Hilde Tonne ble styreleder i Forskningsrådet 1. januar. Foto: Torkjell Trædal
Hilde Tonne ble styreleder i Forskningsrådet 1. januar. Foto: Torkjell Trædal

Forskningsrådets styreleder frykter beslut­ninger flyttes ut av styrerommet hvis styret åpner opp for offentligheten

Åpenhet. Den nye styrelederen i Forskningsrådet forsvarer at styret i organisasjonen som fordeler 10 milliarder skattekroner, nekter å åpne dørene for offentligheten. — Prosessen mot enighet blir enklere med lukkede dører, mener Hilde Tonne.

Publisert   Sist oppdatert

Det forrige styret i Forskningsrådet avsluttet med et smell. De «sviktet som et kollegium» og «svekket Forskningsrådets stilling», hevdet kritikerne, etter at styret nektet å stille seg bak en rekke anbefalinger fra Forskningsrådet til regjeringen, om en ny instituttpolitikk.

Som begrunnelse for å ikke ta stilling, viste styret til at styremedlemmene hadde ulike interesser i saken. Rart, mente flere, og viste til at man som styremedlem ikke representerer andre enn seg selv.

Nå er et nytt styre på plass. Denne uken ledet styreleder Hilde Tonne sitt andre styremøte på Holmenkollen i Oslo. Tonne har mange år bak seg som leder i norsk næringsliv.

Siden 2018 har hun hatt stillingen som konserndirektør for innovasjon og digitalisering (Chief Innovation Officer) i Ramboll Group.Hun har også jobbet i Telenor og Hydro, ifølge Wikipedia.

Styre på vegne av seg selv

Dynamikken i et team, der du kommer fram til løsninger hvor man bygger på hverandre, er mye enklere når man ikke blir observert utenfra.
Hilde Tonne
Styreleder i Forskningsrådets hovedstyre

Og Forskningsrådets styre, det taler på vegne av seg selv, forsikrer hun i et intervju med Khrono.

— Alle i dette styret, og det har de bekreftet for meg én etter én, sitter her på vegne av Forskningsrådet og i egenskap av sin kompetanse og erfaring, slår Tonne fast.

Fakta

Forskningsrådet

Forskningsrådet er den viktigste forskingspolitiske rådgiveren for regjeringen og departementene. Årlig fordeler Forskningsrådet rundt 10 milliarder kroner til forskning og innovasjon. Forskningsrådet gir råd om hvordan det bør satses i norsk forskning.

De ansatte utgjorde 468 årsverk per 31. desember 2017.

En rekke departementer finansierer Forskningsrådet, med Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet i spissen. Totalt kostet Forskningsrådet 784 millioner kroner å drifte i 2017. 592 millioner gikk til interne administrasjonsutgifter og 192 millioner til eksterne driftskostnader.

Forskningsrådets administrerende direktør er John-Arne Røttingen. 1. januar i år fikk rådet nytt styre og ny styreleder. Nåværende styreleder heter Hilde Tonne, den forrige Henrik O. Madsen.

Tonne sier det nye styret er opptatt av å ha én stemme.

— Dette styret er opptatt av å ha én stemme. Vi skal ha gode diskusjoner i kollegiet. Det er et styre som kommer fra mange forskjellige områder, fra universitets- og høgskolesektoren, næringslivet, det nye næringslivet, instituttsektoren. Det er unge mennesker med forskningserfaring, eldre med lenger erfaring, sier hun.

Styrelederen viser til at statsråden har gitt styret i Forskningsrådet et klart mandat, og sier hun og styret vil bidra til å sende Forskningsrådet i den retningen statsråden og regjeringen ønsker dem.

— Vi tar den oppgaven alvorlig og vi er opptatt av å ta beslutninger, sier Tonne.

Tar dissens hvis nødvendig

På det første styremøtet i januar, startet det nye styret med å beslutte at de fortsatt skal holde dørene lukkede for offentligheten. Beslutningen var, tross ulike meninger, enstemmig.

— Dere stemmer ikke over ting i styret, dere blir enige om beslutninger. Hvorfor det?

— Det har med ledelse å gjøre. Da alle var utnevnt var jeg opptatt av å ha en åpen dialog om hvordan vi skulle samarbeide. Jeg snakket med hvert enkelt styremedlem og vi tok også samarbeidsform opp på styremøtet i januar. Skal du være et kollegium og et team, som skal diskutere spennende og utfordrende saker, er det nødvendig å ha tillit til hverandre. Å jobbe frem et felles ståsted der det er mulig, skaper tillit i et team. Man kan være uenige, endre meninger og diskutere med høyt under taket, men klarer vi å diskutere oss fram til noe i stedet for å stemme over det, så tror jeg det er bra. Men når det er sagt, så tar vi dissens i noen saker hvis det er nødvendig. Men det er ikke noen målsetning.

