Ulik praksis for varsling av kritikkverdige forhold

PublisertMandag, 30. januar 2017 - 6:15-OppdatertMandag, 6. februar 2017 - 14:29
Universitetet i Oslo skiller seg ut med å behandle varslingssaker fra studenter på samme måte som fra ansatte, derfor har direktør Gunn-Elin Aa Bjørneboe ved UiO hatt over 60 varslingssaker de siste tre årene.
Varsling. Landets institusjoner for høyere utdanning har sprikende praksis for varsling av kritikkverdige forhold, og mangler oversikt over antall saker. Rapportert antall varierer fra 0-8 varslingssaker fra ansatte de siste fem årene.

Ved landets åtte universiteter samt de to største høgskolene, Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), varierer antall varslersaker de siste fire-fem årene fra 0 til over 60, hvis man også tar med studentsaker.

Nesten ingen har en lett tilgjengelig og fullstendig oversikt over hvor mange, eller om noen, har varslet om kritikkverdige forhold ved arbeidsplassen sin ved de 10 høyere utdanningsinstitusjonene som er spurt. Enkelte har brukt flere uker på å besvare Khronos henvendelser om å få en oversikt over tallet på varslingssaker.

Noen vet ikke hvor mange varslingssaker de har hatt. Blant årsakene er forskjellige definisjoner av varsling, samt at fusjoner har ført til manglende historie og oversikt. Utdanningsinstitusjonene har også varierende praksis for varsling og oppfølging. For eksempel om hvorvidt de registrerer varsler fra studenter eller ikke.

UiA og HSN vet ikke

Høgskolen i Oslo og Akershus, samt Universitetet i Oslo er blant de som har best oversikt over varslingssaker, og topper dermed den ufullstendige lista over hvem som har flest.

Verken Universitetet i Agder eller Høgskolen i Sørøst-Norge har klart å finne ut hvor mange varslingssaker de har hatt de siste fem årene, og det samme gjelder landets største universitet, NTNU. I Agder vet man rett og slett ikke, i Sørøst-Norge husker personaldirektøren to varslingssaker, mens NTNU har «minst to», men det er etter at kun tre av åtte fakulteter har svart, så det kan være flere.

Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Nord universitet har de ingen varslingssaker de siste årene (ved Nord gjelder oversikten kun tidligere Universitetet i Nordland før fusjonen).

Flere studentsaker ved UiO

Universitetet i Oslo skiller seg ut ved å ha spesielt mange studentvarslingssaker. 56 i løpet av tre år, i tillegg til åtte varslingssaker fra ansatte fra 2012 til 2015. Tallene for 2016 er ifølge personaldirektør Irene Sandlie ikke tilgjengelige før i februar.

Universitetet i Oslo har en egen digital varslingstjeneste, kalt Si fra, der alvorlige saker fra studenter kommer inn på det som karakteriseres som «rød linje».

—  Universitetet i Oslo har felles prosedyre for behandling av varsel om alvorlige kritikkverdige forhold fra studenter og ansatte ved UiO, sier personaldirektør Sandlie.

Også universitetsdirektør Gunn-Elin Aa Bjørneboe sier at UiO er opptatt av helse, miljø og sikkerhet:

— UiO har høyt fokus på helse, miljø og sikkerhet (HMS) for å ivareta et godt arbeids- og læringsmiljø. Det er også viktig for oss å følge opp sakene vi får inn på en god måte, sier universitetsdirektør Gunn-Elin Aa Bjørneboe.

Khrono har bedt om innsyn i noen av sakene som er kommet inn som varslingssaker via Si fra-systemet ved UiO, men dokumentene er så sterkt sladdet at det nesten ikke er mulig å vite hva saken handler om. Overskriftene er blant annet trakassering og diskriminering.

HiOA eneste med nemnd

Høgskolen i Oslo og Akershus er den eneste institusjonen av de 10 som Khrono har vært i kontakt med som har en egen varslingsnemnd, ledet av en ekstern advokat, en psykolog fra bedriftshelsetjenesten samt hovedverneombudet ved høgskolen. Sekretariatet ligger i dag plassert hos internrevisor, men var tidligere hos HMS-enheten (enheten for helse, miljø og sikkerhet). Nemnda håndterer varslingssaker om kritikkverdige forhold, og gir råd til ledelsen om videre oppfølging.

