Debatt ● Kristina Aalo Flood
Behold alderspoengene
Vi må ikke glemme argumentene for å beholde alderspoeng i opptakssystemet til høyere utdanning. Alderspoeng baner vei for utdanning av eldre. Å skrote poengene kan føre til at man gjør samfunnet en bjørnetjeneste.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I det siste har det vært snakk om å skrote alderspoengene til fordel for et mer nyansert opptakssystem til høyere utdanning. Opptakssystemet er ifølge flere debattanter gammeldags og modent for revisjon. Argumentet for å skrote, ligger i at ressurssterk ungdom bruker flere «venteår» på å samle poeng, samt inflasjon av poeng.
Til eksempel var kravet i 2021 i ordinær kvote til høststudiet i medisin ved Universitetet i Oslo 69,5 poeng. Kravet er flytende, og avhenger av antall søkere og søkernes poeng. På samtlige populære profesjonsstudier stiger kravet hvert år.
Jeg skjønner at opptakssystemet kan oppleves som urimelig, når karakterbladet må være nesten like rent som rullebladet. Jeg skjønner også at systemet kan oppleves urettferdig for yngre søkere, fordi søkere med lik poengsum rangeres etter alder.
Samtidig må vi ikke glemme de positive sidene ved systemet. Det gir eldre muligheten til å ta utdanning. Enten det er Ola på 25 år som har forbedret fag etter videregående, og vil bli psykolog, eller Kari på 45, som vil omskolere seg til å bli lege. Det er ikke sikkert flere privatisteksamener for å samle poeng hadde vært forenelig med livssituasjonen til Ola og Kari. Alderspoengene gir Ola og Kari et bedre utgangspunkt i søkeprosessen.
Utdannelse av eldre er også av samfunnsøkonomisk interesse. At ressurssterk ungdom venter i flere år med å starte studier for å samle alderspoeng, er et hinder i samfunnsøkonomien. Men at eldre tar utdanning, kan være av samfunnsøkonomisk interesse for landet. Dersom Ola og Kari fullfører studiene og kommer ut i arbeid, vil de betale tilbake til staten på samme måte som en yngre ferdigutdannet. Kanskje kan en omskolering av Kari være det som skal til for å unngå sykemelding i den gamle jobben, noe som ellers kunne kostet samfunnet mye.
Videre bør man forvalte en bredspektret utdanningskultur. Forskjellig alder blant studentene er en faktor som bidrar til mangfold i akademia. Å skrote alderspoengene kommer antakeligvis å føre til at eldre søkere stille svakere i kampen om studieplassene. At andelen eldre på studier avtar, kan føre til at færre eldre ønsker å være en del av studiemiljøet. Utdanningskulturen kan komme til å endre seg ved at man setter kjepper i hjulene til eldre som ønsker utdannelse.
Man bør også vurdere om mer livserfaring i forkant av studier kan være et argument for å beholde alderspoengene. Jeg mener ikke nødvendigvis at man som eldre er mer kvalifisert til å være student. Jeg mener at livserfaring kan være fordelaktig i enkelte studier og yrker. Kanskje har 45 år gamle Kari boksen full av erfaringer, eller godt utviklede empatiske egenskaper fra egen livslæring, som kan komme til nytte på medisinstudiet og i legeyrket.
Å fjerne alderspoengene er nødvendigvis ikke en god resept mot høye poengkrav og inflasjon av poeng. Det vil alltid være kamp om de populære studiene. Flere studieplasser kan derfor være en god løsning. På den måten kan man anta at antall søkere per studieplass, og samtidig poengkravene, avtar. For det første kan det føre til at ressurssterk ungdom tilbringer færre år i vente på studieplass. Dersom det er mindre behov for å forbedre karakterer og samle poeng, kan flere studieplasser også bidra til å reversere inflasjon av poeng.
Man kan dessuten hente inspirasjon fra andre lands opptakssystemer. Se for eksempel til Tyskland: 20 % av studieplassene tildeles søkere etter karakterer, 20 % etter alder, og 60 % gis skolene selv til disposisjon. På den ene siden åpner systemet for at eldre kan komme enklere i utdanning gjennom alderspoeng. På den andre måten gis yngre søkere muligheten til å komme tidligere i utdanning.
Dagens ordning er etter min mening ganske rettferdig. Søkere rangeres primært etter karakterer. Ved lik poengsum, rangeres eldre søkere over yngre. Til gjengjeld venter kanskje eldre lengre på studieplass. På den måten blir det en rettferdig køordning. Det er mer rettferdig enn loddtrekning, mener jeg.
Regjeringen har satt ned et utvalg som skal gjennomgå opptakssystemet. Uansett hvilke konklusjoner utvalget legger frem, håper jeg at forutsigbarhet for søkerne blir tatt hensyn til. Vi må ikke glemme de eldre søkerne som samler poeng i skrivende stund. Mange av disse har antageligvis lagt en langtidsplan for å komme inn på studier, der tilleggspoeng, alderspoeng deriblant, er nødvendig for å nå målet.
Aasen-utvalget skal legge frem sin rapport til jul. Og jeg håper virkelig utvalget tar hensyn til søkere som affiseres av endringer i regelverket.
Mitt budskap er at alderspoengene ikke bør skrotes. Jeg synes opptakssystemet er rettferdig nå, med en førstegangskvote og en ordinær kvote. Alderspoengene i den ordinære kvoten gjør det enklere for eldre å komme i gang med utdanning. Men om systemet uansett skal revideres, burde man vurdere om alderspoengene tjener sitt verv, før man skroter de uten videre.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
