Debatt ● gunn vedøy
Manipulerende tilsvar fra NLA Høgskolen
Det er på det rene at NLA Høgskolen vil forskjellsbehandle eller diskriminere ved tilsettinger, særlig når det gjelder jobbsøkeres syn på likekjønnet samliv, i følge professor Gunn Vedøy.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
NLA Høgskolen har kommet med sitt tilsvar til den sakkyndige komiteens rapport i forbindelse med revideringen av høgskolens institusjonsakkreditering. Komiteen kritiseres for å komme med vage og udokumenterte påstander, men hvor etterrettelige er NLA i sitt eget tilsvar?
Jeg trodde jeg var ferdig med min tidligere arbeidsgiver, NLA Høgskolen. Nå er jeg gjort oppmerksom på hvordan en artikkel med meg i Khrono fra 5. september er misbrukt i NLAs tilsvar til den sakkyndige rapporten fra Nokut. Misbruket er så graverende at jeg ser det nødvendig å korrigere opplysningene. Beskyldningene jeg får rettet mot meg er kort oppsummert følgende:
- Jeg var en av et par ansatte som stod bak varselet som førte til Nokuts revisjon av NLAs institusjonsakkreditering.
- Jeg er et eksempel på at det finnes akademisk frihet på NLA.
- Jeg mener NLA diskriminerer skeive, og jeg føler meg krenket av noen setninger i NLAs verdigrunnlag.
Grunnen til at jeg reagerer er altså først og fremst NLAs omtrentlige omgang med sannheten.
Den første påstanden faller på sin egen urimelighet. Nokut varslet sitt tilsyn i desember 2019. Jeg bidro til varsler som ble sendt i oktober 2020, nesten ett år etter at Nokuts tilsyn ble varslet.
Det er allment kjent på NLA Høgskolen at det var de to største fagforeningene for vitenskapelig ansatte, Utdanningsforbundet og Forskerforbundet, som varslet Nokut sommeren 2019. Dette ble gjort etter at det med ujevne mellomrom var blitt varslet internt og i media om manglende akademisk frihet ved NLA siden 2014.
At jeg blir tatt til inntekt for at det finnes akademisk frihet på NLA, er ikke annet enn utrolig. Jeg har ved gjentatte anledninger både på internsidene, blant kolleger, i en egen utredning om forskningsetisk akademisk frihet og i kronikker hevdet at det ikke er akademisk frihet på NLA. Å vri og vrenge på noen setninger i en artikkel for å imøtegå dette, finner jeg uredelig.
Når det gjelder den tredje påstanden, er den mer komplisert. Det er på det rene at NLA Høgskolen krever å bruke unntaksrettighetene i likestillings- og diskrimineringsloven og arbeidsmiljøloven i sitt tilsettingsreglement. Det vil si forskjellsbehandle eller diskriminere ved tilsettinger. Vi vet også positivt at disse unntaksrettighetene særlig har vært i spill når det gjelder jobbsøkeres syn på likekjønnet samliv.
Grunnen til at jeg reagerer er altså først og fremst NLAs omtrentlige omgang med sannheten.
Gunn Vedøy, professor ved Vid vitenskapelige høgskole
Denne praksisen strider mot forskningsetikken, ifølge Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), og antakelig også mot internasjonale erklæringer om akademisk frihet som Bonn-erklæringen og UNESCO-erklæringen.
Som ansatte har vi ikke kunnet konkludere i spørsmålene om diskriminering, selv om vi har undret oss over ting som skjer. Vi har ønsket juridiske og etiske vurderinger, hvor alle kortene blir lagt på bordet og vurdert opp imot hverandre. Da tenker jeg på vurderinger hvor alle parter fikk komme til orde, og ikke på juridiske betenkninger som utelukkende bygger på informasjon fra NLAs ledelse.
I alle spørsmål jeg har stilt, har jeg aldri tatt til orde for å endre verdigrunnlaget til NLA. Det har heller ingen andre, etter mitt kjennskap. Denne påstanden er en avsporing. Vi har derimot spurt hvor stor handlingsfrihet en høgskole som bygger på dette verdigrunnlaget har, innenfor rammene av norsk lov og forskningsetiske og profesjonsetiske normer og prinsipper.
Jeg er tilhenger av full religionsfrihet, og mener alle har en rett til å mene og tro etter egen overbevisning. Jeg ønsket også den friheten, derfor var det nødvendig for meg at jeg kunne uttrykke min uenighet. Det var etter hvert ikke mulig på NLA.
Les flere debattinnlegg i Khrono her