felles klagenemnd
Behandlet nesten 100 fuskesaker på nytt, men omgjorde bare ett vedtak
Studenter som hadde håpet en ny Felles klagenemnd skulle frikjenne dem for fusk, blir skuffet. Professor reagerer på forskjellsbehandling av «vanlige» studenter og statsråder.
— Vanlige studenter blir vurdert mye strengere enn studenter i statsrådsposter, sier professor Gisle Selnes ved Universitetet i Bergen.
Felles klagenemnd, som er det nasjonale organet som behandler klagesaker fra studenter, har hatt en travel vår.
Den har nemlig behandlet 99 gamle studentsaker, primært fuskesaker, på nytt.
Grunnen til dette er at det viste seg at Marianne Klausen, som var leder av nemnda fram til september i fjor, hadde blitt ulovlig oppnevnt av Kunnskapsdepartementet.
Men studenter som hadde forhåpninger om at den nye behandlingen skulle føre til frifinnelse, må ha blitt skuffet.
Handlet i god tro
Kun i én sak ble den opprinnelige avgjørelsen til Felles klagenemnd omgjort.
Khrono har tidligere omtalt denne saken. Studenten ble først utestengt for fusk, etter å ha kopiert fra en masteroppgave. Men ved andre gangs behandling frikjent nemnda henne fordi den mente hun handlet i god tro. Begge gangene var det dissens i nemnda.
I alle de andre sakene ble utfallet det samme som da saken ble behandlet forrige gang, inkludert reaksjonen. Den nye Felles klagenemnd fant ikke grunn til å gjøre om på noen av de andre vedtakene til den gamle nemnda.
— Var det som forventet?
— Vi hadde ikke ventet at det skulle være så mye forskjell. At det skulle bli det samme i så mange, var muligens mer enn vi forventet, sier leder av Felles klagenemnd Ernst Nordtveit, som er professor emeritus i juss ved Universitetet i Bergen.
— Sakene har vært gjenstand for en ny og uavhengig vurdering, og vi har kommet til det samme som den forrige nemnda, sier han.
I tillegg til Marianne Klausen, viste det seg at to studentmedlemmer i nemnda var ulovlig oppnevnt. Disse er byttet ut i den nye nemnda.
Tre av medlemmene fra den gamle nemnda sitter i den nye nemnda, og har altså behandlet samme saker to ganger.
— Aldri noen tvil
Nordtveit forklarer nærmere hvordan nemnda behandlet sakene:
— Vi brukte saksunderlaget i den enkelte sak. Vi sammenholdt med de tidligere vedtakene, men gjorde oss opp en selvstendig mening.
Hans inntrykk er at medlemmene som hadde behandlet sakene tidligere, klarte å frigjøre seg fra dette og gjøre en ny vurdering.
— Jeg opplevde aldri at det var noen tvil om det forrige vedtaket var riktig, bortsett fra den ene saken, selv om det var noen saker vi fant å måtte ettergå mer enn andre.
De fleste av de 99 studentsakene handler om fusk, men det er også noen saker om studenter som har blitt utestengt for manglende skikkethet eller politiattest.
Nordtveit anslår at de har brukt rundt fem møter på å behandle de gamle sakene. Møtene varer typisk en hel arbeidsdag, men kan også ta kortere tid.
— Hvor lang tid bruker dere på å forberede dere til et møte?
— Det er vel tre-fire dagers arbeid, spredt utover, men det varierer etter hvor omfattende og komplekse sakene er, sier Nordtveit.
Medlemmene av nemnda ble frikjøpt i to uker fra sine vanlige jobber for å ta unna sakene i nemnda. Blant annet avholdt de fem møter over halvannen uke i mars.
— Hvor mye har det kostet å ta unna alle de ekstra sakene?
— Det har jeg ikke oversikt over, men det har nok kostet en del, selvfølgelig.
— Noen vil kanskje si at det er bortkastede penger å gå gjennom alle disse sakene på nytt, når man får omtrent eksakt samme resultat som sist?
— Nei, det vil jeg ikke si. Poenget var at vedtakene var ugyldige, og vi må ha et gyldig vedtak. Og ugyldighetsgrunnen var feiloppnevningen av leder og studentrepresentanter. Men det er for så vidt ikke noen spesiell grunn til å tro at feiloppnevning av en erfaren, tidligere leder og to studentrepresentanter, skulle føre til mange feil vedtak, sier Nordtveit.
Her er to saker:
Her er to eksempler på fuskesaker nemnda har behandlet på nytt:
- I innleveringen til to studenter ved OsloMet ble det i plagiatkontrollen avdekket tekstlikhet på 14 prosent med andre kilder, hovedsakelig to masteroppgaver. Studentene forklarte at de kun hadde ment å bruke oppgavene som inspirasjon, og derfor ikke oppga kilde. Den lokale nemnda mente dette var fusk, og landet på annullering og utestengelse i to semestre. En klage til Felles klagenemnd førte ikke fram, men nemnda satte ned utestengelsen til ett semester på grunn av lang saksbehandlingstid. Men fordi lederen og to studentrepresentanter altså var ugyldig oppnevnt, behandlet Felles klagenemnd saken på nytt i april. Konklusjonen ble den samme. Felles klagenemnd mente at studenten ikke bare presentert andres arbeid som sitt eget, men hadde også utelatt nødvendige kildehenvisninger og sitatmarkeringer, en handling som ble ansett for å være forsettlig.
- Plagiatkontrollen ved Handelshøyskolen BI viste 39 prosent tekstlikhet med en besvarelse studenten tidligere hadde levert, som studenten ikke henviste til. Den lokale nemnda mente dette var fusk, og vedtok utestengelse i ett semester. Studenten klaget, og hevdet likhetene kom fra bruk av de samme kildene og egne notater, men fikk ikke medhold i Felles klagenemnd. Da den nye Felles klagenemnd fikk saken på bordet igjen, ble konklusjonen den samme. Nemnda mente dette var forsettlig fusk.
— Studenter straffes strengere enn statsråder
Kun noen få av sakene som er behandlet på nytt har handlet om såkalt selvplagiat, der studenter skal ha gjenbrukt sine egne tidligere arbeider uten å oppgi dette.
Litteraturprofessor Gisle Selnes har engasjert seg i sakene om selvplagiat og fuskesakene til statsrådene Ingvild Kjerkol og Sandra Borch.
Han har sett på to av selvplagiatsakene som nemnda behandlet på nytt, og hvor reaksjonen ble annullering og utestengelse, og reagerer på at studentene blir sraffet strengere enn statsrådene.
— Her opprettholder man veldig strenge straffer, til dels for forseelser som er langt mildere enn det Kjerkol og Borch ble straffet for. De fikk jo som kjent ikke noen straff. De fikk oppgavene sine annullert, og det er jo ikke noen straff.
Kjerkol og Borch ble felt for plagiat, og trakk seg som følge av dette som statsråder. Kjerkol har klaget på vedtaket.
— Jeg kan ikke skjønne noe annet enn at vanlige studenter blir vurdert mye strengere enn studenter i statsrådsposter. Jeg ser at de fortsatt bruker en standardformulering om at fusk er et grovt tillitsbrudd, og at man må ta individualpreventive og allmennpreventive hensyn. Det gjør man også i saker der det er snakk om langt mindre alvorlige tillitsbrudd enn i sakene til Borch og Kjerkol.