Fra 2013 til juni 2016 har nemnda ved HiOA, så langt Khrono kjenner til, sluttført åtte ulike varslingssaker. Seks av dem er varsler fra ansatte om blant annet trakassering, mobbing, dårlig lederatferd og manglende konflikthåndtering.

En av sakene er allerede kjent via Khrono som den såkalte Belsom-saken, der førsteamanuensis Einar Belsom i 2013 varslet om det han mente var feil i høgskolens bruk av systemet for karaktersetting, samt at han ble pålagt begrensninger i ytringsfriheten.

Den åttende saken, og sluttrapport fra varslingsnemnda, som Khrono har fått delvis innsyn i, handler om seksuell trakassering av en student under en praksisperiode.

Ingen klar definisjon i Agder

Ved Universitetet i Agder (UiA) har det ikke lykkes den nye personal- og organisasjonsdirektøren, Bernt Jørgen Stray, å skaffe noen oversikt over varslingssaker de siste årene.

— Vi har ingen klar definisjon for hva som er en varslingssak, og det er nok noe av årsaken til at vi ikke har tall på dette. Vi vurderer hver henvendelse individuelt. I utgangspunktet skal det varsles i linja eller gjennom tillitsvalgt eller verneombud. Ellers kan ansatte varsle leder på neste nivå, meg eller offentlige tilsynsmyndigheter når det er grunn til det, sier han.

Stray viser til at det kan bli lettere å telle varslingene når den nye varslingsportalen «Si-ifra» er fullt operativ.

— Vi har prøvd å gjøre det enkelt, og derfor har vi laget portalen Si ifra!, hvor man kan melde fra om alt fra avvik til alvorlige varsler, siden det ofte kan være vanskelig å skille mellom hva som skal meldes hvor. Våre rutiner bygger på lovens ordning: Man har mulighet for varsling i linja, og ellers har man andre kanaler for varsling hvis man vil gå utenom den, forteller Stray.

Han opplyser om at UiA ikke har noen egen nemnd som tar imot og behandler varslingssaker.

— Nei, sakene som går videre fra linja kommer rett til personal- og organisasjonsavdelingen, eller tas opp av tillitsvalgt eller verneombud i våre møter med dem. Vi har nylig hatt en gjennomgang av varslingsrutinene våre under utviklingen av Si-ifra, og har gjennom denne portalen utviklet en felles inngangsport til varsling for både studenter og ansatte. Vi har ikke sett et behov for en nemnd så langt, sier han.

Minst to på NTNU

Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har persjonalsjef Arne Hestnes bedt fakultetene melde fra om varslingssaker.

Tre av åtte fakulteter har svart: Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) har hatt én varslingssak, Det humanistiske fakultet (HF)har hatt én, mens Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) melder om null varslingssaker de siste årene.

Hestnes mener at tidlig håndtering er en av grunnene til at det later til å være få saker.

— I alminnelighet har vi få saker, jeg tror det er fordi vi klarer å ta sakene før det kommer så langt. Varsler skal være av kritikkverdige forhold i lovens forstand, og det skjer ikke i særlig grad som jeg kjenner til. Tidligere var det nok mer uvanlig at folk meldte konflikter som varsler. Nå har vi et internt klagereglement som håndterer det som ved andre institusjoner kan bli registrert som varsler, forklarer Hestnes.

Heller ikke NTNU har noen egen nemnd for håndtering av varslingssaker.

— Ved personalavdelingen vurderer vi alvorligheten av en sak som kommer inn, og så blir det håndtert på lavest mulige nivå. Ser vi at saken er veldig alvorlig, kan det være vi oppretter en faktakartleggingsgruppe, som prøver å finne ut av hvordan saken står, og så tar ledelsen en beslutning i etterkant for veien videre. 

