Forsket på hvordan verden måler sult

— Kan du, med en setning eller to, fortelle hva doktorgradsarbeidet ditt handler om?

FAKTA

Thor Olav Iversen

• Disputerte 2. juni 2023 ved Universitetet i Bergen
• Skrev avhandlingen «Making World Hunger Legible»
• Jobber i dag som seniorforsker ved NUPI

— Kort sagt handler avhandlingen min om hvordan verden — her forstått som FN — måler sult, både i dag og i et historisk perspektiv. Den handler om statistikk, og på hvilken måte statistikken både viser frem og representerer verden, men også skaper den.

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

— Etter masteren jobbet jeg et par år i FNs matvareprogram (WFP), som yter matnødhjelp til 160 millioner mennesker i året. Jeg var stasjonert i Kairo, regionalkontoret for Midtøsten, Sentral-Asia og Øst-Europa. I løpet av denne perioden arbeidet jeg blant annet med nødhjelp til Syria, Jemen og Ukraina, konfliktfylte områder hvor slik bistand kunne være livsviktig for mottakerne og gjenstand for politisk spill på høyt nivå.

— Og da var veien kort til statistikken?

— Ja, jeg er jo egentlig samfunnsøkonom og synes tall er spennende. Men statistikk var det emnet jeg fikk dårligst karakter i da jeg tok bachelor, faktisk. Så jeg tenkte at siden det er vanskelig, er det sikkert gøy å skrive doktorgrad om.

— Kan du presentere prosjektet ditt i korte trekk? 

— Det finnes flere indikatorer for sult som brukes i verden i dag, og jeg har sett nærmere på to av dem. Global underernæring er den tradisjonelle flaggskipsmetoden, som særlig FN-systemet har produsert og benyttet seg av. Jeg studerer hvordan måten å måle global underernæring på har utviklet seg fra 1946 til i dag. Den andre indikatoren jeg valgte å se nærmere på, måler erfaring av matsikkerhet: altså hvor god sikkerheten for tilgang til mat oppleves.

 — Det som ble tidlig klart, er at spørsmål rundt matsikkerhet og ernæring er veldig komplekse, og alltid har sosioøkonomiske sider. Den senere tid har også mer oppmerksomhet blitt rettet mot hvordan matsikkerhet henger sammen med bærekraft og demokratisk medvirkning. Når man skal sette tall på et så mangfoldig system, må man forenkle. Jeg synes det var veldig interessant å gå dypere inn i hva indikatorene egentlig fanger, når fenomenet de måler aldri kan bli fullverdig representert av bare ett tall.

— Hva finner du?

— Det er to funn jeg vil fremheve: I spørsmålet om global underernæring oppdaget jeg at noe veldig interessant skjedde i 2019. Da fikk nemlig FAO, som er FNs landbruksorganisasjon, en kinesisk leder. Dette gjorde at en for første gang på tjue år fikk tilgang til kinesiske målinger og tall. Det førte til at det tidligere estimatet på 10 % underernærte i Kina falt til 0 %. Og når det bor så mange som det gjør i Kina, er det klart at dette hadde en stor påvirkning på det globale estimatet. Året etter erklærte president Xi Jinping at ekstrem fattigdom var utryddet i Kina. Det ville vært vanskelig å gjøre om FN-statistikk fortsatt sa at en av ti kinesere var underernærte.

 — I tillegg skjedde noe annet rundt 2010: FAO endret modellen de hadde brukt for å estimere global underernæring, for å harmonisere trendene med de Verdensbanken la frem hvert år for utviklingen av fattigdom. Verdensbanken mente det ble stadig færre ekstremt fattige, men FAO mente at det siden den kalde krigens slutt hadde blitt stadig flere underernærte. Dette hang ikke i hop, og etter FAOs modellrevisjon ble det snudd på hodet: nå viste plutselig tallene at underernæringen hadde sunket hele veien siden slutten på den kalde krigen.

— Hva betyr det?

