratatt undervisningsoppgaver og har fått kontor langt unna kollegene sine. I tillegg til den sterkt sladdede versjonen av Varslingsnemndas rapport har

Varslingsnemnda har ikke tatt stilling til alle anklagene fra varsleren. Nemnda konkluderer til slutt med at varsleren ikke har blitt trakassert, ettersom «arbeidsgiversiden ikke har hatt en atferd som objektivt sett kan karakteriseres som uakseptabel».

Urettmessig anklaget for lovbrudd

I en annen varslingssak er det noen mellomledere som mener at de har blitt urettmessig anklaget for å være blant de ansvarlige for lovbrudd i en uttalelse som daværende direktører kom med i et intervju i Khrono.

Årsaken skal være at direktørene som uttalte seg i avisen ikke presiserte at varslerne ikke var blant de som var mistenkt for lovbrudd i saken. Varslerne mener at de som følge av saken i Khrono har lidd overlast og fått hindret sin videre karriere på grunn av direktørenes uttalelser i avisen.

I denne saken, sluttført rett før sommerferien 2015, besluttet leder og sekretær for nemnda å bare basere utredningen sin på skriftlig svar fra dem det varsles om, uten å intervjue de involverte i saken.

Nemnda mener at dersom direktørene har uttalt det de er gjengitt på i Khrono, så har de opptrådt kritikkverdig.

Ifølge sin skriftlige redegjørelse til nemnda sier direktørene at de ikke har ment å fremstille saken slik den framkommer i Khrono og at de ikke kunne vite hvordan avisen ville framstille saken etter intervjuet. Nemnda har dermed kommet fram til at de sentrale direktørene ikke har ment å framstille mellomlederne som ansvarlige for lovbrudd, og mener dermed at direktørene ikke kan klandres for uttalelsene.

Nemnda råder lederne til å be Khrono om å rette/presisere uttalelsene deres.

(Khrono har ikke på noe tidspunkt blitt kontaktet av noen om denne saken, og har ikke kjent til at saken har eksistert før vi halvannet år etter at den pågikk fikk delvis innsyn i sluttrapporten fra nemnda. Khronos redaktør har nå sendt brev til Varslingsnemnda og dokumentert at samtlige direktører som ble intervjuet i saken har godkjent de aktuelle formuleringene og sitatene før saken ble publisert, og bedt nemnda orientere de anonymiserte varslerne om dette. Red.mrk)

Khrono har bedt om kommentar av en av direktørene det varsles om. Vedkommende mener å ikke huske saken.

Brøt retningslinjer for konflikthåndtering

En rådgiver ved HiOA mener at hun har blitt dårlig behandlet etter at hun fikk en klage rettet mot seg. Klagen ble framsatt som et «akutt arbeidsmiljøproblem». Noe kollegaer av henne mente blant annet at hun ofte kom med «nedlatende eller ufine kommentarer», og at hun «kjeftet dem opp» heller enn å gi positive tilbakemeldinger.

Etter noen møter for å finne ut hva som hadde skjedd, konkluderte ledelsen lokalt i avdelingen at virkelighetsoppfatningene sprikte såpass at det var nødvendig med en faktaundersøkelse.

Varsleren klager på at det i denne prosessen har forekommet flere brudd på høgskolens retningslinjer for konflikthåndtering. Blant annet ble det ikke ført referat fra møter hvor det skulle føres referat, og det ble ikke gjort gode nok forsøk på å løse konflikten.

Nemnda gir varsleren medhold, og er enig i at det burde blitt gjort mer for å forsøke å løse konflikten, i tillegg til at de gir varsler rett i at det forekom flere brudd på HiOAs retningslinjer. Blant annet fikk hun ikke vite konkret hva klagen gikk ut på før hun selv skulle intervjues i saken.

Nemnda trekker også fram at det kunne stilles spørsmål ved habiliteten til de som gjennomførte faktaundersøkelsen.

Nemnda mener det er «ganske klart at det er behov for ytterligere opplæring i retningslinjene for konflikthåndtering, samt annet beslektet regelverk», og den anbefaler at retningslinjene gjennomgås.

Dette er en av sakene som er sluttført under dagens rektorat.

Trakassering og dårlig ledelse

Det siste varselet som nemnda sluttbehandlet i 2016, handler om trakassering og uansvarlig ledelse fra en dekan og en tidligere instituttleder.

Varsleren krever blant annet at «høgskolen må sørge for at verken dekan eller tidligere instituttleder får utøve lederfunksjoner/ha arbeidsgiveransvar». Ifølge rapporten fra nemnda er varselet på nesten 300 sider. Khrono har ikke tilgang på varslene selv, kun nemndas beskrivelser av dem.

Varsleren mener blant mye annet at han ble fratatt ansvar for forskjellige kurs og eksamener, og at han har blitt holdt utenfor viktige prosesser. Nemnda sier at den ser at flere av eksemplene varsler gir på trakassering kan være irriterende, men at de likevel ikke kan se at varsleren har blitt trakassert.

Nemnda mener også at saken er av begrenset betydning, blant annet fordi «ingen av de to personene varselet er rettet mot vil i den nærmeste fremtid fungere som ledere ved høgskolen».

Nemnda mener heller ikke at de kan se at det er utøvd uansvarlig ledelse.

De er likevel enige i at skoleringen av ledelsen bør styrkes, og at ledere ved høgskolen må «gis (ytterligere) opplæring i håndtering av konflikter og vanskelige personalsaker».

Seksuell trakassering i praksis

Studentvarslingssaken har Khrono allerede omtalt. Den handler om en student som mener han ble seksuelt trakassert under sin praksisperiode i en barnehage.

Les også: Student: Ble seksuelt trakassert i praksisperioden

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Khrono har tidligere skrevet flere saker om varsling. I en av dem hevder ytringsfrihetsadvokat at dårlig håndtering av varslingssaker truer ytringsfriheten.

Les også: Varslingsregler kan hemme ytringsfriheten

— Ytringsfrihetsadvokat Vidar Strømme mener at en varslingsnemnd kan fungere som en «lynavleder» og ta unna for vanskelige saker som ledelsen burde håndtert selv, er du enig i dette, HR-direktør Haugstveit?

— Vi prøver å håndtere de fleste sakene på så lavt nivå i organisasjonen som mulig. Jeg tenker at å få saken behandlet i en egen nemnd, er en garanti for at folk som er oppi det får behandlet saken sin på en skikkelig og ordentlig måte, når det ikke er mulig å løse det innenfor linjeorganisasjonen.

Varslere skal få tilbakemelding

Ifølge Haugstveit er det slik at nemnda tar stilling til et hovedspørsmål, før den presenterer saken for rektor.

— Rektor tar stilling til konklusjonen og rådene fra nemnda før konklusjonen og eventuelle krav til tiltak og oppfølging blir sendt til den delen av virksomheten som varslingen gjelder.

— Men får varslerne vite hvilke tiltak dere har satt i verk for å eventuelt følge rådene til nemnda, eller om dere velger å ikke følge rådene?

— Det gis også en tilbakemelding til varslerne om konklusjonene, så er det opp til linja å følge opp og gi en tilbakemelding. Det er jo også viktig at vi har evnen til å legge disse sakene bak oss og normalisere situasjonen både for de som varsler og de det varsles om, sier HR-direktør Haugstveit.

HiOA har hatt varslingsnemnd siden starten i 2011, etter at de fulgte prinsippet som ekstern nemnd slik Høgskolen i Oslo hadde praktiserte siden 2009. Dengang oppnevnte HiO den første Varslingsnemnda ledet av advokat Anette Selmer.