LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
kunstig intelligens
Bare tre studenter ble felt for ChatGPT-juks i vår. Slik ble de avslørt
Sensorene ble mistenksomme da de så at mange av setningene var skrevet på haltende norsk, mens andre var flytende og kompliserte.
Publisert
Universitetene og høgskolene har behandlet svært få saker der studenter er mistenkt for å jukse ved hjelp av kunstig intelligens-samtaleroboter som ChatGPT.
Så langt i år er tre studenter felt for dette, viser tall Khrono har fått fra 13 utdanningsinstitusjoner.
Det er to ved Universitetet i Oslo og én ved Universitetet i Agder. Alle tre ble utestengt i to semestre og fikk annullert eksamenene.
I tillegg ble en student Universitetet i Agder felt for fusk. Studenten var mistenkt for å levere en ChatGPT-tekst. Men Universitetet konkluderte med at fusket enten bestod i å bruke kunstig intelligens, eller at det var en annen type juks.
Med rundt 300.000 studenter i Norge, og den enorme oppmerksomheten om ChatGPT det siste halvåret, er det trolig langt flere enn dette som har jukset ved hjelp av samtaleroboten, men uten å bli tatt.
Sensorene stusset
Den ene saken ved Universitetet i Oslo (UiO) handler om en førsteårs bachelorstudent. I vår leverte han hjemmeoppgave som fikk sensorene til å stusse. Mange av setningene var skrevet på haltende norsk. Andre var flytende og kompliserte.
Ifølge fakultetet var tekstens oppbygging lik slik Chat GPT-tekster er oppbygget. Den hadde mange referanser og henvisninger, men referansene framsto som tilfeldige og hadde ikke nødvendigvis sammenheng med oppgavens tema.
En rekke av kildene eksisterte ikke.
Den emneansvarlige mente dette tydet på at oppgaven ble skrevet ved hjelp av ChatGPT eller et annet kunstig intelligens-verktøy (KI-verktøy).
Så mange har blitt tatt og mistenkt
I vår kom det stadig historier om folk som testet ut den nye
samtaleroboten ChatGPT i studiesammenheng, og som lurte sensor.
Men hvor mange eksamensbesvarelser som i vår ble skrevet ved hjelp av kunstig intelligens, er det ingen som vet.
Khrono har samlet inn tall fra 13 av de største universitetene og høgskolene. Vi har også fått innsyn i sakspapirer og vedtak i flere saker.
Tallene for 2023 viser at:
- Tre studenter er felt for juks ved bruk av ChatGPT eller andre KI-verktøy. Dette er to studenter ved Universitetet i Oslo og en ved Universitetet i Agder (UiA). I tillegg er en UiA-student felt for fusk, der fusket består i enten å levere en ChatGPT-tekst eller å oppgi en falsk kilde.
- I tillegg til disse, er sju studenter mistenkt for KI-juks (to ved Universitetet i Sørøst-Norge, fire ved NTNU og én ved Høgskulen på Vestlandet). Sakene er ikke ferdigbehandlet.
- Fem studenter ved Nord universitet og én student ved Høgskolen i Innlandet har vært mistenkt, men mistankene ble frafalt.
Til sammenligning behandlet de statlige institusjonene totalt 884 fuskesaker i 2022.
Ikke alle institusjonene har oversikt over hvor mange som har vært mistenkt, men kun de sakene som har blitt oversendt for behandling i nemndene for studentsaker.
Tror flere har jukset
I utdanningsinstitusjonenes regler og retningslinjer står det, enten direkte eller indirekte, at det er ulovlig å levere inn tekst som er generert av en talerobot.
Viserektor Bjørn Stensaker ved UiO tror det er flere enn to studenter hos dem som har jukset med ChatGPT.
— Det er helt sikkert flere, det er helt sikkert mørketall, sier han.
Hvor mye det jukses med ChatGPT, aner han ikke.
