Debatt ● Pål E.O. Jom og Stein Berggren
Er det plass til en masteroppgave i lærerutdanningen?
Forfatterne av innlegget skisserer opp en ny lærerutdanning, en med og en uten masteroppgaver
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
15. mai er tiden inne for at mange lærerstudenter på 5. året skal levere inn sin masteroppgave. Det betyr at når mai-måned starter, sitter det ganske mange frustrerte lærerstudenter og svetter over masteroppgaven etter som innleveringsfristen for masteroppgaven nærmer seg. Er det virkelig plass til en masteroppgave i lærerutdanning?
Høsten 2017 startet det første studentkullet opp på femårig grunnskolelærerutdanning. Denne våren er det kull nr. 2 som levere sin masteroppgave som avslutning på lærerutdanningen. Masteroppgaven skal være på minimum 30 studiepoeng, som tilsvarer et halvt års heltidsstudie. Den skal være profesjonsrettet og praksisorientert, som betyr at den skal være relevant for lærerprofesjonen og det som skjer ute i skolen. Masteroppgave i undervisningsfag skal ha solid forankring i fag og fagdidaktikk, og kan i tillegg inneholde elementer fra pedagogikk og spesialpedagogikk. Underveis i lærerutdanningen skal studenten arbeide med å tilegne seg et sammensatt begrep om undervisning, som de i løpet av utdanningen skal utdype og konkretisere i ulike arbeidskrav og fagkontekster, blant annet i en FoU-oppgave (Forskning- og utviklingsoppgave). Alt dette gjør at det er en progresjon i utdanningen for å gjøre dem rustet til å skrive masteroppgaven når den tid kommer.
En masteroppgave er et selvstendig arbeid, enten den skrives i par eller alene. At studentene må kjenne på både frustrasjon og irritasjon i prosessen med å skrive masteroppgaven er også viktig lærdom. Studentene må gjøre noen valg og begrunne disse valgene i skriveprosessen, og få tilbakemelding og veiledning fra veileder. Å stå i denne prosessen over tid er krevende, men den er også med på å gjøre at studentene må stole på sine valg, sine argumenter og stole på seg selv i skriveprosessen.
Strukturen på en masteroppgave er en innledning med spørsmål, teori, metode, analyse og resultat, drøfting og avslutning. Noe av det som kanskje er mest krevende er å finne sin egen struktur på masteroppgaven. I denne forbindelse møter studentene nye begrep og betegnelser. Masteroppgaven skal ha en innledning som skal enten følges av en problemstilling, en problemstilling og forskerspørsmål eller bare av forskerspørsmål. Det er ingen fasit på hva en bør velge. Deretter kommer vanligvis et teorikapittel som kan inneholde tidligere forskning og en presentasjon av det teoretiske rammeverket. Eller skal det teoretiske rammeverket presenteres i et eget kapittel, og hva er et teoretisk rammeverk, og hvilken funksjon har det teoretiske rammeverket i masteroppgaven? Dette er bare noen av de strukturelle utfordringene studentene må ta stilling til når de skriver en master. I tillegg møter de mange faglige utfordringer i skriveprosessen. Alt dette er med på å skape frustrasjon og irritasjon for studenten.
I prosessen med å skrive masteroppgaven får studentene hjelp av veiledere. Det å veilede en masteroppgave er det flere ansatte i lærerutdanningen som har liten erfaring med. Dette har blant annet medført frustrasjon og usikkerhet hos noen av de som jobber i lærerutdanningen, og det å veilede en master er også tidkrevende. Disse utfordringene med å veilede masteroppgaver i tillegg til at det både er tidkrevende og ressurskrevende ble oppdaget i arbeidet med innføringen av den nye lærerutdanningen i 2017. Vurdering av masteroppgavene er også tid- og ressurskrevende. Noe som fort kan gå på bekostning av oppfølging av studentene tidligere i studiet. En masteroppgave vurderes av en intern sensor, ikke veileder, og en ekstern sensor. Er kostnadene med å ha en masteroppgave i lærerutdanningen kanskje for store?
Regjeringen har satt i gang et langsiktig arbeid for å gjøre styringen av lærerutdanningene mer overordnet. I en første fase, og etter påtrykk fra UHR, nedsatte KD tidligere i vinter en hurtigarbeidende komité, som blant annet fikk i oppgave å vurdere og foreslå moderate forenklinger i rammeplanene for lærerutdanningene. Utvalget ble blant annet bedt om å foreslå endringer som kan gi bedre muligheter for mobilitet og godkjenning av tidligere utdanning, og ha et helhetlig blikk på tvers av utdanningene og tilstrebe harmonisering der dette er meningsfylt. Det betyr at i denne første fasen kommer det ikke til å bli noen forandring angående master i lærerutdanningen.
Den aller viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring er læreren. Derfor er det ønskelig at den nyutdannede læreren har en god faglig ballast, er oppdatert på relevant forskning, har en faglig fordypning, har god praksis gjennom utdanningen og kan prøve ut og vurdere nye undervisningsformer. Dette er ikke noe som bare skjer gjennom at studentene skriver en masteroppgave.
Vi trenger flere og godt kvalifiserte lærere. Kanskje kan vi få en mer attraktiv lærerutdanning ved at studentene kan velge mellom to retninger etter noen års studier? En retning der utdanningen avsluttes med en masteroppgave, slik som lærerutdanningen er i dag. En annen retning der studentene får mulighet til å spesialisere seg eller fordype seg i ett eller flere fag. En spesialisering i tett samarbeid med praksisfeltet hvor studentene får mulighet til å utvikle seg til å bli en dyktig leder i klasserommet, med en solid utdanning i de fagene som den nyutdannede læreren ønsker å undervise i. For å sikre en akademisk kvalitet på utdanningen kan studentene f.eks. skrive flere fagtekster som bygger på noe som er testet ut i klasserommet og diskutert opp mot relevant forskning. Dette vil være en lærerutdanning som vi utdanne lærere med noe forskjellig utdanningsløp, men alle vil være oppdatert på relevant forskning, ha en faglig fordypning og erfaring fra praksis.
På denne måten vil alle nyutdannede lærere, ha en profesjonsrettet, praksisorientert og solid faglig og fagdidaktisk kunnskap. Dette vil være lærere som er godt rustet til å legge opp til en variert og utfordrende undervisning for eleven, noe som vil bidra til motiverte elever som ønsker å lære det de trenger for å være rustet til en stadig mer uforutsigbar fremtid.
