Nokut forventer mer av under­visningen til høsten

Den siste måneden har effekten av stengte universiteter og høgskoler kommet til syne i undersøkelser blant studenter.

I Agder ønsker studentene seg tilbake til campus, Østfold sier seks av ti at læringsutbyttet er dårligere. Ved Nord universitet savner 450 barnehagelærerstudenter det sosiale fellesskapet, mens BI-studenter har startet underskriftskampanje for å få pengene tilbake.

— Når vi kommer til høsten, så har vi forventninger til at universitetene og høgskolene har en god og gjennomtenkt strategi, sier fungerende direktør i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut), Øystein Lund i et intervju med Khrono.

Sommerens Nokut-sjef, er tydelig i sin forventning til universitetene og høgskolene.

— Man taklet krisen så godt det lot seg gjøre. Nå er situasjonen mer oversiktlig, sier Lund.

Signaler om økt frafall

Nokut loddet for en tid tilbake stemningen for en nasjonal undersøkelse om hvordan studentene opplevde korona-stengingen. Men stemningen var laber blant universitetene og høgskolene.

Blant fagskolestudenter har derimot Nokut allerede gjennomført årets studiebarometer. Svarene derfra er i ferd med å bli analysert, men Lund sier de samsvarer ganske godt med høyere utdanning.

Svarene peker på det samme som de lokale undersøkelsene man har sett fra universiteter og høgskoler:

— De viser nokså tydelig at campusstudenter gjennomgående synes å ha en opplevelse av at læringsutbyttet ikke er på samme nivå som i en vanlig situasjon. Om læringsutbyttet er tilstrekkelig er vanskelig å si, men vi har god grunn til å anta at det er lavere.

Hele tilværelsen oppleves så vanskelig av en del studenter, at de vurderer å slutte i studiene

Øystein Lund, Nokut-direktør

Nivået på tilbakemeldingene fra lærere til studenter er også blitt svakere med mindre fysisk tilstedeværelse, forteller Lund.

— En student som ikke har rukket å knytte seg til et faglig miljø, spør heller ikke lærere eller medstudenter om hjelp. Så det blir mindre direkte kontakt mellom lærere og studenter, og terskelen for å spørre blir høyere.

Og sist men ikke minst:

— Det tredje er at hele tilværelsen oppleves så vanskelig av en del studenter, at de vurderer å slutte i studiene. Det går helt ned på konkrete ting som økonomi, for eksempel deltidsstudenter med dagpengeproblematikk. Så frafallsproblematikk vil bli et tema, slår direktøren fast.

Kommer med råd til foreleserne

Øystein Lund sier man må erkjenne at det var krise i vår — og han mener institusjonene har gjort en god jobb. Men strategiene som nå legges, må følges opp med kvalitetssikring.

Den fungerende Nokut-direktøren, som til vanlig er tilsynsdirektør, gir langt på vei Forskerforbundet støtte etter at fagforeningen i juni varslet slutt på dugnaden og ba om at ansatte skulle slippe å ta støyten for mer digital undervisning.

— Vi tenker også at man må ha ting mer i system framover.

— Hvis dette blir langvarig, hvordan vurderer man hva som er god undervisningskvalitet?

— De fleste vil nok ha en hybrid av nettundervisning og fysisk undervisning. Da er tipset å lære av de som driver nettundervisning, for de er det mange av.

— Og hvilke tips er det?

— Det er å jobbe med motivasjon og ulike læringsformer. Hvis institusjonene planlegger på nett, må man tenke på hvilke læringsformer som egner seg på nett. 45 minutter forelesning funker nok ganske dårlig. Du må lage kanaler for kollokviegrupper på nett, og noen må ta ansvar for det, sier Lund, og legger til.

Man må ha et tydelig oppfølgingsansvar når det gjelder tilbakemeldinger til studentene, for du kan ikke forvente at noen banker på døra til foreleseren lenger.

— Dette finnes det veiledere for, vi har egne manualer for nettundervisning, som en del driver med, sier Lund.

Må regne med at studenter har hatt problemer

Et mer samlet svar for hvordan krisen slo ut for studentene i høyere utdanning kommer først i studiebarometeret som gjennomføres til høsten. Det skal inneholde et eget sett spørsmål om pandemiperioden ved norske universiteter og høgskoler.

— Men hvis dette varer, og mange vurderer å slutte, så risikerer du å miste et kull eller to?

— Ja, det er risikoer her. Det ene er rent frafall. Og det er risiko knyttet til at studenter ikke oppnår det læringsutbytte som kreves, som gjør at de vil slite på neste nivå. Da må man kompensere det i videre studier, i overgangen fra bachelor til master for eksempel.

— Kan arbeidsgivere stole på at årets kull har kvalifikasjonene de trenger?

— De kan stole på at institusjonene har gjort det de kunne. Men de må regne med at studentene, i likhet med alle arbeidstakere, har hatt problemer denne våren

— Skal de være åpne for flere feil, da?

— Nei, man må huske at man bare har mistet rundt én måned med undervisning. De som har jobbet med master eller bachelor har kompetansen de skal ha. De som er på førsteåret nå, må få kompensasjon i andre eller tredje år. Når det gjelder praksis ser vi at studiestedene har vært kreative når det kommer til hvordan man kan ta det igjen på neste stadium.