— Får du ikke en forskningspolitikk og en strategi som bare er basert på kompromisser da?

— Det er derfor jeg sier at konsensus er bra, helt til du vanner ut meningen din med overkompromisser. Det ønsker vi selvfølgelig ikke, sier Tonne.

Hilde Tonne mener styrearbeidet blir best i lukkede rom. Foto: Torkjell Trædal
Hilde Tonne mener styrearbeidet blir best i lukkede rom. Foto: Torkjell Trædal

Forsvarer lukkede dører: — Enklere når du ikke blir observert utenfra

Allerede på det første styremøtet forventet Tonne at noen i styret kunne komme til å ta ut dissens. Og det var i spørsmålet om åpne styremøter hun forventet det.

Blant de som har oppfordret Forskningsrådets styre til å åpne dørene, er rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen.

— Vanskelig å se at åpne styremøter ved Universitetet i Oslo har gitt mindre debatt; det bidrar derimot til en åpenhetskultur som er sunn, og gir legitimitet, tvitret han til Forskningsrådets direktør, John-Arne Røttingen, før jul.

Forskningsrådets løsning har vært fortsatt lukkede møter, men tilgjengelige styrepapirer, vedtaksprotokoller og referater fra styremøtene. Styreleder Tonne tror ikke på noen sunn åpenhetskultur, slik som Stølen ved UiO beskriver.

— Vi visste at det var en diskusjon som hadde pågått før vi tiltrådte, så vi var forberedt på at vi måtte ta diskusjonen så fort som mulig. I dialogen jeg hadde hatt med styremedlemmene, hadde jeg bedt alle om å tenke over sin egen erfaring og om de hadde tydelige meninger om den ene eller den andre varianten. Vi tok en runde på det i styret, og der fremkom det at det var ulike betraktninger og ulike erfaringer. Det var et ønske om at vi skulle komme til én beslutning. Skal jeg være helt ærlig, ble jeg overrasket over at vi samlet oss. Jeg tenkte det var et punkt der noen ønsket å ta dissens, sier Tonne om prosessen mot vedtaket om fortsatt lukkede styremøter.

— Og hvorfor vil dere fortsatt ha lukkede styremøter?

— Når det gjelder hvorfor vi ønsket lukkede møter, men åpne papirer og referater og sånn sett er ganske åpne likevel, er det for det første fordi medlemmene ser på seg selv som personlig oppnevnte styremedlemmer og ikke at de satt der på vegne av ulike miljøer. For det andre engster man seg for at man skal bli oppfattet å sitte i styret på vegne av ulike miljøer, og at diskusjoner dermed skal foregå i forkant av styremøtene og at man skal komme inn med et slags bundet mandat. Det ville ødelagt dynamikken i styret. Og så tror jeg at det er enklere å være fri, endre meninger og bygge på hverandre, hvis du kan si ting som ikke nødvendigvis huskes. Det er enklere å komme til en felles løsning hvis du vet at du ikke hele tiden blir påpekt hva du har sagt før. Dynamikken i et team, der du kommer fram til løsninger hvor man bygger på hverandre, er mye enklere når man ikke blir observert utenfra.

— Og løsningen deres for å ivareta åpenheten er...?

— Det er å ha dialog med dere. Å ha styrepapirene ute, rått og røte. At vedtakene skal ut med en gang og at fyldige referater skal legges ut.

— Hva er forskjellen på at dere skriver et referat og har et åpent møte?

— Det er nettopp det at du får mulighet til gjøre oppklaringer og ta feil underveis. Hele prosessen mot enighet blir enklere med lukkede dører. Jeg tror verdien av mangfold blir borte, hvis man er redd for å bygge på andre sine meninger og bli oppfattet som om man kommer fra for eksempel UH-sektoren og føler man alltid bør kjempe for dem.

— Det handler jo om styremedlemmenes ubehag?

— Det er menneskelig å ha et behov for å få lov å ta diskusjonen frem til du lander og er en del av et kollegiums beslutning.

«Refererer det som er relevant i åpenhetens navn»

— Hvilken verdi har da referatet dere sender ut i etterkant? Man er jo opptatt av å vite hvilke diskusjoner som foregår i styret?

— Det mener jeg skal fremgå av referatet.

Hele prosessen mot enighet blir enklere med lukkede dører. Jeg tror verdien av mangfold blir borte, hvis man er redd for å bygge på andre sine meninger og bli oppfattet som om man kommer fra for eksempel UH-sektoren og føler man alltid bør kjempe for dem.
Hilde Tonne
Styreleder i Forkningsrådet

— Dere velger jo selv hva som skal stå i referatet, dere vedtar det jo.

