Svein Stølen krever mer offentlighet fra Røttingen

Åpen vitenskap tema på neste hovedstyremøte, men hvor er sakspapirene? Noe å lære fra åpne styremøter i universitetssektoren? spør rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen på Twitter.

Og han får svar fra Forskningsrådets direktør, John-Arne Røttingen:

«Godt poeng. Og på det samme møtet har vi en sak hvor forslag til vedtak er nettopp at vi skal legge ut alle sakspapirer åpent.»

Hvorpå Stølen repliserer:

«Bra! Men gå lengre - de fleste av sakene kan uten problem diskuteres og besluttes offentlig.»

— Viktig med åpent forskningssystem

Svein Stølen legger til overfor Khrono at noe av debatten rundt Plan S-saken illustrerer hvorfor det kunne vært lurt om ikke bare sakspapirer, men også styredebatter var åpne.

— Plan S saken dukket jo opp nærmest som «lyn fra klar himmel» for oss utenfor Forskningsrådets organer. Hadde sakspapirene og debattene i forkant vært åpne kunne flere vært bedre forberedt, sier Stølen og fortsetter:

— Samtidig har jo Røttingen nå reist rundt og hatt dialogmøter om Plan S. Vi forutsetter at dette nettopp har vært dialogmøter og at hovedstyret tar med seg innspillene inn i sine beslutninger. For meg hadde det vært interessant å høre hvordan partene diskuterer og argumenterer også på toppen i Forskningsrådet.

— Plan S handler jo også nettopp om åpne opp forskningen?

— Ja, og det kunne inspirere til mer åpenhet rundt forskningsprosessene, repliserer Stølen.

Stølen vil at Røttingen åpner møtene

Stølen trekker fram at det fra neste år skjer en stor omlegging av hele søknadssystemet til Forskningsrådet. Man går fra mange frister gjennom hele året til eneste frist, 10. april.

— Debatten rundt dette, realiseringen og utformingen av søknader med videre hadde det jo også vært spennende å hatt mer åpenhet rundt, fortsetter Stølen.

— Røttingen svarer jo at sakspapirene i hovedsak er offentlige i dag, men at han er enig i at de bør tilgjengeliggjøres bedre. Du vil at han skal gå lenger?

— Jeg tror Forskningsrådet har noe å lære av universitetene når det gjelder kultur for åpne møter. Jeg har stor forståelse for at ikke alle debatter skal og kan føres i det åpne rom. Men det er viktig og svært nyttig for Forskningsrådets omgivelser hvis vi kan få tilgang til debattene rådet selv har, hvilke argumenter som brukes og sånn sett hva som vektlegges i beslutningene, legger Stølen til.

Røttingen: Vil ha mer åpenhet om sakspapirer...

Forskningsrådets direktør, John-Arne Røttingen, sier at han er enig i Stølen langt på vei, og nettopp derfor skal de på hovedstyret i Forskningsrådet torsdag diskutere en sak med tittel: «Hovedstyremøter og åpenhet».

Vedtaksforslaget lyder:

• «Hovedstyret ber administrasjonen legge til rette for at sakspapirene fra Hovedstyremøtene legges åpent tilgjengelig på Forskningsrådets nettsider.
• Hovedstyret fortsetter dagens praksis med møter som er lukket for publikum.»

Når det gjelder sakspapirer til møter i Hovedstyret, er utgangspunktet at de unntas offentlighet etter offentlighetsloven § 14, ettersom de regnes som organinterne dokumenter. Hovedstyret anses som en integrert del av Forskningsrådet, og dokumenter som utarbeides av Forskningsrådet og legges frem for hovedstyret, vil dermed regnes som organinterne dokumenter, heter det i vedlegg til sakspapirer til dagens møte. Khrono har fått oversendt både sakspapir og vedlegg fra Røttingen selv.

— Mange av våre sakspapirer vil publikum få innsyn i hvis de ber om det også dag, ettersom det ofte vil være grunnlag for å gi merinnsyn i slike dokumenter. Sakspapirene blir imidlertid ikke automatisk lagt ut på våre nettsider, forteller Røttingen.

