UiT har en halv milliard på bok: Vil inndra ubrukte midler fra fakultetene

Publisert - Sist oppdatert
Rektoratet ved UiT vil inndra ubrukte midler hvis fakultetene ikke blir flinkere til å bruke dem opp, her rektor Anne Husebekk og prorektorene Kenneth Ruud og Wenche Jakobsen. Foto: Lars Åke Andersen

Rektoratet ved UiT vil inndra ubrukte midler hvis fakultetene ikke blir flinkere til å bruke dem opp, her rektor Anne Husebekk og prorektorene Kenneth Ruud og Wenche Jakobsen. Foto: Lars Åke Andersen

Ubrukte midler. UiT får inn langt mer penger enn universitetet klarer å bruke opp, og har over 500 millioner på bok. Nå skal ubrukte midler over et visst nivå inndras.

UiT sliter med å bruke opp pengene de får fra staten. Dette var tema på styremøte ved universitetet nylig.

1. mai i år hadde UiT Norges arktiske universitet 495 millioner kroner i avsetninger eller penger på bok. Dette er bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet som ikke er brukt opp.

I tillegg kommer negative avsetninger, det vil si at universitetet har lånt av sine egne ubrukte midler, per første tertial litt over 100 millioner.

Dette er faktisk ikke noe kvalitetstegn. Det er et tegn på at vi har flere penger enn vi klarer å bruke.
Anne Husebekk
Rektor, UiT

— Dette er faktisk ikke noe kvalitetstegn. Det er et tegn på at vi har flere penger enn vi klarer å bruke. Så jeg tenker at dette skal vi diskutere, komme med noen anbefalinger til fakultetene og kjenne litt på risikoapetitten vår, sa rektor og styreleder Anne Husebekk på styremøtet.

— Det er trygt og godt å ha penger på bok, men til sjuende og sist kan man spare seg til fant. Det er det som er «bottom line» her, la hun til.

Setter tak på ubrukte midler

Nå setter universitetet i verk flere tiltak for å få satt pengene i omløp.

Styret vedtok å sette et tak på hvor store avsetningene kan være. I dag er ubrukte midler over 15 prosent av bevilgningen for UiT totalt, men målet er å komme ned i 10 prosent innen tre år. Ved fakultetene skal måltallet være lavere, men det er foreløpig ikke fastsatt et konkret tak. Har fakultetene frie midler som overstiger dette taket, kan midlene bli dratt inn og omdisponert til andre tiltak.

Vil inndra midler

En arbeidsgruppe skal settes i gang med å se på hva midlene som dras inn fra fakultetene skal brukes på. Anne Husebekk sa at ett eksempel er at de kunne brukes på 10 flere stipendiat- eller postdoc-stillinger, siden disse utgjør en midlertidig kostnad.

— Det hjelper jo ikke å inndra midlene til nivå 1 (rektoratet, red.anm) hvis de blir liggende der og ikke blir satt i bruk, så vi skal se på tiltak som gjør at de faktisk kommer i bruk, sa universitetsdirektør Jørgen Fossland på styremøtet.

Stor variasjon i avsetninger

Fakultetetene må også komme opp med planer som viser hvordan de skal få avsetningene ned på et akseptabelt nivå. I dag varierer det sterkt hvor mye hvert fakultet og hver enhet har i ubrukte midler.

Ved årsskiftet hadde for eksempel helsefakultetet ubrukte midler på 23,7 prosent av bevilgningen, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning hadde 30,1 prosent, mens Kunstfakultetet lå på 57,1 prosent og Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi lå på 13,1 prosent.

Tak får fart på pengebruken

I sakspapirene til styremøtet 19. juni står det at et tak på avsetningene ikke nødvendigvis vil få som konsekvens at penger blir inndratt. Årsaken er at et slikt tak kan virke som et insentiv til å få satt pengene i bruk på fakultetene.

Det vises til en rapport som den svenske riksrevisjonen publiserte i 2017, Varför sparar lärosätena? som forteller at den viktigste virkningen av et slikt tak er nettopp at det fører til at fakultetene og enhetene får fart på pengebruken.

Også ved svenske læresteder er det svært mye ubrukte midler, 12,3 milliarder svenske kroner ved årsskiftet 2016/17, noe som var en økning på 7 milliarder siden 2007.

I Norge hadde universiteter og høgskoler 6,7 milliarder i ubrukte midler ved utgangen av 2017.

Ønsket opptrapping

Ifølge saksframlegget til UiT-styret skal inndragningen av midler kunne skje allerede fra 2019.

Styremedlem Anders Malmberg, som er professor og prorektor ved Uppsala universitet foreslo å lage en opptrappingsplan, der måltallene for hva fakultetene kan ha av avsetninger øker år for år.

Også Arnfinn Sundsfjord, som representerer vitenskapelig ansatte, mente det burde lages en plan over tre år.

— I stedet for å si at i 2019 skal vi inndra for eksempel 300 millioner, for det kan lett bli oppfattet som en provokasjon, sa han på styremøtet, og understreket at man jo ikke kan låne penger i sektoren, og at det derfor trengs en viss buffer, blant annet for å finansiere forskningsprosjekter der man venter på midler.

Paradoks når bevilgning ikke brukes

Styremedlem Anita A, Stenhaug, som er produksjonsdirektør i Statoil, mente at hele saken framstår som et paradoks.

— Jeg sliter med argumentasjonen for hvorfor vi ikke skal omdisponere midler når det ikke foreligger planer for bruk av midlene. Da er det et paradoks hvordan vi forvalter offentlige midler og det synes jeg vi som styre skal være opptatt av, sa hun.

Konklusjonen var at universitetsdirektøren skal komme tilbake på neste møte i september med forslag om eksakt måltall på hvor mye fakultetene kan ha av avsetninger før midlene blir inndratt.

Anne Husebekk antydet at alt over 15 prosent burde inndras, men hun understreket at dette er penger som «snur i døra» og vil gå ut igjen til prioriterte tiltak på fakultetene.

Fakta

Penger på bok

Tallene viser avsetninger som prosentvis andel av bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer i 2017:

  • Norges idrettshøgskole: 40,5
  • Universitetet i Agder: 36,8
  • Norges musikkhøgskole: 23,2
  • Høgskulen i Volda: 21,4
  • Samisk høgskole: 21,3
  • Nord universitet: 19,3
  • Høgskolen i Molde: 18,9
  • Høgskolen i Østfold: 17,2
  • UiT Norges arktiske universitet: 15,1
  • NMBU: 13,7
  • Høgskulen på Vestlandet 13,6
  • Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo: 12,7
  • Høgskolen i Innlandet: 12,4
  • Universitetet i Sørøst-Norge: 11,6
  • Universitetet i Stavanger: 10,4
  • NTNU: 10,0
  • Norges handelshøyskole: 9,4
  • OsloMet: 7,3
  • Kunsthøgskolen i Oslo: 6,2
  • Universitetet i Bergen: 5,9
  • Universitetet i Oslo: 3,7
  • Kilde: Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2018, Kunnskapsdepartementet