Lønnsoppgjør

Brudd! Kan bli første konflikt i staten på 10 år

Tilbud om lønnsøkning på 3,7 prosent var ikke nok. Alle fire sammenslutningene for arbeidstakerne har brutt forhandlingene.

Forhandlingsleder Guro Lind i Unio melder om brudd i lønnsforhandlingene med staten.
Forhandlingsleder Guro Lind i Unio melder om brudd i lønnsforhandlingene med staten.
Publisert Oppdatert

(Saken er oppdatert)

Både Unio og Akademikerne meldte i en pressemelding fredag rundt kl. 15.00 om at det er brudd i lønnsforhandlingene med staten. Kort tid senere kom også LO Stat og YS Stat etter. Nå må Riksmekleren inn i forhandlingene.

Hvis partene ikke kommer til enighet før midnatt 23. mai kan det bli første streik i staten på 10 år.

Landets største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning, Unio, har tidligere i måneden annonsert at de ikke lenger ønsker å framforhandle tariffavtale med staten saman med LO.

I stedet har Unio inngått i eit samarbeid med Akademikerne. Og det var disse to forbundene som brøt lønnsforhandlingene først. Men kort tid etterpå kom LO og YS etter.

LO oppgitt

— Jeg kjenner at jeg blir oppgitt over at vi må til Riksmekleren nok en gang. Det er blitt regelen mer enn unntaket. Det syns jeg er synd, sier forhandlingsleder Espen André Aas i LO Stat
— Jeg kjenner at jeg blir oppgitt over at vi må til Riksmekleren nok en gang. Det er blitt regelen mer enn unntaket. Det syns jeg er synd, sier forhandlingsleder Espen André Aas i LO Stat

— Vi var villig til å finne en god løsning i forhandlinger. Men staten vil åpenbart til Riksmekleren i år også. Så da får vi ta turen dit, sier forhandlingsleder Egil André Aas i en pressemelding.

LO Stats hovedkrav i årets oppgjør er et lønnsløft gjennom reallønnsvekst for alle, kompensasjon for mindrelønnsutvikling i forhold til industrien, en generell lønnsutjevning, å minske forskjellen mellom kvinner- og menns lønn, samt ivareta de lavest lønte arbeidstakerne.

Så er det også slik at 4 av 5 statsansatte, mange av dem LO-medlemmer, har høyere utdanning.

— Motparten skal ha ros for at de i sterkere grad enn de siste årene har vist forhandlingsvilje på noen av kravene vi har stilt, problemet er at de ikke kom oss tilstrekkelig i møte på det som handler om fordeling og rettferdig lønnsutvikling for alle medlemmene. Jeg kjenner at jeg blir oppgitt over at vi må til Riksmekleren nok en gang. Det er blitt regelen mer enn unntaket. Det syns jeg er synd, sier han.

Aas legger samtidig til at Unios linjeskifte, der de ønsker et tariff-samarbeid med Akademikerne heller ikke har forenklet forhandlingene.

Staten er også skuffet

Staten tilbød en lønnsvekst i tråd med frontfagsrammen, som i år er på 3,7 prosent.

– Vi er skuffet over at LO, Akademikerne, Unio og YS har brutt lønnsforhandlingene. For staten er det viktig å holde seg til frontfagsrammen. Frontfagsmodellen sikrer arbeidsplasser og norsk konkurranseevne, sier statens personaldirektør Gisle Norheim i en pressemelding.

Norheim er fornøyd med at de har kommet langt i forhandlingene om et nytt lønnssystem.

— For dårlig tilbud

– Statens tilbud var rett og slett for dårlig. Vi sto for langt fra hverandre i diskusjonene om økonomi til at det var fruktbart å fortsette. Nå trenger vi hjelp fra Riksmekleren, sier Guro Lind, Unios forhandlingsleder, i en pressemelding.

Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat, sier at de heller ikke var fornøyd med tilbudet de fikk og valgte å som Unio å forlate forhandlingene.

— Staten er viktig både for trygghet og velferd, og trenger gode kompetansemiljøer for å jobbe godt og effektivt. Akademikerne gikk inn i årets lønnsoppgjør for å styrke hovedtariffavtalen slik at staten kan konkurrere med andre sektorer om kunnskapsarbeidere og spisskompetanse. Vi ønsket blant annet mer fleksibilitet for virksomhetene i lønnsdannelsen. Dessverre kommer vi ikke i mål uten hjelp fra Riksmekleren, sier Tønnessen Nordli i en pressemelding.

Må være enige 23. mai

Fristen for å bli enige i årets lønnsoppgjør var i utgangspunktet midnatt 30. april.

Med brudd i forhandlingene har det blitt varslet at det kan bli streik fra 24. mai. Noe Guro Lind gjentok i Khrono 7. april.

Hun mener at de høyt utdannede i staten har tapt terreng mot de med lavere utdanning og har tidligere uttalt at streikefaren ved årets oppgjør er høy.

— Det viser seg at utdanning ikke lønner seg. Man taper altså dobbelt. I noen tilfeller ser man lønnsforskjeller opp mot 30 prosent sammenlignet med privat sektor. Dette er et kjempeproblem for staten for å både beholde og rekruttere arbeidstakere, sa Lind. Og la til:

— Vi kommer til å kreve at dette etterslepet må tas igjen.

Kan bli første streik på 10 år

Selv om det ble brudd fredag så påpeker Unio og Akademikerne stat at forhandlingene har vært konstruktive.

– Samtidig vil jeg påpeke at det har vært gode prosesser gjennom forhandlingene, til tross for at avstanden har vært stor, sier Tønnesen Nordli fra Akademikerne stat.

Meklingen mellom partene innledes 2. mai, og har utløp ved midnatt 23. mai.

Skulle partene ikke bli enige innen fristen, vil det utløse den første konflikten i staten på 10 år.

Forhandlingene omfatter over 165.000 ansatte i staten og flere av dem i kunnskapssektoren, blant annet medlemmer i Forskerforbundet, NTL og Parat.

(Endringslogg: Saken er oppdatert lørdag 30. april kl. 11.42 med opplysninger om brudd også i forhandlingene mellom staten og LO Stat og med kommentarer fra statens forhandlingsleder kl.12.03).

Powered by Labrador CMS