Byggingen av Kronstad 2 er typisk et prosjekt som har gjort at Høgskulen på Vestlandet tidvis har hatt mye penger på bok, grunnet forsinkelser i prosjektet. Foto: Brage Lie Jor
Byggingen av Kronstad 2 er typisk et prosjekt som har gjort at Høgskulen på Vestlandet tidvis har hatt mye penger på bok, grunnet forsinkelser i prosjektet. Foto: Brage Lie Jor

Universiteter og høgskoler har fått litt mer fart på pengebruken

Ubrukte midler. Oppsparte midler av penger overført fra statsbudsjettet gikk ned fra fra 3,8 milliarder i 2017 til 3,4 milliarder kroner fjor.

Totalt har de 21 statlige universitetene og høgskolene gått fra 3,8 milliarder i ubrukte midler ved utgangen av 2017 til 3,4 milliarder ved utgangen av 2018. Da er kun ubrukte statlige bevilgninger fra departementet med i tallene. I tillegg kommer ubrukte midler fra andre inntektsområder, som for eksempel ubrukte midler fra Forskningsrådet.

Ved utgangen av 2017 var totale avsetninger på 6,7 milliarder, fordelt med 3,8 milliarder fra statlige bevilgninger og 2,9 milliarder fra andre inntektsområder, gikk det fram av Tilstandsrapporten for høyere utdanning fra mai i fjor.

Nord universitet har iverksatt tiltak som skal gjøre at avsetningene reduseres hurtig og deretter holdes på et lavere nivå fremover.
Ledelsen ved Nord universitet
I kommentarer til regnskapet

Tallet for avsetninger fra andre kilder for 2018 er ikke klart ennå, men legges fram i den nye tilstandsrapporten som er ventet i mai, får Khrono opplyst fra Kunnskapsdepartementet.

UiT: Mest penger på bok

UiT Norges arktiske universitet har aller mest ubrukte midler, målt i kroner. I brev av 11. januar forsikret UiT Kunnskapsdepartementet om at de ubrukte midlene skulle reduseres med 55 millioner i 2018 og ytterligere 174 millioner i 2019.

Fakta

Penger på bok på universiteter og høgskoler

Universiteter og høgskoler har mye penger på bok, og beholdningen har økt de siste fem årene.

Målt bare utifra bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet har det imidlertid fra 2017 til 2018 vært en nedgang i pengebingen på 10,8 prosent.

Fra 2016-2017 økte de oppsparte midlene (bare fra KDs bevilgning) med 23 prosent fra 2016 til 2017, fra drøyt 3 milliarder til 3,8 milliarder.

Fra 2017 til 2018 har universiteter og høgskoler klart å bruke litt av sparebøssen, og beløpet hadde totalt sett sunket til snaue 3,4 milliarder kroner, en nedgang på 10,8 prosent.

Departementet har tidligere operert med en grense på 15 prosent, det vil si at universiteter kan ha avsetninger opp til 15 prosent, men at mer avsetninger enn dette er bekymringsfullt. Tilsvarende at avsetningene ikke bør ligge under 3-5 prosent.

Totalt, der også inntekter fra andre kilder som Forskningsrådet og andre eksterne er med, hadde universiteter og høgskoler 5,5 milliarder kroner på bok ved utgangen av 2016. Dette hadde økt til 6,735 ved utgangen av 2017, viser tall fra Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2018.

Totaltallet for 2018, også inkludert av penger fra Forskningsrådet mv, er ennå ikke klart per 18. mars 2019.

Kilde: Kunnskapsdepartementet og Tilstandsrapporten for høyere utdanning

Nå foreligger fasiten, i form av årsregnskapet for 2018, og der går det fram at UiT har redusert sine avsetninger med kun 4 millioner i løpet av 2018, fra 461,8 millioner ved årsskiftet 2017/2018 til 457 millioner ved utgangen av 2018.

Det betyr at UiT har ubrukte midler som utgjør 14,4 prosent av bevilgningen ved utgangen av 2018.

UiT er også den institusjonen som har flest penger på bok av bevilgning, målt i krone og ører. Prosentvis målt i forhold til bevilgning er det fortsatt Universitetet i Agder som har mest penger på bok, men prosentandelen har gått ned fra drøyt 36 prosent til drøyt 27 prosent.

Åtte fikk streng beskjed

Opphopningen av ubrukte midler har vært et tema for etatstyringen som Kunnskapsdepartementet har drevet overfor universiteter og høgskoler i 2018.