— Det er ikke tillitvekkende når den samme indikatoren på sult kan vise så totalt ulike bilder, avhengig av hvordan man måler. Det som er klart, er at det er vanskelig å måle ting på globalt nivå. De siste seks årene har for øvrig talltrenden snudd: I kjølvannet av krig, inflasjon og pandemi øker tilsynelatende antallet sultne i verden.

— Hva var det mest krevende med doktorgradsperioden?

— På et personlig plan var et dødsfall i familien det tøffeste, men i prosjektet møtte jeg på de største problemene i mars 2020 — som så mange andre. 2020 skulle være det store feltarbeidsåret: jeg planla å reise til Malawi og Etiopia for å studere hvordan arbeidet med å lage statistikk på jordbruk og mat foregikk i praksis. Men slik ble det jo ikke.

— Jeg måtte orientere meg på nytt, og vendte nesen mot arkivene. FAO har siden 1946 med jevne mellom utarbeidet utførlige rapporter, men dessverre var store deler av rapportserien, alt fra 1946 til 1996, ikke digitalisert. Så jeg betalte av egne prosjektmidler for at FN-organisasjonen skulle digitalisere og publisere disse rapportene — som jo er deres egen historie. På sett og vis er dette det viktigste bidraget fra doktorgraden min, for nå er det mulig for andre forskere å få tilgang til stoffet i fremtiden.

— Har du angret på at du gikk i gang med dette?

— Nei, altså, når man står der med avlyste planer og en usikker fremtid, så føler man på usikkerheten. Men jeg prøvde å være pragmatisk og snu det i en konstruktiv retning. Og så hadde jeg gode veiledere som støttet meg, slik at jeg kom i mål til normert tid og faktisk leverte inn en måned før fristen.

— Hva skal du bruke avhandlingen til videre?

— Jeg holder faktisk på med en artikkel om kalorier og underernæringsbegrepet. Visste du at kalorien egentlig ble oppfunnet som et mål på å finne ut av hvor lite et menneske trenger å spise?

— Nei, det …

— Det er veldig interessant, for den ble utviklet for å regne ut minimumsmål for hvor lav lønn arbeidere kunne overleve på. Målet ble laget av en britisk forsker rundt år 1900 og bygger på en forståelse av menneskekroppen som en slags en motor som har både input og output. Kalorien la til rette for en effektiv og kalkulert utnyttelse av menneskelige ressurser i den industrielle tidsalderen. En ypperlig påminner om at vitenskapen både er informert av, men også uttrykker samtidens normer og verdier.

— Ja, riktig … Noe som minner meg på: du skrev avhandlingen ved Senter for vitenskapsteori (SVT) ved Universitetet i Bergen? 

— Ja, det stemmer. Jeg søkte et åpent stipend, og fikk tilslag. SVT er et inspirerende og tverrfaglig miljø som passet mine akademiske instinkter som hånd i hanske.

— Men det med kalorien er nå litt på siden. Til hverdags jobber jeg i forskergruppen for konflikt og fred ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) med prosjekter knyttet til FNs sikkerhetsråd. Jeg forsker på sammenhenger mellom endringer i klima og miljø, og fred og sikkerhet. Det er veldig nyttig å kjenne til hvordan ulike deler av det enorme FN-systemet virker, selv om det ikke bare handler om sult.

— Til slutt: Har du noen råd til kommende kull av stipendiater?

— Engasjer deg! I løpet av det siste året har jeg vært med på å starte opp Organisasjonen ferske forskere, en medlemsbasert organisasjon for forskere tidlig i karrieren. Jeg mener det er behov for en organisasjon som dette fordi akademia er preget av hierarki og lagdeling mellom forskere tidlig og senere i karrieren, og det har utviklet seg til en hyperkompetitiv sektor med knallhard konkurranse, stort arbeidspress og mye uhelse. Forhåpentligvis kan vi målbære interessene til forskere tidlig i karrieren, for det er jo tross alt vi som er fremtiden.