grunnskolelærere
Strykprosenten dobla seg fra vår til høst for lærerstudenter
Over 30 prosent av de som skal bli lærere for de minste barna strøk på høstens nasjonale deleksamen i matematikk.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Lærerstudentene blir testet i matematikk i en nasjonal deleksamen. Våren 2020 strøk 13,4 prosent av studentene på trinn 1-7. Det var 501 som tok eksamen.
Stryktallene forverret seg betydelig til høsten. 387 studenter som skal bli lærere for de minste barna tok eksamen og i snitt strøk 31,9 prosent av dem.
De studentene på trinn 5-10 som blir testet, har valgt matematikk og ønsker å bli mattelærere. Studentene på trinn 1-7 inkluderer alle studentene, uansett fagpreferanse.
På trinn 5-10 var det 528 som avla eksamen våren 2020, da var strykprosenten på 8,3. På høsten var det 289 som avla eksamen og strykprosenten mer enn doblet seg til 22,1 prosent.
Det er Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som har ansvaret for eksamen på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
Det finnes ikke sammenlignbare tall fra årene før, da det har vært noen års pause for denne deleksamenen for lærerstudenter.
Bekymret direktør på Nokut
— Resultatene på nasjonal deleksamen i matematikk er nedslående, og det er åpenbart at studentene ikke har klart å tilegne seg den kompetansen de er forventet å ha, skriver Nokut-direktør Kristin Vinje, i en epost til Khrono.
Resultatene fra vårens og høstens Nasjonal deleksamen i matematikk for grunnskolelærerutdanningene trinn 1-7 og 5-10 er nå sammenstilt.
Nokut peker på at alt tyder på at koronapandemien har fått konsekvenser for læringsutbyttet til lærerstudentene. Antallet studenter som strøk på høstens eksamen var dobbelt så høyt som vårens eksamen, og snittkarakteren har sunket med nesten en hel karakter, for begge gruppene.
— Denne undersøkelsen er ikke fullskala enda, så tallene gjenspeiler ikke hele studentmassen. Det er også en del studenter som brukte høstens eksamen for å forbedre karakteren sin, eller for å få bestått. Dette har helt sikkert påvirket resultatene negativt. Der er derfor viktig for oss i Nokut at vi nå gjør flere analyser for å avdekke hvordan studenter som har tatt eksamen for første gang faktisk har gjort det, understreker Vinje.
— Likevel kan det se ut til at disse resultatene bekrefter det vi har sett i andre undersøkelser gjennom korona-året 2020, der vi ser at både undervisere, studenter og institusjoner har vært gjennom et svært vanskelig år, som ser ut til å ha gått ut over læringsutbyttet. Dette skal vi se nærmere på når Studiebarometeret for høyere utdanning lanseres 11. februar, skriver Vinje.
Eksamensform og utforming
Vibeke Bjarnø er instituttleder på Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning på OsloMet.
— Det er utfordrende å vite eksakt hvorfor strykprosenten varierer på en eksamen over tid. Av de faktiske tall kan en se at antallet studenter som ikke bestod den nasjonale deleksamen i matematikk er mye lavere ved OsloMet enn landsgjennomsnittet, trekker Bjarnø fram og legger til:
— Men også hos oss er det flere stryk høsten enn våren 2020. Ut fra tidligere erfaring, kunne en forventa et motsatt resultat, da 5-10 studentene vanligvis har gjort det bedre enn 1-7-studentene.
Bjarnø stiller seg spørsmålet om endring av eksamensform kan ha spilt inn på resultatene selv om det riktignok var digital hjemmeeksamen både vår og høst.
— Grunnet pandemien er det i 2020 gjennomført hjemmeeksamen mot planlagt skriftlig eksamen under tilsyn. Studentene som skulle opp til eksamen i høst visste derimot om endring av eksamensform på et tidligere tidspunkt enn de som gikk opp i vår, trekker Bjarnø fram, og spør om dette har gjort at studentene i høst tok lettere på faget og eksamen enn vårens studenter.
Hun trekker fram at OsloMets studenter eksempelvis møter denne eksamen veldig tidlig i sitt studieløp.
— Det er kanskje ikke klart for alle studenter at det kan være mer krevende å bestå en hjemmeeksamen, fordi det stilles andre krav når studentene har tilgjengelige hjelpemidler enn på en skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler, spekulerer Bjarnø.