UiT er et av åtte universiteter og høgskoler som i oktober fikk et strengt brev fra Kunnskapsdepartementet med beskjed om å redusere avsetningene, og et nytt brev i slutten av november med krav om klarere svar på hvordan de skal få ned mengden ubrukte midler.

De åtte fikk frist til 11. januar med å levere en liste over tiltak som er påbegynt i 2018 og hvilke tiltak som er planlagt igangsatt i 2019 og senere.

De åtte som fikk brev er Universitetet i Agder, Norges musikkhøgskole, Høgskolen i Østfold, Norges handelshøyskole, Høgskolen i Molde, Høgskulen på Vestlandet, Nord universitet og UiT Norges arktiske universitet.

UiT lovet å bruke mer

I brevet til Kunnskapsdepartementet 11. januar i år skrev UiT følgende : «UiT har i 2018 forberedt og gjennomført en rekke tiltak for å fremskynde gjennomføringen av planlagt aktivitet slik at institusjonens samlede avsetninger kommer ned på et akseptabelt nivå ut fra de retningslinjer departementet har fastsatt.»

Universitetsdirektør Jørgen Fossland ved UiT viser til rapporteringen som UiT og sju andre universiteter og høgskoler gjorde til Kunnskapsdepartementet i januar, der det står hvordan universitetet vil jobbe med å redusere avsetningene.

— Er du fornøyd med en reduksjon i ubrukte midler på fire millioner i løpet av 2018? Dere lovet jo å bruke mye mer av disse midlene?

— Både ja og nei. Enhetene har lagt planer for å benytte midler til investeringer og blant annet stipendiatstillinger. Planene som er lagt er gode og de har satset på riktig type tiltak, sier han.

Han viser også til at UiT skulle ha brukt 200 millioner i 2018 på å forskuttere museumstomt i Tromsø sentrum, dit Norges arktiske museum (tidligere Tromsø museum - Universitetsmuseet) skal flytte.

— Vi skulle brukt 200 mill på å forskuttere museumstomt, men det forhandles fortsatt om betingelsene. Tallene ville sett veldig annerledes ut dersom dette hadde skjedd før jul, sier han.

Ubrukte midler 2018 (2017) rangert etter prosentvis største målt i forhold til bevilgning

Institusjon Avsetn 2018 (2017)* I % av bevilg 2018 (2017)
UiA389 (469)27,75 (36,44)
Volda87 (75)24,4 (22,43)
Molde49 (40)21,56 (19,41)
Samisk høgskole18 (20)20,24 (24,03)
Nord259 (255)18,93 (19,38)
NHH81 (43)17,61 (9,75)
NMH47 (59)17,57 (23,04)
HiØ101 (105)15,54 (17,43)
HVL283 (259)14,83 (14,42)
UiT457 (462)14,4 (14,06)
Innlandet145 (130)13,26 (12,95)
USN220 (202)12,39 (11,84)
NMBU145 (161)11,55 (13,53)
NiH21 (84)10,35 (31,97)
AHO18 (22)10,12 (12,66)
UiS123 (150)8,04 (10,8)
UiB263 (209)7,43 (6,16)
OsloMet133 (165)5,66 (7,47)
NTNU331 (662)5,11 (10,84)
KHiO14 (22)4,03 (6,51)
UiO206 (207)3,76 (3,91)

* Avrundet til hele million. Kilde: Kunnskapsdepartementet

Trenger noen avsetninger

Han sier også at tiltakene som settes i verk for å få ned avsetningene har gitt større press på fellestjenester for innkjøp og rekruttering, som fører til at de må øke kapasiteten blant annet på innkjøpssiden.

Fossland sier at det har spredt seg en misforståelse om at man ikke skal ha ubrukte midler i det hele tatt.

— Slik er det jo ikke. Kunnskapsdepartementet har pålagt oss å ha maksimum 10 prosent avsetninger uten eksterne bindinger. Vi skal jo ha mulighet til å drive langsiktig planlegging, og vi trenger å ha et visst nivå på avsetningene, sier han.

I ledelseskommentarene til årsregnskapet som ble lagt fram for UiT-styret 13. mars står det at UiT, til tross for den beskjedne endringen på 4 millioner i 2018, er i gang med nedbygging av avsetningene.

«Arbeidet med UiTs avsetninger vil få særskilt prioritering i inneværende år», heter det.

