humaniora

Kan bli nødt til å avgi studie­plasser ved ni av ti studieprogram

Et utvalg ved NTNU har kommet med forslag til hvilke krav som skal gjelde når studieporteføljen skal dimensjoneres. Det kan gå hardt utover humanistene.

Portrett av Anne Kristine Børresen.
Anne Kristine Børresen, dekan ved Det humanistiske fakultet ved NTNU, sier de var forberedt på at dimensjoneringsarbeidet kunne gå utover dem.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert Sist oppdatert

Universitetene og høgskolene skal levere de ansatte som samfunnet trenger, og det må de klare gjennom omprioritering av studieplasser innenfor eksisterende rammer.

Det var beskjeden da daværende statsråd Ola Borten Moe annonserte at festen var over, og at sektoren må gjennom en «extreme makeover».

Konklusjonene fra et utvalg ved NTNU tydeliggjør hva dette kan bety for utsatte fagområder.

FAKTA

Dimensjoneringsutvalgets forslag

  • Dimensjoneringsutvalget ved NTNU foreslår at alle studieprogram som gjør det for dårlig på gjennomstrømming og fyllingsgrad skal gjennom en vurdering rundt hvorvidt de må avgi studieplasser.
  • For bachelor, femårig master og profesjonsutdanninger foreslås det å sette grensen for gjennomstrømming to år etter normert tid på 60 prosent, og fyllingsgraden på 95 prosent. 
  • For toårige masterprogram foreslås det en grense på 80 prosent gjennomstrømming og 95 prosent fyllingsgrad.
  • For alle programmene er det gjennomsnitt for siste tre år som skal gjelde.
  • Programmer som ligger under disse verdiene, og som etter fire år ikke har klart å komme seg over, skal videre til kvalitative vurderinger, foreslås det.
  • Der skal det vurderes om programmet bidrar til å dekke samfunnsbehovet,  følger universitetets strategi og faglige satsningsområder, samt bidrar til god arbeidsdeling innen NTNU, nasjonalt og globalt.
  • Utvalget påpeker at de kvalitative vurderingene ikke skal være en varig fredning av studieprogrammer, men at også dette er noe som må vurderes på nytt og på nytt.
  • Kilde: Dimensjoneringsutvalgets sluttrapport 

— Vi har helt siden Kunnskapsdepartementet lanserte en dimensjoneringsdebatt, vært klar over at denne vil treffe vårt fakultet. Derfor har vi også forberedt oss på det som kommer, sier Anne Kristine Børresen, dekan ved Det humanistiske fakultet på NTNU.

16 av 20 studieprogram er humaniorafag

Dimensjoneringsutvalget ved NTNU legger til grunn at fyllingsgrad og gjennomstrømming bør brukes som kriterier for hvorvidt et studieprogram fortjener de studieplassene de har: Er de under må det iverksettes tiltak. Klarer de ikke å komme seg over står de i fare for å måtte avgi studieplasser.

Ser en på hvor mange studieprogram som ryker på begge terskelverdiene blir det enda tydeligere hvem det er som kommer dårligst ut av dette. Totalt er det 20 studieprogram som har for lav gjennomstrømming og fyllingsgrad ved universitetets åtte fakulteter. 16 av programmene hører til humaniora.

— Det er sammensatte årsaker til lav gjennomstrømming, og det varierer i ganske stor grad fra program til program. Vi jobber fortløpende med å kartlegge årsaker i de enkelte programmene, og kartlegging hittil har vist at det oftest handler om ikke-faglige årsaker, men personlige grunner som lønnet arbeid ved siden av studiene, sier Børresen.

Hele ni av ti studieprogram ved Det humanistiske fakultet ligger under minst en av terskelverdiene som er foreslått for å vurdere om programmet har livets rett. Til sammenligning er det bare to av ti studieprogram hos Fakultet for medisin og helsevitenskap og Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk som havner i samme bolk.

— Når det gjelder fyllingsgrad i humanistiske fag, ser vi at dette et stykke på vei er del av en nasjonal og til dels europeisk trend, sier dekanen.

Totalt er det bare tre av de 56 studieprogrammene ved fakultetet som «skårer godt nok» til å i utgangspunktet få beholde alle studieplassene. I tillegg kommer tre studieprogram som er for nye til at det finnes data.

Peker på høy fyllingsgrad totalt

Børresen forteller at de allerede har begynt gjennomgangen av studieprogrammer for å se på hvordan gjennomstrømming og fyllingsgrad kan bedres, og parallelt jobber de med muligheter for å øke inntektene, slik som gjennom masterprogrammet Krig og samfunn, med den fengende programkoden MKRIG.

Målet er at de i løpet av 2024 skal ha utformet de tiltakene de trenger for å bedre situasjonen. 

— Slik skal vi være best mulig forberedt til dimensjoneringsprosessene ved NTNU. Men så er det viktig å huske at vi har flere studieprogram som rekrutterer godt, og det er dessuten viktig å understreke at fakultetet så godt som fyller opp den samlede opptaksrammen. Det har vi gjort over tid, og vi har både god erfaring og kompetanse når det gjelder prognoser og det å overføre ledige studieplasser til andre studieprogram ved eget fakultet, sier dekan Børresen.

— For mange har rekruttert for svakt

Av de rundt 1650 studieplassene som utgjør fakultetets opptaksramme, er det i år i underkant av 100 studieplasser som ikke er fylt, opplyser Børresen.

— Men generelt vil jeg si at vi har for mange studieprogram som over tid har rekruttert for svakt og har mye frafall underveis. Samtidig har jeg tro på at vi kan greie å snu det slik at vi ikke må avgi studieplasser.

— Hvilke økonomiske konsekvenser kan det få for fakultet om dere må avgi studieplasser?

— Det er det altfor tidlig å uttale seg om. Potensielt kan det skape økonomiske utfordringer både på kort og lang sikt, men jeg vil understreke at fakultetet har god økonomistyring, noe som gir oss et godt utgangspunkt for å arbeide med endringer.

— Er beskjeden om interne omprioriteringer egentlig bare en annen måte å bestille en nedbygging av humaniora på?

— NTNU er et breddeuniversitet, og skal fortsette å være det. Det skal vi understreke og underbygge i arbeidet med NTNUs nye strategi og det vil også bli viktig i dimensjoneringsprosessene som kommer ved NTNU, sier Anne Kristine Børrsen.

Dimensjoneringsutvalgets forslag er nå ute på høring ved NTNU med frist i midten av april. Børresen gjør oppmerksom på at fakultetets endelige innspill til forslagene vil fange opp innspill fra institutt og fagmiljø, og by på flere nyanser enn de svarene de har gitt Khrono til denne artikkelen. 

Marit Reitan, prorektor for utdanning ved NTNU, skriver til Khrono at hun har ikke anledning til å besvare spørsmål før etter påske.

økonomi dimensjonering universitet høgskoler ntnu humaniora studieplasser nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS