Lover Nybø å ta et stort jafs av de ubrukte millionene

De åtte universitetene og høgskolene hadde frist til 11. januar med å fortelle Kunnskapsdepartementet hva de gjør for å få brukt opp mer av pengene som har hopet seg opp som avsetninger i regnskapene deres.

De åtte lover nå at de samlet skal bruke opp 722 millioner kroner av disse midlene i løpet av 2019. Universitetet i Agder opplyser at de skal redusere beholdningen med 240 millioner kroner i år, UiT Norges arktiske universitet at med 174 millioner, mens Nord universitet sier de skal bruke 170 millioner i løpet av 2019.

• Les også: Kan få budsjettkutt hvis de ikke får fart på pengebruken

Pekefinger fra Nybø

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø løftet i talen sin til sektoren tirsdag, pekefingeren mot universiteter og høgskoler som ikke klarer å bruke opp pengene de får bevilget fra staten.

— Hvis jeg skal kunne kjempe for dere i budsjettkonferanser, er det viktig å synliggjøre at dere trenger ressursene dere etterspør. Men et sånt resonnement får seg fort en knekk hvis dere har enorme beløp på bok ved årets slutt, sa Nybø under kontaktkonferansen for kunnskapssektoren tirsdag.

• Les også: 6,7 ubrukte milliarder ved landets universiteter og høgskoler

En av de åtte som har for mye ubrukte midler er Nord universitet.

Universitetet har flere ganger bedt om mer penger for å klare utfordringene det står i, men Nybø avviste nylig overfor Khrono at det er mer penger universitetet først og fremst trenger:

— Dette handler ikke bare om økonomi. Når de ikke klarer å ansette folk i stillingene de får, handler det om andre ting. Dessuten har Nord for mye ubrukte midler. I likhet med sju andre institusjoner har de store avsetninger, sa Iselin Nybø.

• Les også: Nybø skjerper tonen overfor de som har mest penger på bok

Over en halv milliard på UiT

UiT Norges arktiske universitet hadde over en halv milliard (531 millioner kroner) «på bok» ved utgangen av andre tertial 2018 og topper lista over de som har for mye ubrukte midler, målt i kroner.

Men ser man på ubrukte midler som andel av bevilgningen, er det Universitetet i Agder (UiA) som er verstingen. Ifølge Kunnskapsdepartementet har UiA ubrukte midler uten eksterne bindinger som utgjør 27,8 prosent av bevilgningen.

UiT svarer Kunnskapsdepartementet at de har planlagt og gjennomført en rekke tiltak for å få beholdningen av ubrukte midler ned på et nivå som departementet kan akseptere.

Målet til UiT Norges arktiske universitet er at avsetningene skal ned med 55 millioner i 2018-regnskapet og med 174 millioner i 2019. Hvis dette lykkes vil avsetningene ha gått ned fra 531 millioner til 302 millioner kroner. I tillegg til dette må UiT forskuttere kjøpet av tomt til nytt museumsbygg i sentrum av Tromsø til 200 millioner kroner.

Inndrar midler

UiT-styret vedtok i september å inndra ubrukte midler fra fakultetene, når de overstiger 10 prosent av bevilgningen i 2019 (basert på regnskapstall for 2019), mens året etter vil alt over 7 prosent bli inndratt. Rektor Anne Husebekk sa på styremøtet at det overskytende skal gå inn i en strategisk pott og brukes på prioriterte tiltak som ikke gir varige kostnader.

— Er du fornøyd med innsatsen rundt på UiT for å få ned avsetningene?

— Når det gjelder UiTs avsetninger, så er dette avsatte midler som er bygget opp over år, og som kan henføres til aktivitet, tiltak og prosjekter som av ulike årsaker ikke er kommet i gang som planlagt. UiTs virksomhetsmodell med stor bygningsmasse, flere forskningsfartøy, fly og annen viktig forskningsinfrastruktur, kombinert med flere pågående byggeprosjekter, gjør det nødvendig å sette av midler i flerårig perspektiv, sier Anne Husebekk og fortsetter:

— UiT har satt i gang en gjennomgang og kvalitetssikring av avsetningene med mål om kontrollert og målrettet bruk enten til påtenkte formål eller omdisponert til andre prioriterte formål. Arbeidet har involvert alle fagmiljøer og planene som foreligger er godt bearbeidet og forankret. sier hun.

• Les også: UiT har en halv milliard på bok: Vil inndra ubrukte midler fra fakultetene

Etterlyser risikovilje

— Har fakultetene blitt mer risikovillige når det gjelder å få satt pengene i virksomhet?

— Risikoviljen er ikke riktig stor nok, på den annen side setter vi pris på ansvarlighet i økonomien. Pengene vil bli brukt i tråd med UiTs strategi og mandat, og skal bidra til å styrke nødvendig infrastruktur og faglig aktivitet. Vi har konkrete planer for bruken, og det vil gi en ekstra boost i virksomheten i 2019, sier Husebekk.

Blant annet vil UiT ta av avsetningene for å finansiere flere stipendiat- og postdoc-stillinger, 9 millioner i 2019 og 25-30 millioner i 2020. Andre ting som skal finansieres av de oppsparte midlene er inventar og utstyr til nybygg ved Avdeling for komparativ medisin og etablering og oppstart av landskapsarkitektutdanning ved UiT i samarbeid med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

UiT trekker også fram to store prosjekter som er blitt forsinket; Befolkningsundersøkelser i Nord og Marginal Icezones, som begge er forsinket, men der det vil påløpe store kostnader i 2019 og 2020.

Størst andel ubrukte midler i Agder

Universitetet i Agder (UiA) har mest ubrukte midler, målt som andel av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet.

I svarbrevet til departementet går det fram at UiA vil ha brukt om lag 70 millioner av avsetningene i 2018, mens planen er å ta hele 240 millioner i år og cirka 100 millioner i 2020. Tallene er estimater, og regnskapet for 2018 blir ikke klart før 10. februar. Ifølge estimatet hadde UiA 398 millioner kroner «på bok» ved årsskiftet 2018/2019.

UiA har, i likhet med de andre sju, fått brev fra Kunnskapsdepartementet 11. oktober og 30. november og leverte 12. januar et svar på hvordan universitetet skal få ned beholdningen av ubrukte midler.

— Opplever dere spørsmålene fra departementet som et press?

— Vi opplever ikke spørsmålene fra Kunnskapsdepartementet som press. Det første brevet vi fikk, var et klart signal fra overordnet departement på at avsetningene var for store. Det andre brevet var enkelt og greit et oppfølgingsbrev på dette. Dette var nyttig for oss, da vi fikk muligheten til å gi et bedre bilde av våre forpliktelser, sier økonomidirektør Kjetil Hellang.

Hellang sier at de opplever at de har forståelse hos departementet.

— Universitets- og høgskolesektoren var, etter det jeg vet, første sektor som gikk over fra bruttobudsjettering til nettobudsjettering. I denne sammenhengen betyr dette at vi kan beholde ubrukte midler fra det ene året til det andre. Dette har gjort at vår sektor, i større grad enn resten av de statlige virksomhetene, har kunnet planlegge mer langsiktig. Dette var, slik jeg forstår det, også en av intensjonene med nettobudsjettering. UiA har vært i en sterk vekstfase, og denne muligheten for langsiktig planlegging har nettopp gjort at vi nå kan gjøre større – og helt presserende – investeringer i bygningsmassen, sier han.

UiA inndrar ikke midler

UiA har ingen planer om å gjøre som UiT å inndra ubrukte midler fra fakultetene, fordi dette vil endre på viktige prinsipper i universitetets økonomistyring, ifølge Hellang.

Universitetet ønsker heller ikke at universitetet skal låne av sine egne avsetninger i særlig grad.

— Slike lån ønsker UiA å holde sentralt, noe vi for eksempel har gjort ved å forskuttere 16 stipendiatstillinger. Men fakultetene har jobbet med, og jobber fremdeles med, å starte både tilsettingsprosesser, spesielt av stipendiater, og anskaffelsesprosesser tidligere slik at man ikke får forsinket aktivitet og ubrukte midler, sier han.

