HiOA-ledelsen setter rapport fra Varslingsnemnda til side

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) fikk sin første varslersak på bordet i sommer, og HiOAs styre skal behandle saken i sitt møte tirsdag 22.oktober. 

Et av de mest sentrale punktene i varslersaken er om det er sensorene eller datasystemet Felles studentsystem (FS) som skal fastsette endelig sluttkarakter ved eksamen. 

Administrasjon, instituttleder og dekan overprøvde sensorenes karaktervedtak. 20 av studentene fikk en annen hovedkarakter på eksamen enn den sensorene hadde gitt dem. Dette skjedde ved at delkarakterer fra sensorene ble plottet inn i det studieadministrative verktøyet FS, og hovedkarakter ble fastsatt i FS.

Varsler fikk medhold

Varslingsnemnda ved HiOA, som var ledet av 22. julikommisjonens leder Alexandra Bech Gjørv, ga varsleren og sensor Einar Belsom medhold i at det er sensorene og ikke det administrative systemet FS som skal fastsette sluttkarakter.

(Alexandra Bech Gjørv. FOTO: Siri Juell Rasmussen)

Varslingsnemnda mener at «…det var kritikkverdig av høgskolen å utferdige vitnemål med annen karakter i emnet Managerial Accouting enn den sensorene hadde vedtatt…».

Videre skriver varslingsnemnda at etter deres syn «…viser vitnemålene i dag en annen karakter enn hva sensurvedtaket egentlig gikk ut på. Etter vår oppfatning må høgskoledirektøren ta initiativ til å rette opp denne feilen». Som en følge av administrasjonens omgjøring fikk 18 studenter dårligere karakter og to studenter fikk bedre karakter enn det Belsom og den eksterne sensoren hadde gitt.  

Høgskoledirektøren vil ikke følge nemnda

I sakspapirene fra høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø til høgskolestyret kommer det fram at hun ikke vil ta initiativ til å rette opp feilen slik Varslingsnemnda ber om. Tvertimot skriver hun at «Studentene har fått behandling i tråd med gjeldende regelverk og det er ikke nødvendig med ytterligere tiltak i denne saken».

I sakspapirene til styret slår hun videre fast at «Kunnskapsdepartementet har forvaltningsansvaret for universitets- og høyskoleloven (uhl), herunder ansvaret for tolkning av uhl. Kunnskapsdepartementets tolkning går foran andre juridiske betenkninger, herunder varslingsnemndas tolkning av bestemmelser i uhl».

Videre heter det at «Kunnskapsdepartementet støtter høgskolens praktisering og forståelse av regelverket. Varslingsnemnda bygger sine vurderinger på feil juridisk grunnlag, og forslag til tiltak og konklusjoner kan derfor ikke legges til grunn når det gjelder høgskolens praktisering av karakterfastsetting mv». (vår utheving. red.)

Brevet til departementet

Høgskolen sendte i august i år brev til Kunnskapsdepartementet hvor de stilte spørsmål rundt praktisering av sensur. I brevet som har overskriften «Spørsmål om praktisering av sensur» stilles det tre konkrete spørsmål om praktisering av sensur: 

1. Er delevaluering, der delvurderinger gis bokstavkarakter og disse legges sammen i FS til den karakteren for emnet som fremgår av vitnemålet, en lovlig metode for karakterfastsetting?
2. Dersom en slik fremgangsmåte er tillatt, må det da eksplisitt stå i emneplanene at karakterene er matematisk utregnet, eller er det tilstrekkelig at det fremgår klart av emneplanene at det er selvstendige deler som sensureres og hvordan disse vektes?
3. Er bestemmelsene i emneplanene, med unntak av selve den faglige vurderingen, bindende for sensor?

(Disse tre punktene er slik departementet beskriver HiOAs spørsmål i sitt svarbrev og er således det de har svart på. red.mrk)

Departementet fikk ikke varslings-info

I brevet til departementet har ikke høgskolen informert om at uenigheten kommer fram via en varslersak, de har også i brevet unnlatt å informere om de juridiske betraktningene og konklusjonene som Varslingsnemnda har kommet fram til og Varslingsnemndas rapport er ikke med som vedlegg til brevet. 

Det eneste som skrives i brevet til departementet om bakgrunnen for henvendelsen er:

«I en juridisk betenkning, i forbindelse med klage over formelle feil ved eksamen, er det blitt stilt spørsmål til Høgskolen i Oslo og Akershus praktiseringen av sensur mv.»

Khrono har flere ganger bedt høgskoledirektør Wedø bekrefte, eller avkrefte, at HiOA ikke har sendt over Varslingsnemndas rapport, men hun har ikke svart. Rapporten ligger ikke som vedlegg til brevet og heller ikke i postlistene forøvrig.

Departementets saksbehandler, Karin Helle, bekrefter overfor Khrono i en epost at det ikke har vært noen formell dialog med HiOA om saken utover spørsmål om tolkning av reglene om sensur, men hun hevder samtidig at departementet er orientert om konklusjonene i varslingsnemndas rapport. Det har ikke lykkes Khrono å finne ut av på hvilken måte departementet har blitt orientert. 

Styremedlem reagerer

Professor Ragnar Audunson, som er styrerepresentant i høgskolestyret og representerer de vitenskapelig tilsatte reagerer på den manglende informasjonen til departementet. 

— Hele saken bærer preg av en meget formalistisk saksbehandling fra HiOAs side. Og dersom det er riktig at de ikke har informert departementet om de juridiske vurderingene til Varslingsnemnda og Alexandra Bech Gjørv, og heller ikke har lagt ved Varslingsnemndas rapport i brevet, må det være en grov saksbehandlingsfeil, sier Audunson til Khrono.

Han har måttet melde forfall til møtet tirsdag 22.oktober, og sier at han på det nåværende tidspunktet ikke har sterke synspunkter på om styret bør gå inn og endre karaktervedtaket som høgskolen har gjort rent administrativt via FS. 

— Men jeg er enig med Varslingsnemnda i at det er sensorene - og ingen andre - som skal ha det siste ordet når det gjelder sensur og karakterfastsetting, sier Audunson. 

Khrono er også gjort kjent med at det er sendt ut et ekstra sakskart - et såkalt b-kart til styrets medlemmer over saker som er unntatt offentlighet. En meldesak om varslersaken ved Fakultet for samfunnsfag er meldt som orienteringssak på møtet 22.oktober. Listen over hvilke saker som skal behandles på det såkalte b-kartet er ikke lagt ut offentlig.

Audunson mener at mest mulig av varslersaken bør ha åpen behandling i styremøtet. 

— Det kan vel godt være at deler av saken berører personlige forhold og kan bergunne lukket behandling, men akkurat det som har å gjøre med ansattes ytrigsfrihet og det Gjørv sier om det, synes jeg – på samme måte som karakterfastsettelsen – kunne vært skilt ut og behandlet i åpent møte. Det tror jeg hadde vært en klar fordel, sier Audunson.

Reagerte i august

Varsleren selv, Einar Belsom (bildet under), sa da Khrono første gang omtalte departementets svarbrev at han stusset over spørsmålene som HiOA hadde sendt departementet. 

— Departementet er ikke gitt anledning til å diskutere sakens kjerne. Hvis HiOA f.eks. hadde spurt i brevet om det er riktig at de beste studentene kan få dårligere karakter enn de svakere studentene ved bruk av datasystemet, så kan det være at man hadde fått et annet svar. Jeg vet ikke om det er bevisst eller ubevisst at de ikke har spurt om det vi egentlig er uenige om her, sa Belsom den gangen. 

— Nå er det endt opp i at departementet har svart på selvfølgeligheter, for eksempel at studentene skal vite på forhånd hvordan sensuren skal foregå. Ved den aktuelle eksamen på HiOA som det her er snakk om var ikke dette opplyst i emneplanen, den sier rett og slett ikke noen klart om det, men jeg er selvfølgelig enig i at det burde den gjøre, sa Belsom - og som da vil at den skal si at det er sensor som skal fastsette sluttkarakterene - ikke et datasystem.

Kommenterer ikke innholdet