Tilsynsdirektør øystein lund i nokut
Bekymret for kvaliteten og at studentene ikke lærer det de skal
Studentene må prioriteres høyere, mener Øystein Lund i Nokut.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
De faglige resultatene og konsekvensene av et delvis nedstengt vårsemester og en nesten helt nedstengt studiestart og høstsemester begynner å materialisere seg. Og tallenes tale så langt er nedslående.
Nokut (Norsk organ for kvalitet i utdanningen) peker på at alt tyder på at koronapandemien har fått konsekvenser for læringsutbyttet til lærerstudentene. De trekker dette fram når de presenterer resultatene fra årets deleksamen i matematikk. Dobbelt så mange strøk i høst som i vårsemesteret.
— Resultatene på nasjonal deleksamen i matematikk er nedslående, og det er åpenbart at studentene ikke har klart å tilegne seg den kompetansen de er forventet å ha, skriver Nokut-direktør Kristin Vinje, i en e-post til Khrono.
Hun peker også på at resultatene bekrefter det man har sett i andre undersøkelser gjennom korona-året 2020, at både undervisere, studenter og institusjoner har vært gjennom et svært vanskelig år, som ser ut til å ha gått ut over læringsutbyttet.
— Må få normal oppstart høsten 2021
Øystein Lund er tilsynsdirektør i Nokut (Norsk organ for kvalitet i utdanningen).
Som mange andre har man altså også i Nokut en økt bekymring for studentenes læringsutbytte under pandemien.
Lund er opptatt av at studentene generelt blir prioritert høyere, og særlig er det viktig at alle som har mulighet til å påvirke gjør det de kan for å få til en så normal semesteroppstart som mulig til høsten.
— Det er utrolig viktig at studentene får mulighet til å etablere et godt fundament for sine studier fra semesterstart av, sier tilsynsdirektør i Nokut, Øystein Lund. Han legger til:
— For å unngå å få enda et studentkull med store koronaproblemer, bør vi gjøre det vi kan for å legge til rette for at semesterstarten til høsten kan gjennomføres på en god måte.
— Ringvirkningene er store hvis vi misser på dette, advarer Lund.
Kommer mer fakta i februar
10. februar blir resultatene av høstens spørreundersøkelse Studiebarometeret lagt fram. Noen dager senere har universiteter og høgskoler frist for å rapportere inn resultater av høstens eksamener.
Den andre nasjonale deleksamen som Nokut har ansvar for viste jo også tydelige svakhetstegn hos studentene med tanke på studentenes læringsutbytte.
Det gjelder sykepleiestudentenes og faget fysiologi, anatomi og biokjemi.
Her økte strykprosenten med 6,3 prosentpoeng. på mange lærestedene økte strykprosenten med over 10 prosentpoeng sammenlignet med fjoråret.
Som ansvarlige for de nasjonale eksamenene var det ikke aktuelt for Nokut og faggruppen som utvikler eksamensoppgavene å senke forventningene til læringsutbytte, forteller Nokut-direktør Kristin Vinje.
— Vi har full forståelse for at studentene har hatt et vanskelig år, og vi håper så mange som mulig kommer seg gjennom studiene sine på en god måte. Likevel kan vi ikke senke de faglige kravene til utdanningen for så viktige fagområder som grunnskolelærer og sykepleier er, forklarer Nokut-sjefen.
Forventet mer av undervisningen til høsten
Sist sommer var Øystein Lund fungerende direktør i Nokut. I et intervju med Khrono trakk han fram at mens vårens undervisning i stor grad var en dugnad og måtte bli tatt på sparket, hadde man mer tid til å planlegge høsten. Og man hadde erfaringer å bygge på.
Utgangspunktet for intervjuet den gang var mange ulike bekymrede tilbakemeldinger fra ulike studentgrupper.
I Agder ønsker studentene seg tilbake til campus, Østfold sier seks av ti at læringsutbyttet er dårligere. Ved Nord universitet savner 450 barnehagelærerstudenter det sosiale fellesskapet, mens BI-studenter har startet underskriftskampanje for å få pengene tilbake.
— Når vi kommer til høsten, så har vi forventninger til at universitetene og høgskolene har en god og gjennomtenkt strategi, sa Lund i juli.
— Hvordan syns du egentlig at det gikk?
— Universiteter og høgskoler og deres ansatte stod for en formidabel innsats både i vårsemesteret og høstsemesteret. Det er ikke deres innsats dette handler om. Men læringsmiljøene og læringsutbytte blir skadelidende når undervisning og ledelse må skjer 100 prosent digitalt. Lederne har ikke de samme mulighetene som i en normaltilstand til å nå ut med sine beskjeder og bekymringer. Nivået på tilbakemeldingene fra lærere til studenter er også blitt svakere med mindre fysisk tilstedeværelse, mener Lund.
Og legger vekt på det samme nå som sist sommer:
— En student som ikke har rukket å knytte seg til et faglig miljø, spør heller ikke lærere eller medstudenter om hjelp. Så det blir mindre direkte kontakt mellom lærere og studenter, og terskelen for å spørre blir høyere. Om læringsutbyttet er tilstrekkelig er vanskelig å si, men vi har god grunn til å anta at det er lavere, sier Lund.
NSO: — Synd, men sammensatte årsaker
Anders Trohjell er leder for Norsk studentorganisasjon, og dermed leder for nærmere 300.000 studenter innen høyere utdanning på universiteter og høgskoler.
Studenter som har slitt med økonomi, slitt med ensomhet, og også læringsutbytte begynner flere og flere rapporter og resultater å tyde på.
— Dette er jo dessverre ikke overraskende, og veldig synd, sier Trohjell til Khrono.
— Dette har vi snakket om en stund, og faglærerne har gjort det samme. Når undervisningen utelukkende blir digital ser det ikke ut til at studentene får det læringsutbytte de har krav på, fortsetter Trohjell.
Samtidig mener han at forklaringer og årsakene er sammensatte og det er vanskelig å peke på én ting som forklaring.
— Vi ser også at ansatte og faglærere har stått på langt utover det man kan forlange og skal ha positiv omtale. Der har de aller flest av dem gjort en veldig god jobb, men de kan altså ikke få til alt. For å trekke fram et litt banalt eksempel: Det er begrensa hvor godt en sykepleierstudent kan lære å sette sprøyter og ta blodprøver gjennom zoom, peker Trohjell på, og legger til:
— Med dette eksemplet ser vi også at det er store forskjeller på ulike fag og studier hvor hardt den digitale hverdagen rammer det faglige utbytte.
— Mister viktige deler av studentopplevelse
Trohjell trekker også fram at det er en grunn til at man normalt har mye fysisk undervisning.
— Det er fordi dette gir noe mer, selv om jeg tenker at vi også har lært noe under pandemien, om mulighetene i det digitale. Zoom bli ikke borte når viruset forsvinner, legger studentlederen til.
— Men hvis befolkningen og studentene ikke blir ferdigvaksinert, og semesterstart også til høsten skjer slik som i 2020. Da blir det to studentkull som får redusert læringsutbytte. Hva kan gjøres?
— Så lenge det generelle smittepresset i samfunnet er høyt så må vi også tilpasse oss. Men jeg tror ansatte og studenter og ledere innen høyere utdanning kan jobbe enda bedre sammen for å bedre læringen for studentene, men det er synd for studentene:
— De mister dialogen og opplevelsen av å være studenter hvor man utfordrer hverandre og forelesere både faglig, men også sosialt. Dette siste er en viktig del av studentopplevelsen.
