nasjonal deleksamen

Strykrekord på eksamen for ferske sykepleiestudenter

Sensurtall viser at langt flere enn i fjor strøk i faget «Anatomi, fysiologi og biokjemi» på sykepleieutdanningene.

Simulering av akuttsitusasjon for studenter i sykepleie.
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Siste uka før jul hadde landets sykepleiestudenter nasjonal deleksamen i «Anatomi, fysiologi og biokjemi». I etterkant av eksamen ble det stor ståhei i sosiale medier.

Mange studenter følte at eksamen var vanskelig, at de ikke hadde blitt forberedt på den type spørsmål de fikk og at de hadde svært dårlig tid.

Fakta

Nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi

Nokut arrangerer på oppdrag for Kunnskapsdepartementet nasjonal deleksamen i faget anatomi, fysiologi og biokjemi for sykepleiestudenter i første semester.

Faget har vært preget av høye stryktall og lavt karaktersnitt.

Årets eksamen ble digital hjemmeeksamen, og kun lokal sensur.

Khrono har hentet inn tall fra de 12 institusjonene, 10 offentlige og 2 private, som tilbyr sykepleieutdanning i Norge.

  • UiT Norges arktiske universitet. 300 studenter, 33 prosent stryk, opp 6,7 prosentpoeng.
  • OsloMet. Har to studiesteder. Kjeller: snittkarakter D, strykprosent 46 prosent, Opp 17,8 prosentpoeng. Pilestredet: snittkarakter D, strykprosent 31 prosent. Opp 13 prosentpoeng sammenlignet med fjoråret.
  • Høgskulen på Vestlandet. 693 studenter, 29 prosent stryk, opp 10 prosentpoeng.
  • NTNU (Ålesund, Trondheim og Gjøvik.) Totalt 582 oppmøtte, og 21 prosent stryk. Store forskjeller: Gjøvik: 32 prosent stryk, Ålesund 29 prosent. Trondheim 8 prosent. Sammenlignet med i fjor, samlet sett, opp 3,2 prosentpoeng på stryk.
  • Nord universitet. 445 møtte til eksamen. Strykprosent på 21 prosent, 3 prosentpoeng vekst fra fjoråret.
  • Universitetet i Stavanger. 24 prosent stryk. 289 møtte til eksamen. Opp 3,4 prosentpoeng.
  • VID vitenskaplige høgskole. 23 prosent stryk, Oppmøtte 547 studenter. Strykprosent opp 8,3 prosentpoeng.
  • Universitetet i Agder. 332 studenter møtte til eksamen. Strykprosent er 22,5 prosent. 10,5 prosentpoeng høyere enn i fjor.
  • Høgskolen i Østfold. 19 prosent stryk av 223 studenter. Som i fjor.
  • Lovisenberg diakonale høgskole. 261 oppmøtte. 12 prosent stryk. 2,4 prosentpeng mer enn i fjor.
  • Høgskolen i Molde. 147 studenter avla eksamen. Strykprosent på 32,7 prosent. En dobling sammenlignet med fjoråret på 15,9 prosent.

Kilde: Institusjonene selv. Lista blir oppdatert når Khrono får flere svar

Nå foreligger sensuren, og de viser at studentenes hadde rett i sin bekymring. Khrono har foreløpig fått tall fra elleve av tretten institusjoner. Disse elleve institusjonene favner nær 90 prosent av de studentene som har tatt eksamen. Tallene viser så langt en gjennomsnitlig strykprosent på 26,2 prosent, det er en økning på 6,5 prosentpoeng sammenlignet med resultatene for et år siden.

1 av 3 stryker på UiT

Ved UiT Norges arktiske universitet er strykprosenten hele 33 prosent. For ni av ti institusjoner øker strykprosenten, for noen med 10 prosentpoeng, eller mer.

Ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) tok 693 studenter eksamen. Av disse strøk 204, en strykprosent på 29 prosent. Det er en økning på 10 prosentpoeng sammenlignet med fjoråret.

Georg Førland er leder ved Institutt for Helse- og omsorgsvitskap ved HVL.

— Årets eksamen ble nok opplevd som krevende, sier Førland, men han legger til at selv om resultatene vil svinge litt fra år til år, så hadde de likevel håpet på bedre resultater.

