Clemet ville trolig takket nei til styreplass hvis hun visste at møtene var åpne

— Jeg er ingen tilhenger av åpne styremøter. Det er dumt for dere i pressen. Om jeg hadde visst at møtene var åpne, ville jeg antagelig ikke sagt ja.

Det sier leder av tankesmien Civita og ekstern styrerepresentant ved Universitetet i Oslo, Kristin Clemet, i et intervju med Uniforum.

I intervjuet røper Clemet at hun har blitt spurt om å sitte i flere universitetsstyrer, men har alltid takket nei.

Hun mener et styre ikke fungerer like bra når det er åpent for offentligheten, som i andre styrer der styremedlemmene kun må forholde seg til hverandre.

— Det er vanskeligere å etablere den kollegiale kulturen som skal til i et godt styre, og i et godt styre skal en våge å stille dumme spørsmål, ta opp sensitive spørsmål og tørre å ta opp ting som har kraft i seg til å skade virksomheten. Med åpne møter er det mye en lar være å gjøre og si, som en ville ha gjort på et vanlig styremøte. Jeg tror de som sitter ved styrebordet, da vil føle seg mest tvungne til også å snakke til dere, sier Clemet til Uniforum.

ansettelser i akademia

Instituttledere sier nei til at søkerne skal få innsyn i egne referanser

Deler bekymringen

Synspunktet til Clemet er hun ikke alene om å ha.

Da det forrige styret i Forskningsrådet tiltrådte vervet i 2019 ble det bestemt at styremøtene fortsatt skal være lukket. Daværende styreleder Hilde Tonne begrunnet det med en bekymring for at diskusjonene skulle foregå i forkant av møtene og ødelegge dynamikken i styret.

— Og så tror jeg at det er enklere å være fri, endre meninger og bygge på hverandre, hvis du kan si ting som ikke nødvendigvis huskes. Det er enklere å komme til en felles løsning hvis du vet at du ikke hele tiden blir påpekt hva du har sagt før. Dynamikken i et team, der du kommer fram til løsninger hvor man bygger på hverandre, er mye enklere når man ikke blir observert utenfra, sa Tonne til Khrono.

Også tidligere styrerepresentant ved Nord universitet, Espen Leirset, gikk i 2020 ut og advarte mot for mye åpenhet i styrer.

Han mente det trengs mer kunnskap om de negative sidene ved åpne møter i det offentlige.

— Det er ingen tvil om at de åpne møtene har mye å si for hvordan diskusjonene i styret foregår og hvordan styret fungerer som kollegialt organ. Dette er reelle problemstillinger i all styring av offentlig sektor, sa han den gang.

åpenhet

Svein Stølen krever mer offentlighet fra Røttingen

I tråd med funn

Siden den gang har Leirset levert sin doktorgrad om nettopp betydningen av åpenhet i lokalpolitiske prosesser. I doktorgraden så han på det norske prinsippet om møteoffentlighet og sammenlignet det opp mot Danmark som i større grad lukker politikernes møtearenaer.

Han mener det er interessant at nettopp Clemet er den som tar opp denne problematikken.

— Det er interessant at en person som Clemet sier dette fordi hun har så mye politisk erfaring. Hennes refleksjoner er verdt å merke seg og de er helt i tråd med funnene jeg gjorde i min doktorgradsavhandling. Jeg fant at åpne møter svekker det kollegiale aspektet ved et møte. Det var riktignok politiske møter, men jeg mener det vil være gjeldende på andre arenaer også.

Leirset oppfatter at Clemets utsagn betyr at hun ikke er interessert i spill-dimensjonen som oppstår når et møte er offentlig.

— I lokalpolitikken ser vi at det blir mye spill når møtene er åpne, og forskningen min viser at gruppemøtene fikk en større betydning. Det samme kan oppstå i åpne møter som blir strømmet og dekket av pressen.

Ønsker en konstruktiv debatt

Leiset var ansatt ved Nord universitet fra 2012 som stipendiat og universitetslektor før han i 2021 vendte tilbake til journalistikken og ble redaktør i Innherred.

Leirset mener det er på tide å ha en diskusjon om fordelene og ulempene ved å ha offentlige styremøter.

— Åpne møter har åpenbart noen fordeler, men det er også betydelig ulemper. Og jeg mener ulempene har vært undervurdert hittil. Åpenhet er viktig for demokratiet, men jeg mener absolutt åpenhet har flere ulemper. Vi ser for eksempel at en jury i domstolen kan ha fortrolige samtaler og komitéene på Stortinget tillater fortrolige diskusjoner. Fortrolighet er ikke kontroversielt andre steder.

— Hva mener du er den ideelle løsningen som ivaretar både åpenhet og legger til rette for at et styre kan fungere optimalt?

— Den ideelle løsningen finnes ikke. Det blir en avveining mellom å ha åpenhet og kunne ha fortrolige diskusjoner. Jeg etterlyser en konstruktiv debatt om det, sier Leirset.

Ytringsfrihet

Ønsker mer åpenhet rundt ansettelser: — Trynefaktor må ikke få spille en stor rolle