Og det han foreslår skal endres nå. I sakspapirene skriver Røttingen også:

«Det er direktørs vurdering at dagens praksis hvor sakslister og referater fra Hovedstyremøtene legges ut på Forskningsrådets nettsted supplert med at sakspapirene gjøres tilgjengelig samme sted, sikrer tilstrekkelig åpenhet om Hovedstyrets arbeid. Administrasjonen vurderer det ikke hensiktsmessig at publikum er tilhørere i møtene i Hovedstyret, med de begrunnelsene som fremkommer av saken.»

... men fortsatt lukkede møter

Røttingen sier seg enig i at alle er tjent med større åpenhet rundt forskningsprosessene.

— Men møtene skal fortsatt være lukket?

— Som vi skriver i sakspapirene, det er ønskelig å utøve mest mulig offentlighet og åpenhet i forvaltningen. Det kan, gjennom innsyn i hvordan beslutninger tas, bidra til å styrke tilliten til beslutningene. Åpne møter i Hovedstyret vil være nyttig for de som ønsker å høre diskusjonene i møtene og de ulike medlemmers synspunkter samt hvordan man kom frem til beslutningene. Det vil kunne være av interesse for blant annet brukere, eiere og presse, understreker Røttingen, men legger til:

— Jeg har likevel kommet fram til at det er mest hensiktsmessig å fortsette dagens praksis med lukkede møter i hovedstyret. Her er det mange hensyn å ta.

— Må sikre åpen og uavhengig diskusjon

I sakspapirene trekker Røttingen selv fram følgende argumenter for lukkede møter:

• Muligheten til åpne møter begrenses av styremedlemmenes taushetsplikt.
• Åpne møter vil kunne hemme åpenheten i dialogen og diskusjonene i styret.
• Styremedlemmene er personlig utnevnt og representerer derfor ikke egen institusjon i denne sammenheng, med unntak av ansattes representanter. Åpne møter vil kunne oppleves å hemme medlemmenes uavhengige arbeid i styret.
• Skulle styremøtene på øverste nivå i organisasjonen åpnes, kan det få konsekvenser for styrer på lavere nivå i organisasjonen, for eksempel porteføljestyrene.
• Åpne styremøter har også praktiske implikasjoner med hensyn til egnede lokaler for et uvisst antall tilhørere.

Røttingen avslutter dermed vedlegget med å skrive:

«Administrasjonens vurdering er at møtene bør fortsatt være lukket for publikum. Det er bl.a. begrunnet i behovet for åpen og uavhengig diskusjon i møtene. Det er også vektlagt at det legges liten begrensing på åpenhet i dokumentene som gjøres tilgjengelig fra møtene, og at dette dermed vil ivareta ønsket om åpenhet og transparens på en tilstrekkelig god måte.»

Blanda meninger i styret

Khrono har tatt kontakt med alle de faste medlemmene i Forskningsrådets hovedstyret. Flere av medlemmene sier at de ønsker å ta debatten i hovedstyret først, før de eventuelt forteller offentlig hva de mener.

— Jeg avventer Hovedstyre-diskusjonen før jeg uttaler meg om saken, svarer Øyvind Fylling-Jensen. Det samme svarer Eli Aamot og Mette Halskov Hansen.

Leder Henrik O. Madsen sier han vil vente med å uttale seg til styret har diskutert saken. Han ønsker å representere styrets syn.

— Jeg er prinsipielt for åpne møter, og er spent på debatten i styret, svarer Anne Lise Fimreite.

Professor Jarle Møen er styremedlemmer og forklarer sitt ståsted slik:

— Jeg mener det er svært viktig å legge til rette for innsyn i Hovedstyrets agenda og saksdokumenter. Jeg støtter derfor at Forskningsrådet skal gå lengre enn det offentlighetsloven krever og begynne å legge sakspapirene ut på internett i forkant av møtene, skriver han og legger til:

— Samtidig mener jeg det er helt legitimt at et styre for en virksomhet har muntlige diskusjoner bak lukkende dører. Det er viktig at de reelle diskusjonene tas i styrerommet, og at styremedlemmene kan ha en fri og fortrolig diskusjon uten å skjele til et publikum av eksterne partsinteresser.

Debatten tar de i dag, men hvem som mener hva og hvordan diskusjonen går om åpen møter og sakspapirer får vi ikke lov å følge med på. Men vedtaket skal vi få se.