Førland sier at HVL skal gå gjennom resultatene og se på hva høgskolen kan gjøre for å få til forbedringer.

— Jeg tror nok også vi må se på resultatene i lys av den svært spesielle situasjonen vi har grunnet koronapandemien. Faget anatomi, fysiologi og biokjemi er i seg selv meget krevende, og det møter studentene allerede i første semester, sier Førland, og han legger til:

— Det har vært en krevende hverdag for studentene med så mye digital undervisning, og dette kan gi slike utslag i et svært krevende fag. Jeg tror disse faktorene er viktige å ha med seg når vi skal evaluere og ikke minst forbedre oss.

Ved UiT Norges arktiske universitet er de først ute med tallene. Her strøk 100 av 300 studenter. Rundt 7 prosentpoeng over fjorårets tall.

— Eksamen var ekstra krevende i år, sier instituttlederen på Helsefag, Nina Emaus, ved UiT til Nordlys, som var de som omtalte de første resultatene på eksamenssensuren.

Nokut som har ansvar

Studenter ved alle landets ti offentlige og to private utdanninger skal gjennom denne nasjonal deleksamen. Det er Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning) som på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet avholder denne eksamen.

Normalt ville eksamen i faget gått som en skoleeksamen. Men koronapandemiens restriksjoner gjorde at samtlige studenter ved alle de 12 ulike høgskoler og universitet fikk denne eksamen som en hjemmeeksamen, og det skjedde 15. desember.

Da opprøret i etterkant av eksamen i desember kom til overflaten, skrev Nokut i en første kommentar til Khrono at de har fått med seg reaksjonene og at de følte med studentene. Nokut opplyste at det er en faggruppe, bestående av ansatte ved seks utdanningsinstitusjoner som utarbeider eksamensoppgavene. De har også støtte fra andre fagansatte og arbeidslivet.

— Så det er ingen grunn til å tvile på at eksamensoppgavene er faglig godt forankret, skrev Nokut til Khrono i desember.

Ikke nasjonal sensur

Før om årene har resultatene fra disse eksamenene blitt sensurert nasjonalt. Det skjer ikke i år. Og resultatene vil da heller ikke blir samlet i en nasjonal rapport, slik man også er vant til fra tidligere.

Stephan Hamberg, assisterende avdelingsdirektør i Nokut forklarer til Khrono at det er flere grunner til at det ble lokal sensur.

— Da vi på forsommeren og tidlig i høst begynte med forberedelser til eksamen i desember, var det fremdeles uavklart om hvilken form den kunne gis i. Det var umulig å se hvilke pandemitiltak som måtte bli aktuelle i desember. Fagmiljøene var samstemte om at de ønsket en skoleeksamen, men det måtte også lages en digital hjemmeeksamen-variant, i tilfelle smittesituasjonen gjorde det umulig å gjennomføre eksamen, skriver han i en epost til Khrono.

Han legger til:

Fakta

Nasjonale deleksamener

  • Nokut arrangerer nasjonale deleksamener for sykepleierstudenter i samarbeid med Nasjonalt profesjonsråd for utdanning og forskning innen sykepleie.
  • Alle høyskolene og universitetene som utdanner sykepleiere, deltar i prosjektet.
  • Den nasjonale deleksamenen omfatter emnene anatomi, fysiologi og biokjemi for studenter i bachelorgradsstudiet i sykepleie.
  • I tillegg arrangerer Nokut hver vår nasjonal deleksamen for bachelorstudenter i revisjon og regnskap,
  • Samt i matematikk for grunnskolelærerstudenter.

Kilde: Nokut

— To ulike måter å gjennomføre eksamen på ville skape ulike forutsetninger for sensur, og i samråd med faggruppen, med støtte fra Kunnskapsdepartementet, ble det bestemt at sensuren skulle gjøres lokalt, utifra hvilken eksamensform som ble bestemt lokalt.

Hamberg forteller at det viste seg så at alle valgte digital hjemmeeksamen, men at avgjørelsen ble tatt så sent at det ikke var mulig å stable et nasjonalt sensorkorps på beina som skulle overtatt for de lokale, som allerede var på plass.