— Nei, her har jeg rett og slett ingen anelse. Og vi har ikke noen undersøkelse på dette, heller, her mangler man rett og slett et godt kunnskapsgrunnlag.
Khrono har tidligere fortalt om instituttleder Espen Langbråten Wilberg ved Høgskolen i Østfold, som før jul lurte sensor. Han fikk ChatGPT til å skrive en besvarelse som fikk karakteren A.
Også han tror ChatGPT-juks forblir uoppdaget.
— Med et så lavt antall, vil jeg absolutt tro at noe går under radaren. Hvis du får en autogenerert tekst, og kvalitetssikrer den eller gjør små endringer på den, vil det være vanskelig å oppdage. Og antakelig vil det være en god del som har gjort det. Men samtidig tror jeg ikke mørketallene er fryktelig store, sier han.
Han tror de fleste ChatGPT-brukerne bruker verktøyet som støtte, for eksempel for å få oversikt over et felt, uten at de leverer inn ChatGPT-genererte tekster.
Sak 1: — ChatGPT laget kildeliste
I den nevnte saken ved Universitetet i Oslo, forklarte studenten at han hadde skrevet hele teksten selv, uten hjelpemidler. Men han innrømmet at han hadde brukt ChatGPT til å lage kildelisten fordi han hadde dårlig tid.
Nemnda for studentsaker trodde imidlertid at mer enn bare litteraturlista var skrevet av en samtalerobot. Den fant at det var «kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at besvarelsen ikke er kandidatens selvstendige svar», men at den var laget ved hjelp av ChatGPT eller tilsvarende.
I sakspapirene blir det blant annet vist til et avsnitt som starter med tre setninger på perfekt norsk, men som avsluttes med denne setningen med haltende grammatikk. Det handlet om innføringsklasser i skolen: «Med tanke på språk virker innføringsklasse veldig positivt, men det faktum at det tar for seg andre fag også kan det bli ulempe», står det i besvarelsen.
Nemnda konkluderte 21. juni med studenten hadde fusket forsettlig. Studenten ble utestengt i to semestre og fikk annullert eksamenen.
Sak 2: Skrev om innvandring, refererte til fisk
Det ble også utfallet i den andre KI-saken nemnda ved Universitetet i Oslo behandlet samme dag. Ifølge nemnda var det en rekke ting ved hjemmeoppgaven som tilsa at den ikke var utformet selvstendig av studenten, men at den var blitt til ved hjelp av kunstig intelligens-verktøy.
Tekstens oppbygging samsvarte med hvordan ChatGPT-tekster er oppbygd. Den var oppramsende og lite argumenterende og reflekterende. Teksten refererte til veldig mange nettsider, men ikke til pensum, og referanser framsto som tilfeldige og uten sammenheng med oppgavens tema, ifølge faglærer.
Blant annet brukte studenten en tekst om fiskevandringer («fish migration») som referanse når han skrev om innvandring.
Studenten, som tok en bachelorgrad ved HF-fakultetet, sa han ikke hadde hatt som hensikt å jukse. Han forklarte at han ikke er norsk, men skriver på engelsk og brukte oversettelsesverktøy. På grunn av jobbsituasjonen hadde han ikke kunnet følge forelesningene. Men nemnda fastslo altså at dette var forsettlig fusk, og studenten ble utestengt i to semestre.
Sak 3 og 4: Mangelfull kildehenvisning
I to saker ved Universitetet i Agder ble studentene mistenkt for ChatGPT-juks på grunn av mangelfull kildehenvisning. Begge ble utestengt i to semestre og fikk annullert eksamen.
I den ene saken, som gjaldt en obligatorisk innlevering, var det oppgitt kilder som ikke eksisterer eller som inneholdt grove faktafeil.
Oppgaven gikk ut på å finne 2—3 akademiske kilder om et bestemt tema, og skrive en kort oppsummering av hver kilde.
UiAs nemnd for studentsaker mener at bruk av fiktive kilder eller kildehenvisninger med faktafeil er indikasjoner på at ChatGPT eller lignende verktøy ble brukt til å generere teksten.
