Debatt ● Finn A. Weltzien og Elin Kubberød
Bruk statens utbytter til et kunnskapsløft for fremtiden
En tettere kobling mellom næringsliv og kunnskapsutvikling vil gjøre oss bedre rustet til å møte globale kriser.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det er lett å bli motløs i en tid der vi står overfor problemer som er stadig mer komplekse og omfattende. I Perspektivmeldingen beskriver regjeringen et utfordringsbilde frem mot 2060 preget av klimaendringer, ressursknapphet og omstilling.
Vi er enige i meldingens presisering av at internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid er avgjørende for å utvikle kunnskap og kapasitet til å håndtere globale utfordringer. Men Perspektivmeldingen er svak på konkrete tiltak. Det vi trenger nå er en sterk satsing for å bygge opp sterke tverrfaglige forsknings- og utdanningsmiljø som spesialiserer seg på krisene vi står ovenfor.
En mulighet er å etablere et fond for forskning og innovasjon basert på statens årlige aksjeutbytte fra sine eierskap i selskap. Deler av det årlige utbyttet på 50—100 milliarder kan gå inn i fondet, som kan supplere Forskningsrådet. Med en slik fondsetablering vil regjeringen kunne oppfylle egne ambisjoner om å få næringslivet til å bidra mer til forskning og utvikling.
Det vil gi økt finansiering til kunnskapsutvikling, økt kontakt mellom næringsliv og forskningsmiljøer, som er avgjørende for at kunnskapen blir satt ut i livet. Ikke minst vil det kunne gi økt konkurransekraft til norsk næringsliv.
Norge har svakere tradisjoner for privatfinansiert forskning enn mange andre land. Våre næringer er i stor grad basert på utnyttelse av vårt rike naturressursgrunnlag. Disse næringene gir høy verdiskaping per sysselsatt, men er relativt lite FoU-intensive.
Likevel, Norge har også bygd opp kunnskapsintensive, konkurranseledende industrier som har hatt stor betydning for å løse globale problemer. For eksempel har vår utvikling av nye former for gjødsling, bidratt til matsikkerhet over hele verden. Dette hadde ikke vært mulig uten en tett kobling mellom næringen og innovative forskningsmiljøer. Vi må bygge videre på denne arven.
Deler av det årlige utbyttet på 50—100 milliarder kan gå inn i fondet, som kan supplere Forskningsrådet.
Weltzien og Kubberød
Dette er også et eksempel på at kunnskap ikke kun utvikles gjennom forskningsprosjekter. Ansatte i selskap har betydelig erfaring og kompetanse og er tett påkoblet samfunnsutfordringene. Dette er et potensial som må styrkes. Fondet vi foreslår, burde også gå til å gi insentiver for arbeidsgivere til å investere i arbeidstakeres muligheter for kompetanseheving gjennom hele arbeidslivet.
I Danmark ser vi forskningsfond finansiert av private selskap som Novo Nordisk, og som deler ut midler også til utenlandske forskere. Slik får forskningen enda sterkere insentiver for å samarbeide internasjonalt — som er avgjørende for å løse komplekse utfordringer.
Innretningen på et norsk fond må også ha et internasjonalt nedslagsfelt. Kunnskapssamarbeid over landegrensene er enda mer viktig nå, i en tid der de geopolitiske maktkampene gjør at land og regioner blir mer proteksjonistiske og introverte.
Vi må tenke nytt og samarbeide mer fra start. For å lykkes, må vi bygge de samfunnsstrukturene som legger til rette for tverrfaglig kunnskapsproduksjon og kunnskapsdeling. Et fond basert på statens årlige aksjeutbytte vil være et viktig bidrag.