HSN-direktør husker to saker

Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) er en av de institusjonene som også har hatt vanskelig for å finne tall på antall varslingssaker de siste fem årene. Personaldirektør Elisabeth Ernø Borhaug sier at fusjonene er en av årsakene til det.

— Vi har fusjonert to ganger på kort tid, og tiden har ikke strukket til for ting som ikke er veldig viktige. Siden vi har skiftet til nye systemer er det vanskelig å hente ut statistikker på denne typen ting, sier Borhaug.

I tillegg tror hun at manglende definisjon av hva som kvalifiserer til en varslingssak gjør dem vanskelige å finne igjen i systemene.

— Vi har ikke vært flinke nok til å definere hva som er en varslingssak og hva som er en personalsak. Jeg vet om to varslingssaker de siste fem årene: én ved det som tidligere var Høgskolen i Buskerud, og én ved tidligere Høgskolen Buskerud/Vestfold, sier hun.

HSN oppretter nemnd

Høgskolen i Sørøst-Norge har ingen varslingsnemnd, men ifølge Borhaug jobber de med å opprette en nå.

— Vi håper å skape en mest mulig ensartet struktur, en arbeidsprosess for varsler, og hvordan de skal behandles. Vi holder på å etablere en nemnd nå, og vi håper å ha mye på plass før sommeren.

Borhaug legger til at hun ikke tror manglende registrering har gitt negative konsekvenser for de ansatte som har ønsket å varsle om kritikkverdige forhold.

— Jeg tror ikke de ansatte har følt at det har vært mangel på muligheter til å si fra, men når det gjelder å hente ut statistikker har vi en jobb å gjøre framover, avslutter hun.

Fakta

Varslingssaker ved universiteter og høgskoler de siste 5 årene

Khrono har bedt om oversikt over antall saker der det er varslet om kritikkverdige forhold ved landets åtte universiteter, samt Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen i Oslo og Akershus. 

UiO - Universitetet i Oslo

  • Saker: 8 (i tillegg til 56 fra studenter - tall fra 2016 mangler, de kommer i februar)

HiOA - Høgskolen i Oslo og Akershus

  • Saker: 8 (1 fra student - ferdigstilte saker fra 2013-juni 2016) 

UiB - Universitetet i Bergen

  • Saker: 5

UiT - Norges arktiske universitet

  • Saker: 3

HSN - Høgskolen i Sørøst-Norge

  • Saker: Minst 2*

NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

  • Saker: Minst 2 **

UiS - Universitetet i Stavanger

  • Saker: 2

UiA - Universitetet i Agder

  • Saker: Vet ikke***

NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

  • Saker: 0 (tall fra siste fire år)

Nord Universitet

  • Saker: 0****

* Grunnet overgang til nye systemer, fusjoner, uklar definisjon for “ordentlige” varslingssaker og mangel på nemnd er det vanskelig å finne tall. Personaldirektør Borhaug husker to store saker de siste fem årene, en fra tidligere Høgskolen i Buskerud og en fra tidligere Høgskolen Buskerud/Vestfold.
** Kun tre av åtte fakulteter har svart på hvor mange saker de har hatt.
*** Grunnet overgang til nye systemer og fusjon har det ikke lykkes HR-direktøren ved UiA å finne tall på antall varslersaker.
**** Ved Nord universitet har personaldirektør Arne Brinchmann bare oversikt over tidligere Universitetet i Nordland fra før fusjonen, og ifølge ham har de ikke hatt noen saker der.

(Kilder: HR-direktører og personalsjefer ved institusjonene, samt Varslingsnemnda HiOA.)

    Varsling

    Å varsle er å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen

    Arbeidsmiljøloven §§ 2-4, 2-5 og 3-6 regulerer arbeidstakers rett til å varsle. Bestemmelsene skal bidra til å styrke den reelle ytringsfriheten i et ansettelsesforhold.

    Arbeidsmiljølovens varslingsregler omfatter tilfeller der arbeidstaker varsler om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen som arbeidstakeren blir kjent med gjennom arbeidsforholdet og som er eller kan være i strid med:

    • Lover og regler.
    • Virksomhetens retningslinjer.
    • Alminnelig oppfatning av hva som er forsvarlig eller etisk akseptabelt.

