Kan bli nødt til å avgi studie­plasser ved ni av ti studieprogram

Universitetene og høgskolene skal levere de ansatte som samfunnet trenger, og det må de klare gjennom omprioritering av studieplasser innenfor eksisterende rammer.

Det var beskjeden da daværende statsråd Ola Borten Moe annonserte at festen var over, og at sektoren må gjennom en «extreme makeover».

Konklusjonene fra et utvalg ved NTNU tydeliggjør hva dette kan bety for utsatte fagområder.

— Vi har helt siden Kunnskapsdepartementet lanserte en dimensjoneringsdebatt, vært klar over at denne vil treffe vårt fakultet. Derfor har vi også forberedt oss på det som kommer, sier Anne Kristine Børresen, dekan ved Det humanistiske fakultet på NTNU.

UiS

Får ikke budsjettet i balanse i 2024. Må ta av oppsparte midler

16 av 20 studieprogram er humaniorafag

Dimensjoneringsutvalget ved NTNU legger til grunn at fyllingsgrad og gjennomstrømming bør brukes som kriterier for hvorvidt et studieprogram fortjener de studieplassene de har: Er de under må det iverksettes tiltak. Klarer de ikke å komme seg over står de i fare for å måtte avgi studieplasser.

Ser en på hvor mange studieprogram som ryker på begge terskelverdiene blir det enda tydeligere hvem det er som kommer dårligst ut av dette. Totalt er det 20 studieprogram som har for lav gjennomstrømming og fyllingsgrad ved universitetets åtte fakulteter. 16 av programmene hører til humaniora.

— Det er sammensatte årsaker til lav gjennomstrømming, og det varierer i ganske stor grad fra program til program. Vi jobber fortløpende med å kartlegge årsaker i de enkelte programmene, og kartlegging hittil har vist at det oftest handler om ikke-faglige årsaker, men personlige grunner som lønnet arbeid ved siden av studiene, sier Børresen.

Hele ni av ti studieprogram ved Det humanistiske fakultet ligger under minst en av terskelverdiene som er foreslått for å vurdere om programmet har livets rett. Til sammenligning er det bare to av ti studieprogram hos Fakultet for medisin og helsevitenskap og Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk som havner i samme bolk.

— Når det gjelder fyllingsgrad i humanistiske fag, ser vi at dette et stykke på vei er del av en nasjonal og til dels europeisk trend, sier dekanen.

Totalt er det bare tre av de 56 studieprogrammene ved fakultetet som «skårer godt nok» til å i utgangspunktet få beholde alle studieplassene. I tillegg kommer tre studieprogram som er for nye til at det finnes data.

økonomi

Dårligere økonomiske tider: «Folk har en frykt for jobbene sine og er bekymret»

Peker på høy fyllingsgrad totalt

Børresen forteller at de allerede har begynt gjennomgangen av studieprogrammer for å se på hvordan gjennomstrømming og fyllingsgrad kan bedres, og parallelt jobber de med muligheter for å øke inntektene, slik som gjennom masterprogrammet Krig og samfunn, med den fengende programkoden MKRIG.

Målet er at de i løpet av 2024 skal ha utformet de tiltakene de trenger for å bedre situasjonen. 

— Slik skal vi være best mulig forberedt til dimensjoneringsprosessene ved NTNU. Men så er det viktig å huske at vi har flere studieprogram som rekrutterer godt, og det er dessuten viktig å understreke at fakultetet så godt som fyller opp den samlede opptaksrammen. Det har vi gjort over tid, og vi har både god erfaring og kompetanse når det gjelder prognoser og det å overføre ledige studieplasser til andre studieprogram ved eget fakultet, sier dekan Børresen.

statsbudsjettet 2024

Kutter nær en halv milliard for å finansiere satsinger

— For mange har rekruttert for svakt

Av de rundt 1650 studieplassene som utgjør fakultetets opptaksramme, er det i år i underkant av 100 studieplasser som ikke er fylt, opplyser Børresen.

— Men generelt vil jeg si at vi har for mange studieprogram som over tid har rekruttert for svakt og har mye frafall underveis. Samtidig har jeg tro på at vi kan greie å snu det slik at vi ikke må avgi studieplasser.

— Hvilke økonomiske konsekvenser kan det få for fakultet om dere må avgi studieplasser?

— Det er det altfor tidlig å uttale seg om. Potensielt kan det skape økonomiske utfordringer både på kort og lang sikt, men jeg vil understreke at fakultetet har god økonomistyring, noe som gir oss et godt utgangspunkt for å arbeide med endringer.

— Er beskjeden om interne omprioriteringer egentlig bare en annen måte å bestille en nedbygging av humaniora på?

— NTNU er et breddeuniversitet, og skal fortsette å være det. Det skal vi understreke og underbygge i arbeidet med NTNUs nye strategi og det vil også bli viktig i dimensjoneringsprosessene som kommer ved NTNU, sier Anne Kristine Børrsen.

Dimensjoneringsutvalgets forslag er nå ute på høring ved NTNU med frist i midten av april. Børresen gjør oppmerksom på at fakultetets endelige innspill til forslagene vil fange opp innspill fra institutt og fagmiljø, og by på flere nyanser enn de svarene de har gitt Khrono til denne artikkelen. 

Marit Reitan, prorektor for utdanning ved NTNU, skriver til Khrono at hun har ikke anledning til å besvare spørsmål før etter påske.