LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Økonomi
Bruker sparekniven på sykepleierutdanningene: — Dette er uforsvarlig
OsloMet og NTNU utdannet en av fire nye sykepleiere i 2023. Nå frykter Norsk Sykepleierforbund at kuttplanene ved de to universitetene vil gjøre den allerede alvorlige mangelen på sykepleiere enda mer kritisk.
Publisert
Ansettelsesstopp, nedbemanning og null-opptak til enkelte spesialiseringer på masternivå. To av de største sykepleierutdanningene i Norge, ved OsloMet og NTNU, med til sammen over 1100 uteksaminerte sykepleiere på bachelor- og masternivå i fjor, går trangere tider i møte.
— Vi sykepleiere er jo veldig gode til å innrette oss. Vi er vant til å brette opp ermene og ta i et tak når det trengs. Vi løper bare litt fortere, sier Beate André, professor i sykepleie ved NTNU.
— Men nå går det ikke lenger. Vi må gjøre opprør, også for å forsvare helsetjenestene. Vi må sette ned foten. Dette er uforsvarlig.
André har tatt plass på et pauserom i syvende etasje på Øya Helsehus, et bygg på sykehusområdet i Trondheim delt mellom NTNUs sykepleierutdanninger og noen av kommunens helsetjenester, sammen med to kolleger, universitetslektor Toril Knutshaug Solheim og førsteamanuensis Hans Hadders.
— Situasjonen er krevende, sier Hadders.
Mellom dem står et par Ikea Lack-bord i imitert trevirke til 119 kroner stykket. De to bordene skal ha vært med på flere flyttelass, men ser ut til å være godt tatt vare på, selv om de holdt på å ryke for noen år siden da fakultetet hadde penger som brant i lommene.
— Det er mange som gir uttrykk for at de ikke forstår hvordan dette kan ha skjedd, og hvorfor det er blitt som det har blitt. Det oppleves merkelig at vi har gått fra å ha mye penger på bok i 2021 til 90 millioner i underskudd i 2024, sier Solheim.
André på sin side tror det hele handler om manglende oversikt, manglende kontroll og mangel på klare prioriteringer fra rektor. Derfra kommer det heller ingen penger, er beskjeden de har fått, sier Hadders.
— Rektor har sagt blankt nei. Vi kan ikke forvente mer midler derfra, sier han.
— Dårlig prosess
NTNUs Fakultet for medisin- og helsevitenskap skal innen utgangen av 2027 spare 100 millioner kroner. 70 årsverk skal bort, og etter ett år med nedbemanning gjennom naturlig avgang har fakultetet nå innsett at det må til med sterkere lut.
Det sentrale samarbeidsutvalget ved universitetet diskuterer hvilke retningslinjer som skal gjelde for bruken av sluttpakker. Alternativet er oppsigelser.
Samtidig har usikkerheten tæret på arbeidsmiljøet, forteller de tre Khrono møter på helsehuset. Prosessen har gått raskt, uten tilstrekkelig informasjon, mener de, verken ut til ansatte eller til de som som sitter i sentrale samarbeidsutvalg og skal diskutere tiltak.
Det var også grunnen til at fakultet selv satte ned foten og bestemte seg for å utsette drøftinger av studieporteføljen med sikte på å kutte i programmer, studieretninger og studiesteder. Da hadde drøftingen allerede blitt utsatt én gang etter at de tillitsvalgte reagerte på manglende saksgrunnlag.
— De ansatte opplever at de ikke blir tatt vare på, og de beskriver en dårlig prosess som har ført til mye utrygghet, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder for Norsk Sykepleierforbund.
Hun deltok nylig i et møte for forbundets medlemmer ved NTNU. Forbundslederen frykter at kuttene NTNU og OsloMet må gjennomføre for å få budsjettene i balanse, vil ha store konsekvenser.
— Belastningen på de ansatte har økt betydelig de senere årene. Ansettelsesstoppen har ført til at de som er igjen, blir pålagt stadig mer arbeid. Frykten er at den økte belastningen vil føre til at vi mister så mange med førstekompetanse at vi ikke lenger får godkjent utdanningene våre.
Den bekymringen tror professor André ved NTNU det er mye rett i.
— Jeg tror hun har rett i at det kan ende slik om dette bare får skure og gå. Vi ser allerede nå at vi har mistet professorer og førstelektorer. Noen av dem har gått tilbake til å praktisere som sykepleiere igjen, og tjener faktisk bedre på det, sier hun.
— Og da er de i tillegg ferdige for dagen når de klokker ut.
— Ja, det er akkurat det. Du slipper de der små halvtimene her og der for å ta igjen det du ikke rakk i løpet av normalarbeidsdagen. De halvtimene en lørdag eller søndag virker så små der og da, men det sliter på deg. Det er ikke bra.
Grande: — Bekymret for arbeidsmiljøet
— Jeg er generelt bekymret for arbeidsmiljøet i den situasjonen vi står i nå, sier Tor Grande, konstituert rektor ved NTNU, når han hører beskrivelsene fra de ansatte.
— Rektoratet har vært veldig opptatt av dette, og det er blitt poengtert gang på gang at vi må sørge for prosesser som oppleves som gode for de ansatte.
Grande påpeker dog på at det nå en gang er sånn at NTNU får mindre å rutte med, og da må det gjøres tiltak for å spare penger.
— Det som ofte glemmes er at vi også er ventet å skulle drive virksomheten i balanse. Kostnadene skal gjenspeiles i inntektene.
I tillegg mener han det ville vært direkte uansvarlig å flytte midler internt på NTNU for å trygge økonomien til helsefagene.