— En ekstra faktor her er at lærestedene bruker forskjellige eksamenssystemer, som nasjonale sensorer måtte sensurere i. Dermed ville sensor kunne vite hvilket studiested studenten gikk på, noe som heller ikke er greit, understreker Hamberg.

Strykprosenten holdt seg i Østfold

VID vitenskaplige høgskole er en av to private høgskoler som har sykepleierutdanning i Norge. Rektor Bård Mæland forteller at de i år har 23 prosent stryk.

Samlet hadde VID i 2019 14,8 prosent stryk, så de også har hatt en vekst på nesten 10 prosent i sine stryktall.

Den andre private høgskolen som tilbyr sykepleieutdanning er Lovisenberg diakonale høgskole. I år har man her 12 prosent stryk. Dette er 2,4 prosentpoeng mer enn strykprosenten i fjor.

Ved Høgskolen i Østfold var det 223 studenter som avla eksamen, og 19 prosent av disse strøk. Det er ganske nøyaktig samme situasjon som i fjor.

Ved universitetet i Agder har strykprosenten økt med 10 prosentpoeng sammenlignet med fjorårsresultatene. I fjor var strykprosenten 12 prosent, i år er det 22,5 prosents om har strøket.

— Betydelig mer krevende

NTNU har sykepleierutdanning på alle tre hovedcampus, i Trondheim, i Gjøvik og i Ålesund. Strykprosenten varier stort mellom studiestedene. Gjøvik ligger høyest med 32 prosent, Ålesund med 29 prosent, mens Trondheimstudentene bare har strykprosent på 8 prosent.

Totalt sett er stryktallet for NTNU 21 prosent. Sammenlignet med i fjor, samlet sett, så går stryktallene ved NTNU opp 3,2 prosentpoeng.

Ann Oddrun Medby er studieprogramleder for sykepleie ved Fakultet for medisin og helsevitenskap på NTNU.

— Denne høsten har vært svært krevende for de nye studentene med mye digital undervisning. Høsten ble så avsluttet med en eksamen som av de fleste i fagmiljøene er ansett som betydelig mer krevende enn tidligere år. Dette kan nok i stor grad forklare årets resultater som er en del dårligere enn i fjor, skriver studieprogramledelsen for sykepleie i en epost til Khrono.

De legger også til:

— I år er det første gang denne eksamen ble gjennomført med likt studieprogram for alle tre campus. Studieprogramledelsen er oppmerksom på at det er forskjeller i strykprosent mellom campus. På nåværende tidspunkt vet vi ikke hvorfor det er slik. Vi tar med oss resultatene fra årets eksamen i videre utvikling av undervisningstilbudet.

Stryktall har bekymret i flere år

Tidligere direktør i Nokut, Terje Mørland

Stryktallene og det lave karaktersnittet på denne nasjonale deleksamen har bekymret Nokut over flere år.

Resultatene fra nasjonal deleksamen i sykepleierstudiet for 2019 viste at det på nasjonalt nivå var 19,7 prosent av studentene som strøk i 2019.

Det er en nedgang fra 21,9 i 2018 og 21,5 i 2017.

Gjennomsnittskarakteren nasjonalt ligger, ifølge Nokut, på en god D.

Daværende Nokut-direktør, Terje Mørland, var fornøyd med framgangen, men mente fortsatt at resultatene var for svake.

(Saken blir oppdatert med flere resultater fra andre institusjoner.)

Endringslogg

19. januar kl. 11.30: Oppdatert med tall fra Lovisenberg diakonale høgskole.

19. januar kl. 12.30: Oppdatert med tall fra NTNU. Samletall oppdatert.

19. januar kl. 16.25: Oppdatert med kommentar fra NTNU.

19. januar kl. 18.10: Oppdatert med takk fra UiA.

20. januar kl. 11.30: Oppdatert med tall for Nord universitet. Også oppdatert snitt-tallene. Resultater fra 10 av 13 er nå inne i saken.

20. januar kl. 14.50: Oppdatert med tall for Høgskolen i Molde. Også oppdatert snitt-tallene. Resultater fra 11 av 13 er nå inne i saken.

Powered by Labrador CMS