— Og vi tar med det som er relevant i åpenhetens navn.

— Er det opp til dere å vurdere hva som er relevant i åpenhetens navn?

— Ja, hvis vi balanserer det opp mot risikoen som ligger i at det er lett å få fragmenterte beslutninger. Man må veie det opp mot risikoen, jeg vet ikke om du ser den? Det ene er åpenheten, det andre er risikoen for at folk kommer med mer bundne mandater, føler seg mindre fri i diskusjonene og at beslutninger tas utenfor styrerommet i stedet for i styrerommet.

— Du mener det er konsekvensen av åpne styremøter?

— Jeg sier ikke at det er en dønn konsekvens, men at det er en risiko for det.

— Skjønner du hvorfor vi spør? Dere forvalter 10 milliarder kroner.

— Ja, jeg forstår det. Og en del av åpenheten er at vi har en god dialog med dere, så dere kan ta debatten i offentligheten. Den er vi for, det er derfor vi sitter her, sier styreleder Tonne.

Styret i Forskningsrådet møttes for andre gang denne uka. Foto: Torkjell Trædal
Styret i Forskningsrådet møttes for andre gang denne uka. Foto: Torkjell Trædal

Mener det er naturlig at ansatte sier ifra om omstilling

Fredag kunne Khrono fortelle at det er uro i Forskningsrådet, i forbindelse med omstillingen og budsjettkuttene som pågår. Styret i Forskningsrådet ba i januar om en redegjørelse for hvordan omstillingen påvirker de ansatte. Tirsdag behandlet de saken.

— Vi ba om en redegjørelse fordi styret er så og si nytt, bortsett fra to medlemmer. Dette styremøtet var preget av strategispørsmål, men også å lære og sette seg inn i Forskningsrådet, som er i utvikling, og den endringsprosessen som pågår. Vi ville lære både om hvordan den skal gjennomføres og hvordan nesten 500 medarbeidere forholder seg til det. Det er viktig for styret. Vi hadde en god gjennomgang og vil være opptatt av å se den endringsprosessen i forhold til hvor man beveger seg.

— Det står i styrepapirene at ansatte synes det er belastende å ha en omstilling. Hva tenker du om det?

— Det hadde vi en god dialog på under styremøtet. Det er en del medlemmer i styret som har vært med i endringsprosesser tidligere. Vi har forskjellige erfaringer og perspektiver, men alle er enige om at det ikke er lett for noen. Det er mennesker det dreier seg om. Når man skal endre strukturer og profil, og legge til rette for å jobbe mer på tvers og digitalisere, så vil ikke endringer skje i full harmoni. Derfor krever det profesjonell og ledelsesmessig kapasitet for å få det riktig. Jeg tror alle har erfaringer med eksempler hvor det er vanskelig innimellom, sier Tonne.

— Når de ansatte sier at de ikke har blitt hørt, så tenker du at det er helt naturlig?

— Jeg tenker det er helt vanlig. Og så rekker de opp hånda og sier ifra om det, og da skal de lyttes til. Det som er fantastisk i Norge og Norden er at vi har ansatterepresentanter i styrer og internt i prosessen som har en stemme rett inn. Endringsprosessen man går gjennom i Forskningsrådet er riktig rettet. Den skal selvfølgelig justeres hvis noe oppstår, og det er helt vanlig. Det er viktig at ansatte og ledelse jobber godt sammen. Kontinuerlig endring er den nye normalen, svarer styrelederen.

Et strategisk styre

Tonne mener ledelsen i Forskningsrådet har gjort mye riktig på veien mot ny intern organisering.

— Jeg synes endringsprosessen er satt opp godt. At ledelsen har god oppmerksomhet på de rette tingene. Jeg synes det er bra at ledelsen har en dialog med de ansatte, for det er ledelsen som skal gjennomføre det, ikke styret. For styret er det viktig at vi ser at det går i riktig strategisk retning og at det gjennomføres på en profesjonell måte, forteller styrelederen.

En rendyrking av hvilke saker styret skal behandle, er under arbeid i Forskningsrådet og i styret. Målet er nettopp at styret skal fokusere på strategiske spørsmål, forteller Tonne, og ikke gå i dybden på administrative gjøremål.

— Vi er opptatt av at Forskningsrådet beveger seg inn i framtiden, og setter Norge på kartet. Vi har mange forskjellige vinklinger inn i diskusjonene vi har i styret. Det er vi enige om at er verdifullt og dette er ingen homogen gjeng. Det er spennende og moro. Vi tror det har verdi at det er et sammensatt team, sier hun om eget styre.

— Forskningsrådets kvalitet i arbeidet som gjøres, imponerer oss. Det er et godt utgangspunkt for å ta innovasjon og forskning videre, avslutter den nyslåtte styrelederen.