Clemets retoriske knep

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg har aldri hevdet at Clemet har ment at noen av universitetsstyrets medlemmer faktisk har stemt mot sin overbevisning når hun skriver «det er en trussel mot demokratiet og den akademiske friheten, dersom for eksempel styrerepresentanter lar seg presse til å fatte et vedtak mot egen overbevisning». 

Jeg beskylder henne derimot for å prøve å tukle med tankene våre, hun får oss jo til å tenke nettopp i de baner. Innen kritisk tenkning regnes innuendo som en såkalt uformell «thought fallacy». Da jeg spurte på Twitter/X om hva hun mente med utsagnet sitt var svaret bare at hun mente akkurat det som stod. Jeg altså fikk ikke svar på hvorfor hun skrev noe slikt, og derfor skrev jeg et innlegg i Khrono. Fremdeles har hun ikke gitt noe svar.

Debatt ● Kristin Clemet

Konspiratorisk stråmanns­argumentasjon. Clemet svarer Gundersen

Ellers synes Clemet å glemme fort. Hun var hovedarkitekten bak de store endringer i universitetsstyringen som kom på det tidlige 2000-tallet, som statsråd hadde hun rett til det, men å hevde at de synspunkter jeg har på universitetsledelse er noe som ikke så mange deler blir drøyt. 

Statsråd Clemet måtte tåle at tusener av akademikere gikk i fakkeltog mot henne, og det ble til og med opprettet en egen gruppe «Vox Academica» for å bekjempe reduksjonen i det akademiske selvstyre. Et av grepene i loven var innsettelse av politisk oppnevnte styreledere noe mange kritiserer Viktor Orban for i Ungarn. 

Debatt ● Kristian Gundersen

Styrerom med duften av sigar

I Norge har vi nylig hatt en svært stygg sak der det oppstod en uhellig allianse mellom en ansatt rektor ved NTNU og NHO der man forsøkte å kneble unge forskere som mente noe om atomkraft. Dette overtrampet fikk SV til å fremme et grunnlovsforslag om akademisk frihet. Det burde heller ikke ha unnsluppet Clemet, som tydeligvis leser Khrono, at det er betydelig misnøye med det demokratiunderskuddet vi har fått i sektoren. 

Det er også misvisende når Clemet hevder «I praksis har institusjonene ofte stor innflytelse på hvem det [de eksterne styremedlemmene] blir.» Som statsråd avviste Clemet de eksterne representantene Universitetet i Tromsø foreslo, og da jeg noe betuttet spurte hvorfor, svarte hun at de (hun og hennes departement) hadde valgt de folkene hun mente var best for UiT. Altså ikke de UiT selv mente var best for dem. 

Siden har vi nok lært oss å komme med de forslag vi tror departementet vil akseptere.

Jeg har aldri sagt at jeg er imot eksterne styremedlemmer slik Clemet hevder, men man kunne valgt andre styringsformer enn et allmektig og eksternt dominert styre, for eksempel ved å ha egne organer som behandler mer akademiske spørsmål, slik som akademisk frihet og altså en eventuell akademisk boikott. 

Clemets reformer førte til et betydelig skifte fra faglig styring til byråkratisk og politisk styring. Noe av problemet er nettopp at vi har fått en masse eksternt dominerte styrer i ulike offentlige virksomheter som verken har faglig eller egentlig politisk legitimitet. Disse styrene er neppe egnet til å avgjøre politiske og faglige spørsmål av typen Campus Nesna, hvor sykehus skal lokaliseres, eller om et universitet bør gå til akademisk boikott ved et truende folkemord.

Debatt ● Kristin Clemet

Kristin Clemet svarer: Studenter i telt truer ingen