I denne saken mente de at studenten enten hadde brukt ChatGPT eller diktet opp en kilde selv, og at dette var forsettlig juks. Men de fastslo ikke at det var ChatGPT-juks.
«Studenten har foretatt en aktiv og bevisst handling ved å enten be ChatGPT eller lignende samtalerobot skrive hele eller deler av besvarelsen sin, eventuelt ved å selv oppgi en uriktig doi (identifisering av elektronisk dokument, journ.anm.) ved en annen kilde», står det.
Studenten fikk annullert eksamenen og ble utestengt i to semestre.
I den andre saken ble det også funnet en rekke kilder som enten inneholdt feil eller som ikke eksisterte.
Studenten sa i sin forklaring at han hadde brukt ChatGPT til sortering av kildene i alfabetisk rekkefølge. Dette festet ikke nemnda lit til, og mente han hadde brukt verktøyet til mer enn dette. Den mente blant annet at det ikke var troverdig at verktøyet skulle dikte opp kilder hvis det kun hadde blitt brukt til å sortere lista. Og at studenten på denne måten hadde presentert andres arbeid som sitt eget.
Fem mistenkt innenfor samme emne
Ved Nord universitet ble fem studenter mistenkt for KI-juks innenfor samme emne. Dette var «Risikostyring og internkontroll» ved Handelshøgskolen. Men mistanken ble frafalt for alle.
Emneansvarlig Oliver Henk forklarer at de oppdaget at svarene og oppbyggingen virket «kunstig».
— Det var overraskende godt engelsk språk. Og det var oppført i et slags listeformat, der hovedpoeng var skrevet i punkter, uten dypere forklaring, forklarer han.
Dessuten manglet referanser.
De snakket med studentene, som forklarte at de hadde brukt et verktøy som heter Grammarly. Der kan du legge inn din egen tekst, og ut kommer en versjon på perfekt engelsk.
— Da måtte vi godkjenne det. For ved en hjemmeeksamen er det lov å bruke alle tilgjengelige hjelpemidler. Og det står ikke at Grammarly ikke er tillatt, sier Henk.
Han sier at hendelsen har belyst et «reguleringsgap» i deres eksamensprosess, men understreker at det ikke er fritt fram for studenter å bruke disse verktøyene.
På grunn av utviklingen innen KI-verktøy vil oppgaver til hjemmeeksamener i framtiden bli formulert på en annen måte, sier han.
Henk syntes ikke det var vanskelig å oppdage at det var noe rart med tekstene. Men å bevise KI-juks?
— Bevis er nesten umulig, tror jeg. Jeg vet ikke om det er noen måte å bevise det på, sier han.
Det finnes riktignok verktøy — såkalte detektorer — som for eksempel sier om det er sannsynlig at en tekst er KI-generert. Men forskning tyder på at de ikke fungerer så godt.
Brukte verktøy for å avdekke KI-tekst
Ved Høgskolen i Innlandet har de behandlet én sak, som endte med at studenten ble frifunnet. Sensor la merke til at enkelte tekstavsnitt framsto som «merkelige», og at de ikke passet helt sammen med resten av besvarelsen. Etter å ha kjørt teksten gjennom detektorer, ble sensors mistanke styrket.
I etterkant av saken har høgskolen bestemt at den ikke anbefaler å bruke detektorer, og at disse ikke kan danne grunnlag for mistanke om juks.
Klagenemnda fant det ikke tilstrekkelig bevist at studenten hadde gjengitt tekst skapt av kunstig intelligens. Det var feil og mangler ved henvisningene, men dette var ikke nok til å annullere eksamen og utestenge studenten.
De sju sakene ved NTNU, Universitetet i Sørøst-Norge og Høgskulen på Vestlandet har Khrono ikke fått innsyn, eller det framgår ikke av sakspapirene vi har fått, hva sakene konkret går ut på.
