LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Europeiske universiteter
Budsjett på 35 milliarder kroner. — Vi har ikke for mange primadonnaer
— Å håndtere kriser er blitt en nøkkelkompetanse, sier rektor Luc Sels ved prestisjeuniversitetet KU Leuven etter sju år på toppen.
Publisert
Sist oppdatert
Brussel (Khrono): — Det er en helvetes jobb. Men det er et fantastisk helvete, sa rektor Luc Sels (57) om jobben sin, under sin åpningstale for det nye skoleåret for 2024/2025 ved prestisjeuniversitetet KU Leuven.
Sitatet var hentet fra hans rektorkollega i Amsterdam Peter-Paul Verbeek, og ble sagt under et rektorseminar i Hongkong.
Khrono-serie
Khrono tar tempen på europeisk akademia
- I en serie artikler vil Khronos Europa-korrespondent intervjue ulike rektorer ved høgskoler og universiteter i Europa.
- Vi er blant annet opptatt av hvilke utfordringer de står i og hvordan de jobber for å hevde seg i den internasjonale konkurransen.
- Førstemann ut var Anders Hagfeldt som gikk fra å være toppforsker til rektor ved Uppsala.
- Deretter har vi snakket med Henrik Wegener ved Københavns universitet som er i gang med en reform for å sentralisere administrasjonen.
- Send gjerne tips og innspill til kristin.nordby@khrono.no
I juli neste år er Luc Sels ferdig med «helvetesjobben», etter åtte år som rektor for et av Europas beste universiteter.
Topper alle lister
KU Leuven er blant verdens beste og er Belgias eldste universitet.
I 2025 feirer universitetet 600 årsjubileum. Etter at Luc Sels tok over rekorjobben har alle pilene pekt oppover.
Budsjettet har økt med 50 prosent til svimlende 3 milliarder euro (35 milliarder kroner), hvorav 1,5 milliarder er relatert til universitetsdriften og 1,5 milliarder går til sykehusdriften.
Universitetssykehuset UZ Leuven er helt og fullt eid av universitetet.
I tillegg har antall ansatte økt med 21 prosent og internasjonale studenter har økt med 36 prosent.
Universitetet ligger på toppen av en rekke rangeringer.
Da Times Higher Education nylig publiserte sin rangering av universiteter, ligger KU Leuven blant de tre beste i Europa. KU Leuven er også det universitetet som mottar mest midler fra EUs rammeprogram Horisont Europa.
Ikke mange primadonnaer
— Å havne på toppen av disse listene er ikke et hovedmål for oss, selv om vi ønsker å være blant de topp 50 beste universitetene i verden. For oss er det viktigere med de mer objektive parametrene, som finansiering fra Horisont Europa, ERC-stipend eller deltagelse i Marie Curie-nettverk. Men det er klart at disse listene også er med på å åpne dører for oss. Spesielt når det gjelder samarbeid med andre universiteter i utlandet, sier han.
— Hvordan jobber dere for å oppnå disse resultatene?
— Det handler om flere ting. Vi har ikke så mange superforskere her, som er bedre enn alle de andre. Gjennom tidene har det vært tre nobelprisvinnere og nylig fikk en av våre forskere Kavli-prisen i astrofysikk. På KU Leuven har vi derimot et sterkt lag av veldig mange briljante forskere, som kan utfordre hverandre og som samarbeider godt. Vi har ikke for mange primadonnaer! Gjennomsnittsnivået er veldig høyt. Og så har vi en veldig profesjonell administrasjon, som fasiliterer, koordinerer og hjelper forskerne på alle mulige vis, sier han.
Hemmet av språkkrav
Sels påpeker at det ikke er gitt at KU Leuven skal være blant de 50 beste universitetene i verden ettersom de er et åpent universitet og de har språkkrav som forhindrer dem i å ha mer enn 9 prosent av bachelorstudiene på andre språk enn nederlandsk.
Det samme gjelder 35 prosent av mastergradene.
— Derfor er det en overraskelse for noen at vi gjør det så godt. Vårt åpne inntakssystem gjør at vi må ta imot alle studenter som ønsker å studere hos oss, med unntak av noen veldig få fag som tannlege- og medisinstudier. Vi har også svært lave skolepenger. Vi kan med andre ord ikke velge hvilke studenter vi ønsker å jobbe med, sier han og fortsetter:
— I tillegg har vår lokale regjering i Flandern en fanatisk og defensiv tilnærming når det gjelder nederlandsk. Dette er noe jeg tror du finner blant svært få av de andre universitetene på topp 50-lista.