Bjarnø trekker også fram at en variasjon i eksamensresultater kan også skyldes ulikheter i eksamenssettene, men for å kunne si noe om det, må det gjennomføres grundige analyser.
— Ved kun et raskt blikk på oppgavesettene sammen med et par av matematikklærerne på instituttet, ser vi at det er flere deloppgaver om høsten. Det var også krav om et høyere antall poeng for å få bestått. Om hver oppgave var mer eller mindre krevende har vi ikke sett på, men denne type vurderinger er det mulig å gjøre, og noe sikkert Nokut gjør løpende, kommenterer Bjarnø.
Mer digital undervisning
I hele 2020 foregikk det meste av undervisningen på OsloMet digitalt.
Bjarnø forteller at for de som tok eksamen på våren hadde man rukket å etablere et klassemiljø ved fysisk tilstedeværelse før nedstenginga.
— For kullet som hadde høsteksamen, har det aller meste foregått digitalt. En slik faktor kan selvsagt spille inn. Det å bli kjent og etablere et trygt og godt klassemiljø er viktig for læringa, og det er på det rene at det å kunne samtale aktivt om matematikk er en faktor for læring og ikke minst for å unngå eller avlære seg matematiske misforståelser, trekker Bjarnø fram.
Hun trekker også fram at ved å lese Nokuts tidligere analyser, kan en se at det blant annet er konkludert med at det tidligere ikke var nok oppgaver tilpassa A-kandidaters dyktighet, noe det bør være.
— Det kan være at det er gjennomført en slik endring i oppgavene, og at det gir sensorene en mulighet til tydeligere å skille studentenes prestasjoner. Innføring av flere krevende oppgaver, kan også ha påvirka gjennomsnittskarakteren på eksamen, sier hun.
Bjarnø er ikke bekymret på vegne av OsloMets egne resultater.
— OsloMet har en strykprosent på henholdsvis 6,8 prosent på våren og 10,8 prosent på høsten er der vi bør ligge. Det er på det rene at det er greit at noen studenter må øve mer, få til mer, før de får bestått. I vårt videre arbeid kan det være mer interessant å følge med på karakterfordeling og snittkarakter, sier Bjarnø.
— Kan ikke senke kravene
Nokut gjennomfører nasjonale deleksamener i høyere utdanning på oppdrag av Kunnskapsdepartementet. To programområder er tilknyttet ordningen: sykepleierutdanningene og grunnskolelærerutdanningene.
På deleksamen for sykepleiere som avholdes i faget fysiologi, anatomi og biokjemi ble det rekordhøy stryk. På mange utdanningssteder økte strykprosenten med mer enn 10 prosentpoeng. I snitt var det 26,2 prosent av studentene som strøk på eksamen avlagt rett før jul 2020. Det er en økning på 6,5 prosentpoeng sammenlignet med resultatene for et år siden.
Som ansvarlige for de nasjonale eksamenene var det ikke aktuelt for Nokut og faggruppen som utvikler eksamensoppgavene å senke forventningene til læringsutbytte, forteller Nokut-direktør Kristin Vinje.
— Vi har full forståelse for at studentene har hatt et vanskelig år, og vi håper så mange som mulig kommer seg gjennom studiene sine på en god måte. Likevel kan vi ikke senke de faglige kravene til utdanningen for så viktige fagområder som grunnskolelærer og sykepleier er, forklarer Kristin Vinje.
Ingen nasjonal sensur av sykepleiereksamen
I høst ble det også arrangert nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi for sykepleieutdanningene. På grunn av den svært usikre smittesituasjonen på høsten ble det bestemt at denne eksamenen skulle gjennomføres med lokal sensur.
— Det ble laget to ulike eksamenssett, ett for skoleeksamen og ett for digital hjemmeeksamen. Å skulle gjennomføre felles, nasjonal sensur på to forskjellige eksamensformer ville ikke være hensiktsmessig. I samråd med faggruppen og med støtte fra Kunnskapsdepartementet, ble det bestemt at sensuren skulle gjøres lokalt, avslutter Nokut-direktør Kristin Vinje.
De lokale sensorene brukte en felles sensorveiledning, og var også samlet til et felles sensurmøte i begynnelsen av januar 2021.
