6,7 ubrukte milliarder ved landets høgskoler og universiteter

Kunnskapsdepartementet kommer til å ta opp den sterke økningen i ubrukte midler i universitets- og høgskolesektoren i sine etatsstyringsmøter i år, sier statssekretær Rebekka Borsch til Khrono.

Bare av de statlige bevilgingene til universiteter og høgskoler har pengene på bok økt med 23 prosent fra 2016 til 2017, fra drøyt 3 milliarder til 3,8 milliarder.

Oppsamlingen av ubrukte midler øker på andre inntektsområder også, der øker det fra 2,4 til 2,9 milliarder kroner.

Totalt hadde universiteter og høgskoler 5,5 milliarder kroner på bok ved utgangen av 2016. Dette har økt til 6,735 ved utgangen av 2017, viser tall fra Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2018.

Ni i faresonen

Ved ni universiteter og høgskoler utgjør avsetningene av ubrukte midler mer enn 15 prosent av bevilgningen de fikk i 2017 fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer.

Disse ni er:

• Norges idrettshøgskole
• Universitetet i Agder
• Norges musikkhøgskole
• Høgskulen i Volda
• Samisk høgskole
• Nord universitet
• Høgskolen i Molde
• Høgskolen i Østfold
• UiT Norges arktiske universitet

De har dermed har mer penger på bok enn 15 prosent av sin årlige bevilgning, noe som er over maksgrensen departementet anbefaler.

Selv om departementet har satt et tak på 15 prosent, bør ubrukte midler ned i 5-10 prosent av årlig bevilgning for å regnes som en godkjent situasjon, ifølge departementet.

Se også

• Tilstandsrapporten 2018
• Vedlegg med tabeller til Tilstandsrapporten

Les også

• Halvparten har for mye penger på bok

UiA skiller seg ut

Universitetet i Agder skiller seg ut med svært mye ubrukte midler. Der utgjør avsetningene 36,8 prosent av bevilgningen i 2017 fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer.

Ubrukte midler har økt hvert år siden 2014, viser Tilstandsrapporten, og kom opp i 468,8 millioner i 2017.

«Avsetningene skyldes dels at det har tatt tid å tilpasse veksten i studenter, stipendiater og omsetning, og dels avsetninger til byggeprosjekter med ferdigstillelse i 2018-2019», skriver rektor Frank Reichert og universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen i årsrapporten for 2017.

De viser til at universitetet har vært i en periode med sterk vekst de siste årene og forsikrer i at de jobber hardt for å få satt pengene i bruk.

«UiA vil i 2018 fortsette fokuset på reduksjon av avsetningene og at bevilgede midler hovedsakelig skal benyttes i bevilgningsåret. UiA har flere igangsatte og planlagte prosjekter/tiltak som vil bidra til en reduksjon av avsetningene», skriver de.

Den eneste institusjonen som har høyere andel ubrukte midler enn Agder er Norges idrettshøgskole på 40,2 prosent.

Deretter er det et langt hopp ned til neste på lista, som er Norges musikkhøgskole med 23,2 prosent. Nord universitet har 19,3 prosent ubrukte midler, målt som andel av bevilgningen in 2017.

Nær en halv milliard på UiT

Ved UiT Norges arktiske universitet har det samlet seg opp 461,9 millioner kroner i ubrukte midler ved utgangen av 2017. Det er en økning fra 368,2 millioner ved utgangen av 2016.

• Les også: UiT: Nær en halv milliard i ubrukte midler

Dermed er er avsetningene på 15,1 prosent av bevilgningene i 2017 fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer.

Bevilgningen til UiT var på 3057,5 millioner i 2017, mens inntekter fra andre kilder var på 713,2 millioner.

Årsaken til at avsetningene av ubrukte midler på UiT hoper seg opp er flere, men det viktigste er utsatt aktivitet på fakultetene, stillinger som ikke besettes og stipendiat- og postdoc-midler som ikke er fordelt.

Styret tar tak i det

Økonomidirektør Eli Margrete Pedersen ved UiT sier at avsetningsnivået er for høyt og kommer opp som styresak ved unviersitetet i juni.

— Vi vurderer nå konkrete tiltak, som vi vil legge fram for styret 19. juni. Målet er å få på plass noen tiltak som kan fases inn gradvis, sier hun.

Avsetningene ved UiT hadde vært enda større, hadde det ikke vært for at universitetet har lånt 147 millioner kroner av sine avsetninger til investeringer i nye bygg og renovering av egne bygg.

Skal se på det i etatsstyring

Statssekretær Rebekka Borsch trekker fram at for institusjonene gjør det å sette av midler at institusjonene får mulighet til å prioritere selv hvordan de best kan nå målene som er satt for sektoren.

— Universiteter og høgskoler har et mer selvstendig økonomisk ansvar enn ordinære forvaltningsorganer, og skal kunne planlegge økonomien sin i et lengre perspektiv med strategisk, økonomiske avsetninger mellom budsjettår. Det innebærer blant annet avsetninger til investeringer, flerårige prosjekter og utsatt aktivitet, sier hun men legger til:

— Imidlertid er det sånn at avsetningene ved de statlige institusjonene i universitetets- og høyskolesektoren er høye, og har økt i løpet av 2017. Vi skal derfor ta dette opp i etatsstyringen med institusjonene nå i år.