Sels understreker at han på ingen måte ønsker å endre på innretningen som et universitet som er åpent for alle.
OM luc sels
UiO-rektoren om Luc Sels
Khrono spurte rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo om hvilke rektorer i Europa vi burde snakke med. Svaret kom lynkjapt: Luc Sels.
Dette er det han sier om ham:
«KU Leuven er et universitet som ofte er i forkant og som tar initiativ og leder disse tydelig og godt.
Luc Sels er slik jeg ser det en veldig faglig sterk leder, men tydelig forankring i hva KU Leuven er og i hva universitetet som institusjon er.
Vi er glade for å ha KU Leuven med i Global University Academy.»
— Fremragende ved inkludering. Det er en typisk setning her. Jeg tror vår inkluderingsstrategi ikke nødvendigvis er et handikap, men heller en forklaring på vår suksess. Vi tror det finnes så mye talent der ute, som ikke har fått den støtten de trenger hjemmefra, som har dårlig råd. De er alle invitert til å slutte seg til oss og vise fram talentet sitt. Dette er både vår styrke og vårt handikap. Det gjør at vi favner alle talentene der ute, men det fører også til at svært mange studenter slutter i løpet av det første året, så vi må ha fryktelig mange ansatte for førsteårsstudentene.
Forskerne bestemmer selv
Sels framhever også universitetets nedenfra opp tilnærming til forskning som en av suksessdriverne.
— Vi i ledelsen blander oss aldri opp i hva forskerne våre skal forske på. Det er det den individuelle forskeren eller forskerens team som bestemmer. Naturligvis innenfor sitt eget område, men det akademiske entreprenørskapet står veldig sterkt.
For det andre får forskerne beholde pengene som er til overs fra deres forskningsbudsjetter.
— Dermed kan de investere midlene i det de har behov for: om det er å oppgradere forskningslaben eller ansette flere ph.d.-studenter. Det er veldig lite hierarki, forklarer han.
Luc Sels sier at han føler at han er del av et lag, ikke en president som sitter på toppen og bestemmer.
— Vi er som en samarbeidsorganisasjon. Dette gjør oss veldig fleksible.
Samarbeider med næringslivet
Neste suksessfaktor han nevner er at universitetet har en stor bredde og mange fasiliteter.
— Vi eier vårt eget akademiske sykehus med 10.000 ansatte. Vårt helsevitenskapscampus sørger for at undervisning, forskning og støtte til den biomedisinske vitenskapen er lokalisert på samme sted. Vi har også to ingeniørfakulteter innen ingeniørvitenskap og ingeniørteknologi. Dette gir oss et enormt momentum i forskningen.
KU Leuven er også opptatt av tverrfaglighet.
— Vi har 21 egne tverrfaglige KU Leuven-institutter, som samler talent og relevante ressurser til for eksempel hjerneforskning, AI, urbane studier, fornybar energi og kreft. Disse tematiske instituttene gir mange muligheter for sterk tverrfaglig akademisk oppfinnsomhet, understreker han.
FAKTA
KU Leuven universitetet
- KU Leuven er blant verdens beste og er Belgias eldste universitet.
- I 2025 feirer universitetet 600 årsjubileum.
- Universitetet har katolske røtter og ble grunnlagt av pave Martin V. i 1425. Først noen hundre år senere i 1920 ønsket universitetet sine første kvinnelige studenter velkommen.
- Rektor blir valgt av de ansatte og studentene for 4 år av gangen og kan maks sitte i to åremålsperioder.
- Universitetets budsjett er 3 milliarder euro, hvor rundt halvparten går til universitetssykehuset.
- Universitetet har 65.000 studenter.
Luc Sels mener det også er en veldig fordel at de ikke bare er opptatt av grunnforskning, men også strategisk drevet forskning. Det totale forskningsinntekter på rundt 750 millioner euro (8,8 milliarder NOK) er nesten likt fordelt på tre kategorier: en tredjedel til grunnforskning, en tredjedel til anvendt forskning og en tredjedel til samarbeidsforskning med industrien.
Det siste han trekker fram er universitetets internasjonale samarbeid.
— Vi er svært aktive i mange ulike internasjonale nettverk som LERU, Una Europa, Cesaer, Universitas21, for å nevne noen. Det er kjempeviktig. Vi har også en rekke samarbeid med andre universiteter verden rundt.
UK Leuven har et felles forskningsprogram med blant annet Melbourne University i Australia til en verdi av 10 millioner euro (117 millioner NOK).