Nord: — Vi har konkrete planer

Ved Nord universitet har de prosentvis en liten nedgang i avsetningene fra statlige bevilgninger fra 2017 til 2018. I 2017 lå de på 19,38 prosent, mens i 2018 er tallet 18,93 prosent. I rene kroner har imidlertid beløpt økt litt, fra 255 millioner til 259 millioner (beløpene er avrundet til nærmeste hele million).

Anita Eriksen er økonomi- og HR-direktør ved Nord universitet.

Hun forteller at Nord universitet har omfattende og målrettede tiltak for å redusere sine avsetninger.

— Vi har svart Kunnskapsdepartementet i eget brev i januar om avsetninger, og har kommentert dette i ledelseskommentarene i regnskapet.

— Vil dere bruke noen av midlene på bok til kompetanseheving?

— Ja, kompetanseheving er den største posten på vår plan for bruk av avsetninger.

Eriksen trekker også fram I ledelseskommentarene til regnskapet. Der heter det blant annet:

«Nord universitet har iverksatt tiltak som skal gjøre at avsetningene reduseres hurtig og deretter holdes på et lavere nivå fremover. Samtidig står Nord universitet i en spesiell situasjonen pga. fusjonen, og gjennomføringen av kompetanseløftet og dermed tar bruk av avsetningene noe lengre tid enn i en normalsituasjon.»

Og i tillegg heter det:

«Avsetningene finansierer den kortsiktige økonomiske utfordringen som kompetanseløftet fører til. En langsiktig finansiering av kompetanseløftet og større investeringer i infrastruktur løses dog ikke med avsetninger, og samlet sett ser vi at Nord universitets økonomiske handlefrihet vil bli satt under press de kommende årene.»

27,75 prosent i Agder

Mens UiT har mest ubrukte midler målt i kroner, har Universitetet i Agder (UiA) mest målt som andel av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet. Ved UiA var ubrukte midler på 389 millioner kroner ved utgangen av 2018, sammenlignet med 468,8 millioner et år tidligere. Det betyr at ubrukte midler har gått ned fra 36,4 prosent av bevilgningen til 27,75 prosent. Det er høyest andel av alle 21 statlige universiteter, noe det også var året før.

I ledelseskommentarene til årsregnskapet ved UiA forklares det høye avsetningsnivået med at universitetet er i en vekstperiode på alle områder.

«Det er viktig at midler fases inn i driften på en forsvarlig måte og at det avsettes midler til investeringer. Både forsvarlig innfasing og investeringer tar tid, og det er viktig for universitetet å tenke langsiktig», står det.

Videre står det at UiA regner med å redusere avsetningene med ytterligere om lag 240 millioner i 2019 og cirka 100 millioner i 2020, noe UiA også rapporterte til Kunnskapsdepartementet 11. januar i år.

UiA fikk, i likhet med de sju andre, brev fra Kunnskapsdepartementet 11. oktober og 30. november og leverte 12. januar et svar på hvordan universitetet skal få ned beholdningen av ubrukte midler.

Møter forståelse

Økonomidirektør Kjetil Hellang ved UiA sa til Khrono i januar at UiA opplever å ha forståelse hos departementet for at de avsetningene har økt.

— Universitets- og høgskolesektoren var, etter det jeg vet, første sektor som gikk over fra bruttobudsjettering til nettobudsjettering. I denne sammenhengen betyr dette at vi kan beholde ubrukte midler fra det ene året til det andre. Dette har gjort at vår sektor, i større grad enn resten av de statlige virksomhetene, har kunnet planlegge mer langsiktig. Dette var, slik jeg forstår det, også en av intensjonene med nettobudsjettering. UiA har vært i en sterk vekstfase, og denne muligheten for langsiktig planlegging har nettopp gjort at vi nå kan gjøre større – og helt presserende – investeringer i bygningsmassen, sa han.

Bruker penger på nye bygg

I årsrapporten som UiA-styret vedtok 13. mars vises det til flere byggeprosjekter, der UiA går inn med brukertilskudd, blant annet bygging av toppetasjer på tre fakultetsbygg som skal stå ferdig høsten 2019. Til dette har UiA satt av 150 millioner.

Videre er det satt i gang arbeid med bygging av toppetasjer på ytterligere to fakultetsbygg, som UiA har satt av 102 millioner kroner til. Det er også satt i gang et nybygg til et nytt senter for ehelse, I4Helse i Grimstad, der universitetet har gått inn med 23 millioner per 31. desember 2018.