    Arbeidstaker har rett til å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. 
    I noen tilfeller har arbeidstaker også en plikt til melde fra.

    Kilde: Arbeidstilsynet

    Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

    Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

    Vennlig hilsen Tove Lie,
    ansvarlig redaktør, Khrono

    Nyhetsbrev

    Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

    Fakta

    Varslingssaker ved universiteter og høgskoler de siste 5 årene

    Khrono har bedt om oversikt over antall saker der det er varslet om kritikkverdige forhold ved landets åtte universiteter, samt Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen i Oslo og Akershus. 

    UiO - Universitetet i Oslo

    • Saker: 8 (i tillegg til 56 fra studenter - tall fra 2016 mangler, de kommer i februar)

    HiOA - Høgskolen i Oslo og Akershus

    • Saker: 8 (1 fra student - ferdigstilte saker fra 2013-juni 2016) 

    UiB - Universitetet i Bergen

    • Saker: 5

    UiT - Norges arktiske universitet

    • Saker: 3

    HSN - Høgskolen i Sørøst-Norge

    • Saker: Minst 2*

    NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

    • Saker: Minst 2 **

    UiS - Universitetet i Stavanger

    • Saker: 2

    UiA - Universitetet i Agder

    • Saker: Vet ikke***

    NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

    • Saker: 0 (tall fra siste fire år)

    Nord Universitet

    • Saker: 0****

    * Grunnet overgang til nye systemer, fusjoner, uklar definisjon for “ordentlige” varslingssaker og mangel på nemnd er det vanskelig å finne tall. Personaldirektør Borhaug husker to store saker de siste fem årene, en fra tidligere Høgskolen i Buskerud og en fra tidligere Høgskolen Buskerud/Vestfold.
    ** Kun tre av åtte fakulteter har svart på hvor mange saker de har hatt.
    *** Grunnet overgang til nye systemer og fusjon har det ikke lykkes HR-direktøren ved UiA å finne tall på antall varslersaker.
    **** Ved Nord universitet har personaldirektør Arne Brinchmann bare oversikt over tidligere Universitetet i Nordland fra før fusjonen, og ifølge ham har de ikke hatt noen saker der.

    (Kilder: HR-direktører og personalsjefer ved institusjonene, samt Varslingsnemnda HiOA.)

      Varsling

      Å varsle er å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen

      Arbeidsmiljøloven §§ 2-4, 2-5 og 3-6 regulerer arbeidstakers rett til å varsle. Bestemmelsene skal bidra til å styrke den reelle ytringsfriheten i et ansettelsesforhold.

      Arbeidsmiljølovens varslingsregler omfatter tilfeller der arbeidstaker varsler om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen som arbeidstakeren blir kjent med gjennom arbeidsforholdet og som er eller kan være i strid med:

      • Lover og regler.
      • Virksomhetens retningslinjer.
      • Alminnelig oppfatning av hva som er forsvarlig eller etisk akseptabelt.

      Arbeidstaker har rett til å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. 
      I noen tilfeller har arbeidstaker også en plikt til melde fra.

      Kilde: Arbeidstilsynet

      Fra seksjonene

      Siste

      Debatt

      Karriere

      Campus

      Samfunn

      Mest lest

      Debatt

      Meninger · Varsling. Høgskoleledelsen ser svært alvorlig på varslingssaken. Hvis det skulle vise seg at HiOA har brukt ulovlige sensureringsmetoder er det selvsagt svært alvorlig. 
      Meninger · Finansiering. Den nye metoden for å rekne ut publikasjonspoeng er morsom, men veldig gjennomtenkt ser den ikkje ut til å vere, skriv professor Steinar Vakstad i dette innlegget. 
      Meninger · Studiebarometeret. Internasjonalt ansvarlig i Norsk studentorganisasjon, Christine Adriane Svendsrud, mener spørsmålene om internasjonalisering i Studiebarometeret er feil stilt, og er overrasket over fremstillingen i Khrono. 

      Karriere

      Campus

      Samfunn