Noen dager etter Khronos prat med han skal han til Canada for å besøke flere universiteter, blant annet McGill university, University of Toronto og University of British Columbia.
— Ved å samarbeide tett med andre universiteter globalt, så får vi et internasjonalt ankerfeste. Dette gjør også at vi blir mer attraktive for finansiering fra andre land.
Avdeling for teknologioverføring
— Vi jobber tett opp mot markedet, men all forskningen er verdidrevet. Vi har vårt eget kontor for teknologioverføring med 120 eksperter og administrative ansatte som hjelper forskerne våre som ønsker å drive med innovasjon og verdiskapning.
Dette startet KU Leuven med allerede i 1972, som det andre universitetet etter Imperial College London i Storbritannia.
— Det er veldig mye av universitetets historie som forklarer dagens suksesser.
— Hvilke hovedutfordringer ser du for universitetet fremover?
— Akkurat nå har den flamske regjeringen bestemt at språklovgivningen skal bli enda strengere når det gjelder utenlandske studenttalenter. 62 prosent av de utenlandske studentene ved KU Leuven er fra land utenfor EU. Vår regjeringen leder oss dessverre bort fra internasjonalisering, mot det globale samholdet. Dette går mot vårt DNA.
— Den andre utfordringen universitetet står overfor handler om hvem som skal lede universitetet videre. Personen må ha akademisk erfaring, men også mye ledererfaring. Det er 12 ulike campus, 65.000 studenter og et enormt budsjett som skal håndteres.
Tid preget av kriser
— Hva har vært den viktigste utviklingen mens du har vært leder?
— Disse sju årene har vært preget av kriser, sier Luc Sels.
Rektoren nevner i fleng: Pandemien og alle endringene som måtte håndteres fortløpende. Geopolitiske utfordringer som Ukraina-invasjonen, Kina og sikkerhetssituasjonen. Tilfeller av uakseptabel grenseoverskridende adferd. Inflasjon i økonomien: fra ett år til det neste ble byggematerialer 20 prosent dyrere.
— I dag dominerer de geopolitiske sakene agendaen min hver dag. For sju år siden var de nesten fraværende. I løpet av disse årene så har vi gått fra den ene krisen til den neste, men dette har ikke stoppet oss fra å styrke vår betydning og forbedre vårt rykte. Å håndtere kriser har blitt en nøkkelkompetanse som må overføres til det neste lederteamet, sier han.
Den kristne kulturarven
KU Leuven er et universitet med katolske røtter.
Det ble grunnlagt av pave Martin V. i 1425. Først noen hundre år senere i 1920 ønsket universitetet sine første kvinnelige studenter velkommen. Tidligere måtte man være katolikk for å få lov til å studere ved universitetet. Slik er det ikke lenger, men båndene til den kristne kulturarven er fortsatt til stede og i september ble paven invitert til å besøke universitetet i anledning 600-årsjubileet.
— Det har vært masse diskusjoner om jeg burde invitert paven til universitetet eller ei, forteller Sels.
— Men jeg gjorde det av en hovedgrunn og det er hans sterke agenda når det kommer til flyktninger og migrasjon. Han er en av de siste verdenslederne som tar til orde for å åpne opp, og ikke reise murer. Disse murene er dårlige for akademia, men også humanitært.
KU Leuven er opptatt av å holde dørene åpne og har blant annet 152 flyktningstudenter for øyeblikket.
— Dessverre er den politiske utviklingen i Europa eurosentrisk, med stadig flere som ønsker mer isolasjon av de enkelte europeiske nasjonalstatene. Disse tendensene skremmer meg. Brexit også. Universitetene er blant de siste aktørene som kan dytte i en annen retning. Ved å understreke betydningen av internasjonalt samarbeid og ved å ta imot politiske flyktninger og ved å ha en internasjonal og global agenda.
UK Leuven har også samarbeidsprosjekter med sterke universiteter i Afrika sør for Sahara, blant annet Kongo.
— Vi forsøker å kombinere det fremragende med inkludering.
Ros og kritikk av paven
Under besøket i Belgia ble paven sterkt kritisert for uttalelser han kom med om kvinner da han besøkte universitetet UC Louvain.
Paven sa blant annet at «kvinnen er fruktbarhet og omsorg». Dette førte til at rektoren Françoise Smets rykket ut med en pressemelding samme dag der hun tok avstand fra pavens uttalelser.
