Tariff

Lønnsoppgjøret i staten er i gang. Kan bli streik fra 24. mai

Frist for å bli enige i årets lønnsoppgjør er 30. april. Lønnsoppgjøret må bidra til at staten kan konkurrere med privat sektor om viktig kompetanse, sier Akademikerne-leder.

Onsdag startet årets lønnsoppgjør i staten. F.v. Guro Lind, Unio stat, Pål N. Arnesen, YS Stat, Kari Tønnessen Nordli, Akademikerne stat, Egil André Aas, LO Stat. Statens forhandlingsleder, personaldirektør Gisle Norheim tar selfie med motparten.
Onsdag startet årets lønnsoppgjør i staten. F.v. Guro Lind, Unio stat, Pål N. Arnesen, YS Stat, Kari Tønnessen Nordli, Akademikerne stat, Egil André Aas, LO Stat. Statens forhandlingsleder, personaldirektør Gisle Norheim tar selfie med motparten.
Publisert Oppdatert

Onsdag klokka 10 gikk startskuddet for lønnsoppgjøret i staten. Partene har ti dager på seg på å bli enige. Og det er tøffe forhandlinger i vente for alle tariffområder denne våren.

Fristen for forhandlingene mellom hovedsammenslutningene LO Stat, Akademikerne, Unio og YS Stat og staten er satt til midnatt 30. april.

Blir de ikke enige kan det bli streik fra 24.mai. Varsel om hvem som kan bli tatt ut i streik sendes senest fire dager før.

Rammen for forhandlingene er enigheten i frontfaget om en lønnsvekst på 3,7 prosent.

Krever mer

Men enkelte arbeidstakerorganisasjoner krever enda mer i lommeboka for sine medlemmer.

— Lønnsoppgjøret må bidra til at staten kan konkurrere med privat sektor om viktig kompetanse, sier leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat til NTB.

Hun viser til at lønnsforskjellene mellom høyt utdannede i staten og privat sektor har passert 30 prosent for enkelte grupper. I fjor økte forskjellene ytterligere.

— Vi ser i dag at mange statlige virksomheter strever med å beholde erfarne medarbeidere og tappes for kompetanse. Dette bør også bekymre staten, sier Nordli, som krever et smidigere lønns- og forhandlingssystem i staten som kan bidra til å holde på ansatte med høyere utdanning.

Forskerforbundets nestleder, Kristian Mollestad, sier til egen nettside:

— Statsansatte forskere hadde for eksempel 11 prosent lavere lønn enn forskere i privat sektor i 2004, men hele 36 prosent lavere lønn i 2019. Det er svært gode argumenter for et godt lønnsoppgjør for utdanningsgruppene i offentlig sektor denne våren, sier han.

LO Stat med krav for de som tjener minst

Og fra LO Stat, som blant annet har NTL som medlemmer, er hovedkravene: Reallønnsvekst for alle, kompensasjon for mindrelønnsutvikling i forhold til industrien i inneværende tariffperiode, en generell lønnsutjevning, minske forskjellen mellom kvinner- og menns lønn, samt ivareta de lavest lønte arbeidstakerne.

LO Stat krever at disponible midler i årets lønnsoppgjør gis som generelt kronetillegg på hovedlønnstabellen med virkning fra 1.mai 2022, ifølge LO statsnettsider.

Frontfaget endte med en samlet ramme for oppgjøret på 3,7 prosent.

— Det blir et spesielt lønnsoppgjør i år. Høye strømpriser og sterk prisvekst, samt en pågående krig i Ukraina har ført til en uoversiktlig situasjon. Det vi imidlertid vet, er at det som skjer rundt oss biter i lommeboka for folk flest. Og det er de som tjener minst som rammes hardest. Det må vi ha med oss i disse forhandlingene sier Egil André Aas, leder i LO Stat.

— Samtidig er det slik at vi også må ta hensyn til frontfagsmodellen. Den har tjent landet godt, og skal fortsatt danne grunnlaget for tariffoppgjørene. Ingen vil tjene på at noen stikker i fra. Dessverre har vi sett at ikke alle har tatt dette innover seg, sier Aas.

Han peker samtidig på at tariffoppgjør ikke bare handler om størrelsen på lønnspotten, men like mye om hvordan lønnsmidlene fordeles.

— I staten har vi sett eksempler på at noen får store tillegg i lokale forhandlinger, mens andre må nøye seg med det det vi blir enige om sentralt. Vi mener at dette er både urettferdig og usolidarisk. Det er hovedårsaken til at vi vil slåss for at de disponible midlene gis som sentrale kronetillegg. På den måten blir alle ivaretatt. Jeg håper arbeidsgiver også ser dette poenget. Vi skal være et samlet lag i staten, og da er en slik lønnsfordeling både nødvendig og klok, sier Aas til LO stats hjemmeside.

Flere spor

Siden årets oppgjør er et hovedtariffoppgjør, kan partene også forhandle om andre elementer i hovedtariffavtalene, som overtidskompensasjon, sykelønnsrettigheter, pensjon og ferie.

Oppgjøret berører rundt 170.000 ansatte i statlige virksomheter.

Kommunal- og distriktsdepartementet har hovedansvaret for statens arbeidsgiver- og lønnspolitikk. Forhandlingene ledes av statens personaldirektør Gisle Norheim.

Powered by Labrador CMS