— Vi er i en situasjon hvor vi fyller studieplassene med kvalifiserte og motiverte søkere som fullfører. Å ta studieplasser derfra for å styrke helse ville vært uansvarlig. Da hadde det vært enklere å flytte tomme studieplasser.
— Samtidig peker dimensjoneringsutvalget på at det er en del studieplasser som står tomme?
— Ja, men hvis du for eksempel er ansatt som professor i tysk ved NTNU, så kan du ikke neste dag gjøre en like god jobb på sykepleierutdanningen. Vi er godt rigget for den omprioriteringen, men det er lange prosesser. Det forslaget som ligger på bordet nå sier at slike justeringer kan gjøres hvert fjerde år.
— Hvis vi skal bygge noe opp, og noe ned, så må det gjøres på en forsvarlig måte, og det må gjøres over tid. Dette er krevende for alle, både ansatte og ledere, sier Grande.
— Hva synes du om å få en slik beskjed om å utdanne flere på helse, uten at det følger penger med?
— Vi må gi en klar og tydelig beskjed til eier om hvilke konsekvenser de strammere økonomiske rammebetingelsene vil ha. For dette vil ramme områder som vi som nasjon er enige om at skal prioriteres, og vi må ta grep nå som reduserer omfanget av våre aktiviteter. Våre fagmiljø som har ansvar for helseutdanningene vil bli berørt på lik linje med alle andre fagmiljø.
De to største sliter
Det er ikke bare ved landets største universitet det er økonomiske problemer. Også i hovedstaden, ved OsloMet, sliter sykepleierutdanningene kraftig. Et underskudd på 23,6 millioner kroner i 2023 ved Fakultet for helsevitenskap har ført til kraftige sparetiltak.
Prognosene for 2024 viser et underskudd på 19,7 millioner kroner, det aller meste av dette er knyttet til instituttet for sykepleie og helsefremmende arbeid. Sparetiltakene inkluderer ansettelsesstopp og null-opptak til flere masterprogram, slik det også er foreslått ved NTNU.
Konsekvensen vil kunne bli at en allerede alvorlig sykepleiermangel blir enda verre, mener lederen i Sykepleierforbundet. Én av fire nyutdannede sykepleiere kommer fra NTNU eller OsloMet.
— Vi vil ikke ha nok folk til å ta vare på våre syke, sier Lill Sverresdatter Larsen og legger til at dette er stikk i strid med oppdraget fra regjeringen.
— Beskjeden derfra er at lærere og sykepleiere skal prioriteres. Det er ikke meningen at en skal prioritere mellom bachelor- og masterutdanningene slik NTNU og OsloMet gjør. Det henger ikke sammen med hva samfunnet trenger, og med hva regjeringen har gitt beskjed om.
Sykepleierne får mer ansvar
Sykepleierlederen får støtte fra Tom Anders Stenbro, regionleder i Kreftforeningen i Midt-Norge.
— Vi er bekymret for at det blir utdannet for få kreftsykepleiere om det gjøres nullopptak nå. Er det noe vi vet, så er det at det kommer til å bli behov for flere pasienter som trenger god omsorg, sier han og legger til at ingenting er så dyrt som feil kompetanse på feil sted.
— Vi trenger kreftsykepleiere som har kompetansen til å vurdere hvilke behov de forskjellige pasientene har. Det vil føre til at vi som samfunn bruker ressursene bedre, slik vi må i årene som kommer, sier Stenbro.
Også på NTNU ser de at sykepleierne i større grad må ha kompetanse til å gjøre vurderinger som tidligere ble gjort av leger.
— Det blir jo mer og mer sykepleierkonsultasjoner på St. Olavs hospital, og da trenger vi flere spesialiserte sykepleiere. I tillegg trenger vi dem ute i distriktene slik at de kan gjøre kliniske vurderinger av pasienter uten å måtte reise på timevis til nærmeste lege, sier universitetslektor Solheim.
UiT og skriften på veggen
En av de som så langt ikke har trengt å svinge spareskalpellen, er Gunbjørg Svineng, dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT Norges arktiske universitet, uten at hun ser spesielt lyst på fremtiden av den grunn.
— Vi er bekymret for hvordan vi skal klare å håndtere de kuttene som kommer. Vi vet at vi ikke kan fortsette som vi gjør nå, og at vi er nødt til å gjøre flere endringer, sier hun.
Svineng forteller at de har sett skriften på veggen en stund, og at flere institutt allerede har vært nødt til å holde ubesatte stillinger ledige for å holde seg innenfor de rammene de er tildelt.
— Vi driver ingen aktiv nedbemanning per nå, men det er heller ikke lenger sånn at det automatisk blir ansatt noen nye når en stilling blir ledig. Det gjøres en vurdering i hvert tilfelle, sier hun.
— Det at vi har vært oppmerksomme på situasjonen i noen år allerede, gjør at vi har gjort små justeringer for å rigge oss til å ta disse kuttene, og det flyter vi litt på nå. Bakken blir ikke så bratt. Men vi vet at det kommer til å bli kutt, og vi arbeider nå aktivt med. ulike tiltak for å unngå drastiske grep.
— Hva synes du om at departementet kommer med slike bestillinger uten at det følger penger med, men heller ber institusjonene prioritere selv?
— Den nasjonale kapasiteten kan bli en utfordring. Det å være sikker på at vi utdanner tilstrekkelig med helsepersonell som har rett kompetanse. Spesielt når dette gjelder utdanninger som det i dag finnes få av nasjonalt, slik som audiograf og tannteknikk. Når det overlates til institusjonene, kan man ende med en situasjon der vi ikke utdanner det vi har behov for fordi de enkelte institusjonene ikke ser at de har mulighet til å prioritere det, sier dekanen.
