disputerer snart

Forsker og tidligere journalist advarer mot for mye åpenhet

Espen Leirset mener det trengs mer kunnskap om de negative sidene ved åpne møter i det offentlige. Også i akademia.

— Jeg sier ikke at alt skal være lukket, men at det er et problem at vi har for lite kunnskap om konsekvensene av dagens regler, sier Espen Leirset. Her er han selv på et åpent styremøte ved Nord universitet.
— Jeg sier ikke at alt skal være lukket, men at det er et problem at vi har for lite kunnskap om konsekvensene av dagens regler, sier Espen Leirset. Her er han selv på et åpent styremøte ved Nord universitet.
Publisert Oppdatert

Espen Leirset er noe så uvanlig som en tidligere journalist som argumenterer for innskrenkning i borgernes og journalisters innsyn i offentlige møter.

Journalisten i ham har forståelse for behovet for åpenhet, men han mener det er lite kunnskap og debatt om de negative sidene ved åpenhet.

— Mange politikere finner det vanskelig å argumentere for behovet for lukkede møter. Da virker det som om de har noe å skjule. Dette tolkes lett i et mistenkelig lys av pressen. Men vi går her glipp av en viktig debatt og noen sentrale perspektiver, sier han, og legger til:

— Jeg har studert kommunene, men dette gjelder jo også for statlige styrer, der man har en praksis med åpne møter, sier han.

Styremedlem ved Nord universitet

I dag er Espen Leirset styremedlem og universitetslektor ved Nord universitet, og han har akkurat fått godkjent en doktorgrad om betydningen av åpenhet i lokalpolitiske prosesser, som han vil forsvare i november. Han argumenterer for at vi bør ha en ny debatt om åpenhet — og om det er for åpent i Norge.

Leirset mener at Stortinget bør gjøre en helhetlig vurdering av åpenhetsreglene, og synes det bør settes ned et utvalg som vurderer om det i dag er god balanse mellom demokratisk kontroll på den ene siden og gode arenaer for å ta beslutninger på den andre siden.

Mener åpne møter påvirker diskusjonene

Leirset kaller åpenhetskravene i Norge for radikale.

— Hvis man sammenligner vårt regelverk med Danmark og Sverige virker vårt regelverk veldig strengt og påtrengende. Det trengs mer kunnskap på om dette virker etter hensikten. Her har det blitt gjort for lite studier. Mye tyder på at det ikke fungerer godt nok, sier Leirset til Khrono.

I dag har «enhver rett til å overvære» møter i politiske utvalg i kommune-Norge. Reglene for åpne møter i akademia er ikke like strenge — men også her bør man diskutere åpenhetsnivået, mener Leirset.

— Det er ingen tvil om at de åpne møtene har mye å si for hvordan diskusjonene i styret foregår og hvordan styret fungerer som kollegialt organ. Dette er reelle problemstillinger i all styring av offentlig sektor, mener han.

En personlig og faglig reise

I doktorgraden sin argumenterer Leirset for at når det i kommunene ikke er mulig å ha lukkede møter tidlig i de politiske prosessene, på tvers av partigrenser, kan dette svekke det folkevalgte nivået.

— Alle har et behov for å diskutere fritt, å noen ganger være sårbar, og drodle seg fram til beslutninger. Det kan bety å løfte fram ideer som ikke er ferdigtenkte. Hvis man gjør dette i et åpent møte, kringkaster man dem samtidig ut, sier Leirset.

Han sammenligner det med et morgenmøte i en avisredaksjon.

— Det er ingen tvil om at det her foregår mye idéutvikling. Jeg vil tro at alle journalister kan se for seg at slike møter ville endret karakter hvis det hang et videokamera i hjørnet. Det er et paradoks at pressen er den fremste agitator for åpne møter for alle andre enn dem selv, sier han.

Leirset tror alle kan se at hvis man drar kravet om åpenhet for langt, vil det til slutt bli absurd, for eksempel hvis alle ledermøter i offentlige selskaper skal være åpne.

— Du har jo selv vært journalist. Har du endret mening om dette underveis, eller måttet gå i deg selv?

— I aller høyeste grad. Jeg var selv agitator for åpne møter da jeg var journalist. Jeg argumenterte meg flere ganger inn på lukkede møter. Dette har vært en personlig og faglig reise for meg. Jeg sier ikke at alt skal være lukket, men at det er et problem at vi har for lite kunnskap om konsekvensene av dagens regler, sier han.

Bør ta en vurdering om offentlige søkerlister

Det er først og fremst møteåpenhet Leirset vil at vi skal diskutere, ikke dokument-åpenhet, men han mener også at offentlige søkelister er problematisk.

— Det er et kjent problem at loven ikke fungerer etter hensikten på dette punktet. Det bør man ta konsekvensen av, og vurdere om lovverket bør endres. Det er vanskelig å rekruttere til lederstillinger, og få folk til å søke når de vet at navnet deres vil bli eksponert før de vet om de får jobben, sier han.

Han mener det er en stor fare for at man heller skandaliserer prosesser som det kanskje ikke er grunn til å skandalisere.

— Da kommer det forsøk på å omgå regelverket, fordi det er for strengt.

— Du sitter selv i styret ved Nord universitet. Synes du det har vært vanskelig med åpenhetskrav der?

— Jeg har ikke kjent på det selv, men jeg vet at enkelte har syntes det har vært vanskelig. Det er litt kuriøst at vi ikke ser at vi skiller oss ut her. Jeg ser at det kan endre karakteren i møtet, og måten man diskuterer på. Dette har jeg selv erfart både som journalist og styrerepresentant, sier han.

Motargumenter på autopilot

— Er det ikke en fare for at offentligheten går glipp av viktige ting hvis man begynner å lukke møter igjen?

— Det er helt klart en fare for det, men det er også en fare for at man mister noe ved å åpne opp. Det siste er det ikke tatt høyde for, sier han.

— Lovene har jo blitt innført i beste mening, for å styrke legitimiteten og tilliten til offentlig sektor, men det er et åpent spørsmål hvorvidt dette faktisk bidrar til den ønskede tilliten, sier han.

De kjente motargumentene mener han ofte kommer på autopilot.

— Det er lett å si at det er udemokratisk hvis møtene ikke er åpne, men ingen vil si at komitémøtene på Stortinget — som er lukkede, eller de svenske kommunene er udemokratiske, sier han.'

Espen Leirset disputerer 11. november. Dette blir den første disputasen fra et doktorgradsprogram ved campus Levanger, Nord universitet.

Powered by Labrador CMS