— Jeg er sterkt uenig i hans uttalelser. Han var god når han snakket til ofrene utsatt for seksuelt misbruk i den katolske kirken, men jeg er veldig kritisk til det Vatikanstaten mener når det kommer til kjønnsmangfold og kvinnens stilling i kirken. Dette er noe vi konfronterer kirken med, sier Sels.
Da paven besøkte KU Leuven vaiet regnbueflaggene på campus.
— Vi er et ledende universitet når det kommer til inkludering og lhbt+-rettigheter. Så der er vi uenig med Vatikanet. Men samtidig er det mye i den kristne kulturarven som fortsatt gjelder: vi er opptatt av de mest sårbare i samfunnet, vi er opptatt av tilknytning, kollegialitet, samarbeid, forhold og gjensidig avhengighet, sier han.
Universitetet har også et eget program for frivillig arbeid opp mot sårbare grupper, som heter KU Leuven engage, der for eksempel jusstudenter kan hjelpe folk med fengselsstraffer, medisinstudenter kan hjelpe personer med tidlig demens, osv.
— Dette samfunnsengasjementet er en del av den kristne kulturarven, sier han.
Luc Sels understreker at universitetet er åpent for alle religioner.
— Vi har en egen studentmoské og mange muslimske studenter. Mange velger KU Leuven, fordi de kan uttrykke sin religion her.
Inspirert av latinlæreren
Det var ikke gitt at han skulle ende opp som rektor eller akademiker for den saks skyld. Ingen i hans familie hadde akademikerbakgrunn da han vokste opp. Familien hadde likevel god kjennskap til det ærverdige universitetet KU Leuven, der hans bestemor tidligere hadde jobbet i administrasjonen for rektoren.
— Men jeg hadde en lærer i latin som inspirerte meg da jeg gikk på videregående. Han snakket alltid om professorer han beundret. Han fikk meg til å tenke at det å få en doktorgrad og jobbe som forsker ved et universitet må være verdens beste yrke. Og det mener jeg den dag i dag at han hadde rett i. Det er det mest attraktive yrket jeg kan tenke meg, sier han.
En annen faktor som bidro til hans akademiske nysgjerrighet var at hans egen far studerte sosiologi ved universitetet få år før ham selv.
— Vi hadde derfor de samme lærerne med få års mellomrom. Dette førte til mange interessante samtaler om studiene hjemme, forteller han.
Planen var ikke å bli leder
Etter sosiologistudiene gikk han videre til å studere økonomi. Sels sier han imidlertid ikke hadde noen tanker om å bli leder, men at det bare skjedde underveis. Kort tid etter at han hadde blitt forfremmet til fullverdig professor, som 40-åring ved økonomi- og næringslivsfakultetet ved KU Leuven, ble han valgt til dekan.
— Det var min første lederjobb. Tre uker før rektorvalget i 2017 hadde jeg ingen planer om å stille som motkandidat, men så ble jeg overtalt om å stille av noen kolleger. Derfor er det sant når jeg sier at jeg ikke har noen plan for hva jeg skal gjøre når jeg neste år gir rektorplassen til noen andre. Jeg er sikker på at det dukker opp spennende muligheter, sier han.
Egentlig var planen å flytte til Australia med familien der han først skulle ha et sabbatsår, for deretter å søke jobb på et av universitetene der. Men de planene ble helt snudd på hodet med rektorjobben.
Lover én ting: skal ikke bli politiker
— Hva ønsker du å gjøre når du er ferdig som rektor?
— Det kommer an på hvem som kommer etter meg. Dersom tilliten er høy så kan jeg vurdere å fortsatt jobbe på universitetet i en eller annen rolle. Ellers har det vært mye interesse fra landene rundt. Det ville også vært veldig spennende å tilbringe en del av karrieren min i Skandinavia. Eller i Storbritannia eller i nabolandet Nederland. Eller kanskje jeg vil inneha ulike styreverv.
57-åringen har allerede 17 års ledererfaring og ønsker å fortsette som leder.
— Jeg er åpen for det meste, men en ting er sikkert: jeg blir ikke politiker. Jeg orker ikke å drive med valgkampanjer. Det har vært heftig nok her på universitetet med tre ukers intens valgkamp og masse medieoppmerksomhet.
Luc Sels sier at han alltid har vært ambisiøs, men ikke for seg selv og sin karriereplan, men for sine verdier og for suksess i det han driver med. Dette vil også forme valget hans på hva han vil gjøre videre i livet.
— Så det ærlige svar er nei, jeg vet ikke. Noe vil dukke opp. Jeg har ingen ferdigsnekret karriereplan.
