— Bryter med normer for en åpen og kunnskaps­basert dialog

Tirsdag skrev Khrono om et knallhardt debattklima rundt ME-forskning i Norge. Forskere trekker seg ut av dette feltet, etter pågående aktivisme, ifølge en rekke personer Khrono har snakket med.

Professor Vegard Bruun Bratholm Wyller ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo har forsket på ME i 20 år, og fortalte blant annet at som forsker innenfor dette feltet er han vant til å tåle mye personsjikane, at han har blitt urettmessig beskyldt for forskningsjuks og for å ha skadet pasienter.

Han har også blitt klaget inn til tilsynsmyndigheter, og blitt truet med at «noen» arbeider for å frata ham legelisensen.

Wyller ba også om støtte fra sin egen rektor, Svein Stølen. Og Stølen gir ham støtte, etter tirsdagsens sak i Khrono:

— Ingen skal skremmes eller trues til å isolere seg i det som karikert betegnes «elfenbenstårnet» på grunn av hets, personangrep eller utmattende angrep. Den akademiske friheten må beskyttes. Her må sektorens ledere være en tydelig stemme.

Undergraver mulighetene for fri forskning

Stølen trekker fram at vitenskap og teknologi har fått en stadig større plass i livene våre og at dette stadig trekkes inn på nye arenaer.

— Utviklingen krever nye og vitaliserte dialoger mellom forskning og samfunn. Kritikk og debatt må være en selvfølge, men også friheten våre forskere har til selv å velge sine problemstillinger, sine metoder og til fritt å offentliggjøre sin forskning.

— Hvor mye syns du forskere bør tåle?

— Demokratisk deltakelse i både kunnskapsprosesser og beslutningsprosesser er et gode. Og vi kan tåle at debatten kan være tydelig, men samtidig flommer det nå over med trusler og hat mot forskere som uttrykker seg og sine meninger. Trusselnivået på enkelte felt er blitt svært så høyt. Dette bryter med normer for en åpen og kunnskapsbasert dialog, og undergraver dessuten mulighetene for fri forskning på områder hvor nye og utfordrende perspektiver kan være viktig, sier han.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
-

— Et svært viktig ansvar som ligger på oss

Han er tydelig på at straffbar hets er et ytterpunkt som må anmeldes, men sier at det også finnes gråsoner som ikke tjener demokratiet.

— Blokkader og systematisk og aktiv motarbeidelse av forskning som ulike interessegrupper ikke aksepterer er krevende, og vår respons som samfunn må gjennomtenkes, sier han.

Stølen forteller at han har tatt initiativ til en tverr-institusjonell gruppe som arbeider med denne problematikken.

— Jeg vil videre oppfordre ytringsfrihetskommisjonen til å gi dette oppmerksomhet. Som rektor er jeg dessuten opptatt av hvordan vi støtter forskere som står i «stormer». Dette er et svært viktig ansvar som ligger på oss som institusjon, sier han.

Akademisk frihet på dagsorden også i Sverige

Også i Sverige har akademisk frihet vært på dagsorden den siste tiden. Da den svenske legen og professoren, Jonas F. Ludvigsson valgte å trekke seg fra covid-forskning etter voldsom hets og trusler, gikk rektoren hans ved Karolinska Institutet, Ole Petter Ottersen tydelig ut mot denne typen oppførsel.

På bloggen sin skrev han blant annet at det er skremmende lesning og «så alvorlig at vi alle som forsvarer fri forskning, akademisk frihet og grunnleggende demokratiske friheter og rettigheter, bør reagere med ryggmargen og med kraft fordømme slike handlinger».

Han skrev at dette er en skremmende og fullstendig uakseptabel utvikling, og at effektene kan bli veldig alvorlige.

les også:

Covid-forsker ble hetset til stillhet. Nå vil Sverige styrke akademisk frihet-lovgivning