Collett: Langeland-dommen kan gi en forarming av universitetene

I forrige uke ble det klart at Nils Rune Langeland ikke anker dommen fra tingretten, der han tapte søksmålet mot staten. Dermed blir avskjedigelsen fra Universitet i Stavanger stående.

Ifølge dommen har han brutt sine tjenesteplikter og arbeidsgiveren hans hadde rett til å gi ham avskjed. Under rettssaken kom det fram at UiS hadde gitt Langeland flere tilrettevisninger, advarsler og tilsnakk etter en rekke episoder med upassende oppførsel og meldinger til kolleger på jobbarrangementer, seminarer, reiser og julebord helt siden 2009.

• Les også: Langelands advokat: Burde kanskje ikke gått til rettssak i det hele tatt

Langelands advokat, Kjell Brygfjeld, mener at dommen i Langeland-saken ikke vil ha noen prinsipiell betydning.

I ettertid er han også i tvil om de burde gått til sak mot staten i det hele tatt. Først og fremst på grunn av «arbeidsgivers brutale opplegg for saken», noe han mener gjorde saken til en ekstrem påkjenning for Langeland.

— Dommen er en innskjerping av måten professorer kan leve på, sa advokat Brygfjeld til Khrono nylig.

Collett: Interessant signal til universitetssystemet

John Peter Collett, professor i historie på Universitetet i Oslo, mener at det ikke er noe nytt rettsprinsipp som er stadfestet i Langeland-dommen.

— Det handler ikke om ytringsfrihet som sådan, og er sånn sett ikke så prinsipielt interessant som eksempelvis Nedkvitne-dommen. Langeland-dommen handler jo rett og slett om hvordan man kan og skal oppføre seg i henhold til et arbeidsreglement, og hvor grensene skal gå her, sier Collett, og legger til:

— Det som er interessant å se på etter mitt syn, er hvilket signal dommen sender tilbake til universitetssystemet.

— På et universitet trenger vi kreative mennesker, mennesker som tør å tenke utenfor «boksen» og som kanskje ikke helt vet hvordan man oppfører seg i alle sammenhenger, sier Collett og han fortsetter:

— Vi har en stor utfordring hvis denne dommen fører til at universitetene blir redde for å ansette folk som de kanskje tror ikke alltid vet å oppføre seg. Jeg er bekymret for at dommen kan resultere i en forarming av universitetene, sier Collett.

Ikke bare streitinger

Collett trekker fram at her vil det også være forskjell på fagområder.

— Mens alle forstår at du ikke kan møte opp beruset hvis du skal gjøre forsøk på et laboratorium, er det litt annerledes på mitt fagområde historie. I alle fag og på alle fagområder er universitetet avhengig av at vi ansetter folk som tilfører noe annet, og ikke bare ansetter streitinger eller A4-mennesker, om du vil. Altså folk som man vet oppfører seg ordentlig og aldri vil sette i stand trøbbel for universitetet. Men for noen fagområder er dette viktigere enn andre.

Han trekker fram at historiefaget, som både er hans og Langelands fag, ikke har en praktisk anvendelse, slik man ser innen medisin og teknologi.

— Blir historiefaget kjedelig, dør faget ut

— Vi jobber med forståelse og er helt avhengig av kreative innspill som utfordrer vedtatte sannheter. Det er man også avhengig av i andre fag, men jeg tror du innen tekniske fag kan komme langt med å være dyktig og, la meg si det slik, kjedelig. Men blir historiefaget kjedelig, så dør faget ut. Jeg mener rett ut at vi også trenger folk som tør å utfordre etablerte sannheter og ikke alltid vet å oppføre seg.

— Problemet er hvis universitetet til slutt blir en svært forutsigbar arbeidsplass, er vi ikke lenger et universitet, men en regulær skole, mener Collett.

— Det er jo ikke universitetets ledelse selv som står i disse konkrete ansettelsesprosessene. Man kunne bli reddet av at universitetets ledelse ansatte mellomledere som selv turte å tenke utenfor «boksen» og som selv var villige til å ta noen sjanser når de valgte ut folk. Men dessverre, slik jeg ser det, er tendensen heller at man ansetter mellomledere som selv er konvensjonelle og flinke på kontroll.

Collett trekker fram at forskning også er en kreativ prosess.

— Det er jo ofte slik at det er de mest kreative blant oss, som heller ikke alltid vet å oppføre seg som de skal. Jeg er bekymret for at denne dommen blir et signal i feil retning, sier Collett, men legger til:

— Jeg kobler jo her signalene fra dommen sammen med andre prosesser og tendenser på universitetet, og det er denne pakken til sammen som etter mitt syn kan gi en forarming av universitetet, noe som er svært beklagelig.

Ser ikke store konsekvenser av Langeland-dommen

Espen Gamlund, professor i filosofi ved Universitet i Bergen, leser Langeland-dommen slik at den først og fremst handler om at den avskjedigede historieprofessoren Langeland gjennom uakseptabel oppførsel mot kolleger har brutt tjenesteplikten og dermed mistet jobben.

