Erika forsket på ungdommers holdninger til minoriteter

— Kan du, med en setning eller to, fortelle hva doktorgradsarbeidet ditt handler om?

FAKTA

Erika Braanen Sterri

• Disputerte 5. september 2023 for ph.d.-graden ved Universitetet i Oslo
• Har levert avhandlingen  «Prejudice in a Multicultural Society. Young people’s Attitudes toward Sexual Minorities and Religious groups in Norway»

— Jeg så på holdninger til religiøse grupper og seksuelle minoriteter blant ungdom. Særlig har jeg vært opptatt av hvordan det å bli eksponert for jevnaldrende med ulike verdisyn, erfaringer og bakgrunner påvirker holdninger. Og hvordan holdninger utvikler seg over generasjoner og på tvers av grupper.

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

— Siden jeg skrev master i sosiologi har jeg jobbet ved Fafo med temaer som migrasjon, og inkludering og ekskludering i arbeidsliv og utdanning. Så feltet kjenner jeg godt, men jeg så stort sett på handlinger, og ikke holdninger. Da det ble utlyst et prosjekt om fordommer blant ungdom tenkte jeg at dette var en flott mulighet til å fordype meg i noe veldig spennende. Jeg har lenge vært nysgjerrig på hva som ligger bak valgene folk tar — det som ligger i skjæringspunktet mellom psykologien og sosiologien.

— Kan du presentere prosjektet ditt i korte trekk?

— Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle deg om en stringent plan for prosjektet som jeg fulgte til punkt og prikke, men sannheten er mer den at veien ble til etter hvert. Hovedspørsmålene jeg ville undersøke var likevel med meg fra begynnelsen av: Hvordan den sosiale konteksten ungdom beveger seg innenfor påvirker holdningene de har til hverandre. Analysene er basert på data fra prosjektet «The Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway» (CILS-NOR), som er en stor spørreundersøkelse blant ungdom i Oslo og Akershus.

— Hva finner du?

— For det første finner jeg at ungdom, særlig majoritetsungdom, har mer negative holdninger til muslimer enn til andre minoritetsgrupper. Samtidig så jeg at det er store forskjeller mellom ungdommer på ulike skoler. Ungdommer som går på skole med mange muslimske medelever, har mer positive holdninger til muslimer enn de som går på skoler med få muslimske jevnaldrende. I en annen artikkel i avhandlingen så jeg på holdninger til homoseksualitet blant ungdom. Der fant jeg at det er stor forskjell mellom ulike grupper. Unge med foreldre fra land utenfor Vest-Europa har i snitt et mer negativt syn på homoseksualitet enn unge med bakgrunn fra Norge eller land innenfor Vest-Europa. Og religion spiller en viktig rolle. Samtidig så jeg at norsk ungdom med innvandrerbakgrunn hadde mer positive holdninger enn jevnaldrende i foreldrenes opprinnelsesland og unge har mer positive holdninger til homofile enn sine foreldre. I tillegg så jeg at holdningene endret seg mot økt toleranse i takt med botid.

— Overrasket dette deg?

— Ja, litt. Endringene i holdninger har skjedd så fort — innenfor en generasjon. Holdninger er vanligvis seige greier, men her kan man se at barn og foreldre har ganske ulike syn.

— Hvorfor er funnene dine viktige?

— Jeg synes det er interessant å se at omgivelsene ungdommene inngår i ser ut til å ha en såpass stor innvirkning på deres holdninger. Når unge norske med innvandrerbakgrunn har mer positivt syn på homofile enn foreldrene, kan det tyde på at storsamfunnets holdninger betyr noe. Og det å bli eksponert for jevnaldrende med en annen religiøs bakgrunn ser ut til å redusere religiøse fordommer. Disse funnene tyder på at holdninger ikke er fastlåste størrelser, men snarere er åpne for revisjon. Det kan komme både som følge av direkte samvær på tvers av grupper og som produkt av å leve i et samfunn i endring.

— Hva var det mest krevende med doktorgradsperioden?

— Jeg er vant til å jobbe i et fellesskap med andre forskere. Nå måtte jeg operere mer som en «selvstendig næringsdrivende», og det har vært litt krevende. Det er klart at det er stor frihet i å skrive en doktorgrad — det er noe av det beste med det, men også noe av det verste.

— Har du angret på at du gikk i gang med dette?

— Å ja, mange ganger. Å skrive en doktorgrad er møysommelig arbeid og man blir litt lei av seg selv. Jeg har definitivt vært fristet til å skrote hele prosjektet flere ganger underveis.

— Hva skal du bruke avhandlingen til videre?

— Nå fortsetter jeg på Fafo med nye prosjekter, samtidig som jeg fortsetter med data fra prosjektet. Nå er jo ungdommene jeg fulgte blitt eldre og er på vei inn i voksenlivet. I doktorgraden har jeg sittet med en veldig liten del av materialet vi samlet inn — nå får jeg mulighet til å zoome litt ut og se på andre ting. Jeg gleder meg til å følge disse ungdommene videre, og se hvilken vei de tar videre i livet.