studenter under koronoakrisen
Melder om dårligere læring. Ønsker seg tilbake til campus
Studentene savner campus og sine medstudenter. De melder om dårligere læring og økt stress knyttet til bekymring for eget teknisk utstyr.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Studentene ved Universitetet i Agder (UiA) svarer i en helt fersk undersøkelse at de savner sine medstudenter og ønsker seg tilbake til campus.
Universitetet har spurt sine studenter om undervisning og tilværelsen under koronakrisen, og fått svar fra 2204 studenter.
Det er førsteamanuensis Inger Marie Dalehefte ved Institutt for pedagogikk ved UiA som har vært ansvarlig for undersøkelsen.
«Betingelsene for læring har vært dårligere »
I en pressemelding fra UiA blir noen hovedfunn fra undersøkelsen trukket fram:
- Studentene ønsker seg aller mest tilbake til undervisning med fysisk tilstedeværelse.
- De vil heller ha forelesning i opptak (asynkron digital undervisning) som kan kombineres med gruppearbeid og som de kan se gjentatte ganger enn direkte strømming av forelesninger (synkron digital undervisning).
- Mange har også uttrykt behov for mer digital støtte og har vært bekymret for nettilgang der de bor og om eget teknisk utstyr ville virke på eksamen.
- Studentene gir gjennomgående uttrykk for at betingelsene for læring har vært noe dårligere.
- Studentene melder også tilbake at deres motivasjon, egeninnsats og læringsutbytte oppleves noe dårligere enn før.
- Studentenes digitale kompetanse og interesse for digitale undervisningsformer har økt i denne perioden.
Dalehefte: — Rapporterer god kvalitet
— Var det noe som overrasket deg med svarene fra studentene? I så fall hva?
Vi spør ansvarlig for undersøkelsen, førsteamanuensis Inger Marie Dalehefte.
— Studentene rapporterte at den gjennomsnittlige kvaliteten på selve undervisningen var nesten på høyde med før. Det var i utgangspunktet litt overraskende, siden dette var nytt for mange, skriver Dalehefte i en epost til Khrono.
Hun legger til:
— Men funnene i sin helhet viser tydelig at undervisningskvalitet og god læring er avhengig av mer enn selve undervisningen. Det er f.eks. vanskeligere for studentene å få oppmerksomhet, faglig og sosial samhandling, tilbakemeldinger, og å delta aktivt i undervisningen enn før. Det er også vanskeligere å se struktur og sammenheng i emnene, og undervisningsmetodene opplevde de ikke like variert som før.
— Engasjere studentene mer
— Den viktigste lærdommen å dra med seg for universiteter og høgskoler inn mot høsten, som ihvertfall blir halvdigital?
— Jeg tror den raske omstillingen førte til et fokus på å tilby digital undervisning i snever forstand og «få ut» nødvendig innhold til studentene, skriver Dalehefte.
Hun understreker at mange har gjort en kjempeinnsats, men at det blir viktig å få til en udnervisning som i større grad motiverer og inkluderer studentene.
Og hun legger til:
— Tenke over hvordan man kan møte og engasjere studentene som individer også under digitale forhold, og kanskje benytte anledningen til å drive digitalt utviklingsarbeid og dele gode erfaringer, ideer og undervisningsopplegg med kollegaer.
Dalehefte understreker at en slik undervisning imidlertid krever at studentene også må komme sterkere på banen og ta ansvar for å bidra, de rapporterer at de mangler litt ansvarsfølelse for å bidra i undervisningen slik det er nå.
Dalehefte forteller at de ved UiA har et tett og godt samarbeid med Universitetet i Stavanger som nettopp har avsluttet sin undersøkelse.
— Det er ikke flere norske universiteter som har meldt sin interesse enda, men jeg har vært i kontakt med et par universiteter og en høyskoler fra Tyskland og Sveits angående dette, forteller Dalehefte.
Viserektor: — Ikke så overraskende funn
Morten Brekke er viserektor for utdanning på UiA.
— Resultatene er egentlig ikke så veldig overraskende. Det hadde jo vært litt ille hvis de syns det var mye bedre å ikke treffes og ikke være på campus og forelesning, og ikke ha samtaler med faglærer fysisk, understreker Brekke til Khrono, med et smil.
Han trekker også fram at han tror det studentene savner alle mest er å være fysisk tilstede i sitt læringsmiljø.
— Det å treffe andre studenter, faglærere, kunne sitte på lesesal, være i miljøet, er noe av det studentene savner mest, trekker Brekke fram.
Han nevner også at gjennom 20 år med digital undervisning så vet han at det alltid har vært sånn at noen studenter synes slike tilbud er kjempeflotte og er glade for å slippe å måtte dra på campus, men for andre studenter fungerer ikke en slik tilværelse.
— Det er viktig å merke seg at vi i undersøkelsen har endel ganske kraftige utslag på den måten at noen studenter sier der er veldig godt fornøyd med tilværelsen under koronakrisen, mens andre studenter er veldig misfornøyde. Det er viktig å ta med seg når man ser på snittverdiene i undersøkelsen, sier Brekke.
Tar med seg lærdommer inn i høsten
Han legger også til at han har merket seg at studentene svarer at de er godt fornøyd med informasjonen de har fått og at de har økt sin kompetanse på digital læring.
— Vi må regne med at vi må videreføre endel digitale tilbud også til høsten. Det er veldig nyttig å ta med seg svarene fra studentene inn i denne planleggingen, understreker Brekke.
Han trekker også fram en utfordring rundt dette med svarene om forelesninger.
— Det er altså sånn at studenter ofte svarer at de foretrekker forelesninger når de blir spurt. Samtidig varer de at forelesninger er det de lærer minst av. Jeg tror endel svar rundt forelesninger handler om bekvemmelighet. Ingen krever noe av deg på forelesning, men med andre undervisningsmetoder kan det bli krevd en hel annen deltakelse fra deg, sier Brekke og legger til:
— Men det er jo ikke bare for studentene det er bekvemmelig med forelesninger, det gjelder jo også oss faglærere. Så her er det flere som har en vei å gå når vi utvikler kvaliteten i undervisningen.
Økt digital kompetanse
Brekke er enig med Dalehefte i at det blir viktig å veksle mellom å utvikle digitale undervisningsformer og fysiske undervisning i klasserom i tiden framover.
– Vi må øke samspillet mellom undervisning og samhandling på campus og i digitale kanaler. Noe av det viktigste som kommer fram i undersøkelsen, er at studentene har fått økt kompetanse og interesse for digitale undervisningsformer. Det må vi ta til oss og bygge videre på, sier Brekke, i følge pressemeldingen.
Han tror vårens sjokkomlegging til digital undervisning har vært positiv for UiA og andre universiteter, men er nå mest av alt opptatt av å få studentene tilbake til campus.
– Digital undervisning alene er ikke nok. Det har vi lært av denne undersøkelsen. Derfor jobber vi nå intenst med å få studentene tilbake til universitetet og organisere undervisning på campusene fra høsten, sier Brekke.
Nyeste artikler
Forskjellen må utgjøre en forskjell
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli
29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier
Departementet kan ikkje oppheve mistillit
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024