— Sånn sett tror jeg ikke denne dommen får noen videre konsekvenser, og jeg følger ikke Colletts resonnement på dette, sier Gamlund til Khrono.

— Det er helt klart at det skal være plass til et stort mangfold av mennesker og mennesketyper på et universitet, men det er heldigvis ingen motsetning mellom kreativitet og originalitet på den ene siden, og anstendighet i oppførsel på den andre, sier Gamlund.

Han mener man i dag har stort rom for ulike typer, også mer bohemaktige, på norske universiteter.

— Men de samme kravene til anstendig oppførsel må gjelde for alle, mener han.

Nils Rune Langeland fortalte i retten at parallelt med at han steg i de akademiske gradene siden 1990-tallet, hadde han hatt en annen offentlig identitet som spissformulert og ofte provoserende samfunnsdebattant, fra tiden som Dagbladet-spaltist og det han selv beskrev som «hagefestmatador» og bohem.

• Les også: Du er ganske vergeløs når noen driver elektronisk krigføring mot deg

Hvilket samfunnsansvar har en professor?

Det Gamlund kanskje synes er vel så viktige diskusjoner er hva slags samfunnsansvar en professor har.

— Kan en professor noen gang legge fra seg professorhatten, spør Gamlund, og fortsetter:

— Jeg tror kanskje det er vanskelig, og gjennom dette stilles det større krav til professorer enn en del andre yrkesgrupper.

En annen debatt Gamlund mener er interessant, men altfor lite belyst, er forholdet mellom studenter og ansatte.

— Her har vi få eller ingen retningslinjer å forholde oss til og det er opp til den enkelte å utøve sitt eget skjønn for hvor man mener grensen for anstendig kontakt går. Dette burde vi ha en diskusjon om, sier Gamlund.

Forholdet mellom ansatte og studenter må diskuteres

Gamlund fortsetter:

— Utfordringen i dag, også i kjølvannet av #metoo, er jo at vi har blitt redde for nærkontakt med studentene. Jeg tror studenter og ansatte hadde mer omgang før, og det er åpenbart at akademia også mister mye når avstanden mellom underviser, professor, veileder på den ene siden, og studentene på den andre siden, blir større.

Gamlund trekker fram at han ønsker velkommen en debatt om hva slags omgang man kan ha, også i rent sosiale sammenhenger.

— Slik det er i dag overlates utfordringene til den enkelte ansatte, og jeg etterlyser en mer åpen samtale rundt disse spørsmålene, sier Gamlund og legger til:

— Er det for eksempel ok å delta på sosiale arrangementer der det nytes alkohol med studentene? Jeg tror vi var friere før, og vi bør se på om noe kan løses opp igjen. Slik sosial omgang behøver jo på ingen måte å ende i trakassering, av mer eller mindre alvorlig karakter, legger UiB-filosofen til.

• Les også: OsloMet-ansatt slutter etter hyttetur med vodkashots, badstubading og tafsing på studenter

Departementet: Uakseptabel oppførsel i en årrekke

Kunnskapsdepartementet og staten la i sin argumentasjon for at det var på sin plass å gi den tidligere historieprofessoren sparken, vekt på at han hadde vist Uakseptabel oppførsel i en årrekke, og viste blant annet til nedverdigende trakasserende meldinger og oppførsel.

Dette var også grunnen til at de ikke ønsket å inngå forlik under rettssaken.

Dråpen som høsten 2017 fikk Universitetet i Stavanger til å gå til avskjed av Langeland var i tillegg til åtte år med upassende episoder og inn på teppet-samtaler og advarsler, var at Langeland stilte på jobb i beruset tilstand. En test viste at han hadde 1,6 i promille kl. 11:30 på formiddagen.

Langeland har selv sagt at han angrer på at han gikk inn på sin instituttleders kontor den dagen, da han også var under rusoppfølging av sin arbeidsgiver.

— Jeg satt alene på kontoret uten studentkontakt, selv om det ikke er noen unnskyldning for å ha promille på jobb. Men jeg var jo ikke flykaptein i SAS, heller, sa Langeland under sin forklaring i rettssaken.

• Les også: Langeland forklarte seg om sjekking, rimming og sin hemmelige facebookprofil

Ikke akseptabel kommunikasjon

Allerede i august 2017, før metoo-kampanjen, men etter at Langelands meldinger til ulike kvinner var kjent i mediene, gjorde også NTNUs rektor Gunnar Bovim det klart hva han forventer av oppførsel av sine ansatte. Under sin tale til de nye studentene den høsten, la han vekt på «respekt» som en grunnleggende verdi:

«Det er en så grunnleggende verdi at vi ikke legger den bort når vi setter oss ved tastaturet i seine nattetimer. Denne sommeren har noen meldinger gjennom sosiale medier, med meget spesielt innhold, fått oppmerksomhet i mediene. Avsender har vært en av våre kolleger – ikke ved NTNU, men i akademia. Mottakerne har vært unge kvinner. Jeg vil være veldig tydelig på dette: Uansett relasjon, uansett medium: Dette er ikke akseptabel kommunikasjon!», sa rektor Bovim høsten 2017.

• Les også: Khronos samlesider om Langeland-saken