Debatt ● Kristian Gundersen

Clemets retoriske knep

Jeg lever godt med at Norges mest ideologiserte politiker mener at jeg står for «argumentatorisk forfall som vi heldigvis ikke ser så mye av på universitetet», særlig fordi min kritikk av Clemet går nettopp på hennes egne retoriske knep.

Professor Kristian Gundersen har selv bakgrunn fra universitetsstyret ved UiO.
Kristian Gundersen
Professor Kristian Gundersen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg har aldri hevdet at Clemet har ment at noen av universitetsstyrets medlemmer faktisk har stemt mot sin overbevisning når hun skriver «det er en trussel mot demokratiet og den akademiske friheten, dersom for eksempel styrerepresentanter lar seg presse til å fatte et vedtak mot egen overbevisning». 

Jeg beskylder henne derimot for å prøve å tukle med tankene våre, hun får oss jo til å tenke nettopp i de baner. Innen kritisk tenkning regnes innuendo som en såkalt uformell «thought fallacy». Da jeg spurte på Twitter/X om hva hun mente med utsagnet sitt var svaret bare at hun mente akkurat det som stod. Jeg altså fikk ikke svar på hvorfor hun skrev noe slikt, og derfor skrev jeg et innlegg i Khrono. Fremdeles har hun ikke gitt noe svar.

Ellers synes Clemet å glemme fort. Hun var hovedarkitekten bak de store endringer i universitetsstyringen som kom på det tidlige 2000-tallet, som statsråd hadde hun rett til det, men å hevde at de synspunkter jeg har på universitetsledelse er noe som ikke så mange deler blir drøyt. 

Statsråd Clemet måtte tåle at tusener av akademikere gikk i fakkeltog mot henne, og det ble til og med opprettet en egen gruppe «Vox Academica» for å bekjempe reduksjonen i det akademiske selvstyre. Et av grepene i loven var innsettelse av politisk oppnevnte styreledere noe mange kritiserer Viktor Orban for i Ungarn. 

I Norge har vi nylig hatt en svært stygg sak der det oppstod en uhellig allianse mellom en ansatt rektor ved NTNU og NHO der man forsøkte å kneble unge forskere som mente noe om atomkraft. Dette overtrampet fikk SV til å fremme et grunnlovsforslag om akademisk frihet. Det burde heller ikke ha unnsluppet Clemet, som tydeligvis leser Khrono, at det er betydelig misnøye med det demokratiunderskuddet vi har fått i sektoren. 

Det er også misvisende når Clemet hevder «I praksis har institusjonene ofte stor innflytelse på hvem det [de eksterne styremedlemmene] blir.» Som statsråd avviste Clemet de eksterne representantene Universitetet i Tromsø foreslo, og da jeg noe betuttet spurte hvorfor, svarte hun at de (hun og hennes departement) hadde valgt de folkene hun mente var best for UiT. Altså ikke de UiT selv mente var best for dem. 

Siden har vi nok lært oss å komme med de forslag vi tror departementet vil akseptere.

Clemets reformer førte til et betydelig skifte fra faglig styring til byråkratisk og politisk styring.

Kristian Gundersen

Jeg har aldri sagt at jeg er imot eksterne styremedlemmer slik Clemet hevder, men man kunne valgt andre styringsformer enn et allmektig og eksternt dominert styre, for eksempel ved å ha egne organer som behandler mer akademiske spørsmål, slik som akademisk frihet og altså en eventuell akademisk boikott. 

Clemets reformer førte til et betydelig skifte fra faglig styring til byråkratisk og politisk styring. Noe av problemet er nettopp at vi har fått en masse eksternt dominerte styrer i ulike offentlige virksomheter som verken har faglig eller egentlig politisk legitimitet. Disse styrene er neppe egnet til å avgjøre politiske og faglige spørsmål av typen Campus Nesna, hvor sykehus skal lokaliseres, eller om et universitet bør gå til akademisk boikott ved et truende folkemord.

universitetet i oslo kristin clemet universitetsstyret kristian gundersen eksterne styremedlemmer debatt meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

  • Ny akkreditering for fagskole

    Elise Lystad

    Folkeuniversitetets Fagskole får ny fagområdeakkreditering fra Nokut.

    Det gir fagskolen mulighet til å opprette og endre på utdanninger innenfor fagområdet økonomi, administrasjon og logistikk. Fra før har fagskolen akkreditering innenfor helsefag.

    — Jeg vil gratulere Folkeuniversitets Fagskole med akkreditering av fagområdet økonomi, administrasjon og logistikk. Dette er deres andre fagområdeakkreditering og gir dem fullmakt til å opprette nye utdanninger innenfor dette området selv, uten at de må søke Nokut. Med denne tilliten får de også et større ansvar for selv å sikre kvaliteten i utdanningene sine, sier Nokut-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.

Powered by Labrador CMS