Reduserer med 170 mill i år

Nord universitet har estimert ubrukte midler til 261,9 millioner i 2018, og regner med å bruke opp 170 millioner av dette i 2019. Regnskapet for 2018 er ikke avsluttet, så derfor er tallene for 2018 estimater.

Blant tiltakene Nord vil bruke penger på i år er kompetanseheving for faglig ansatte til 63,6 millioner og 35,8 millioner til stipendiater og faglig oppdatering av ledere. Universitetet har også ubrukte SAKS-midler (midler til arbeidet med samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing (SAKS) for å styrke kvalitetsutviklingen i universitets- og høyskolesektoren.. Red.mrk) som Nord har fått for å gjennomføre fusjonen, og av disse skal 29,8 millioner brukes i år.

Må løfte faglig kompetanse

I brevet skriver Nord at den midlertidige oppbyggingen av avsetninger er en nødvendig finansiell forutsetning for å gjennomføre fusjonen, primært knyttet til kompetanseløftet.

«Nord universitet har forståelse for at det må settes fokus på tiltak som gjør at avsetningene reduseres hurtig og deretter holdes på et lavt nivå. Samtidig ber Nord universitet om forståelse for den spesielle situasjonen institusjonen er i på grunn av fusjonen, og at gjennomføringen av kompetanseløftet og dermed bruk av avsetningene tar noe lengre tid enn i en normalsituasjon», skriver Nord i brevet.

Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Molde, Høgskulen på Vestlandet, Norges handelshøgskole (NHH) og Norges musikkhøgskole står også på listen over universiteter og høgskoler som har for mye ubrukte midler.

Viser til fusjon på Vestlandet

Høgskulen på Vestlandet (HVL) estimerer ubrukte midler for 2018 til 300 millioner, men planlegger å få dette ned til 205 millioner i løpet av 2019.

HVL viser til fusjonen mellom Høgskolen i Bergen, Høgskulen Stord/Haugesund og Høgskulen i Sogn og Fjordane fra 1. januar 2017, og at høgskolen fikk midler både i 2017 og 2018 for å gjennomføre fusjonen og styrke kvaliteten ved den fusjonerte høgskolen.

«Her er det pågående prosesser og midler som vil bli brukt i 2019», heter det i HVLs svar log videre peker høgskolen på at den har store byggeprosjekter på gang, blant annet Kronstad 2-bygget i Bergen, og dessuten en rekke tiltak for å nå målene i strategiplanen.

«Kostnadene vil bli over flere år og avsetningen vil bli redusert. Det vil likevel være et mål å ha en viss reserve/avsetning for å møte variasjoner i inntekter og kostnader», skriver HVL.

To har nye PhDer

NHH estimerer ubrukte midler til 56,4 millioner ved utgangen av 2018 og 59,6 ved utgangen av 2019, for deretter å gå ned til 38,4 millioner ved utgangen av 2020. Oppbygningen skyldes både behov for å kunne finansiere rehabilitering av NHHs hovedbygg, samt underforbruk som dels skyldes utfordringer knyttet til rekruttering i deler av fagmiljøet og dels utsatte aktiviteter, går det fram av NHHs brev til departementet.

Høgskolen i Østfold hadde 103,5 millioner i ubrukte midler ved årsskiftet, ifølge estimater, og regner med å komme ned i 81 millioner ved neste årsskifte.

Styret ved Høgskolen i Østfold vedtok i 2017 å opprette høgskolens første PhD-program og sier at det har tatt tid å få fylt opp stipendiatstillingene. I brevet står det at høgskoleni løpet av 2019 vil komme under grensen som departementet har satt på at ubrukte midler ikke skal utgjøre mer enn 10 prosent av bevilgningen.

Musikkhøgskolen bruker penger på nye lokaler

Ved Høgskolen i Molde er avsetningene på 45,5 millioner i 2018, men høgskolen regner med å komme ned i 33,6 millioner ved utgangen av året.

Og ved Norges musikkhøgskole (NMH) viser estimatet for 2018 ubrukte midler på 47,8 millioner ved utgangen av 2018, mens planen er å komme ned i 29 millioner ved utgangen av 2019. NMH viser blant annet at det er satt av penger til nye lokaler, siden studenttallet har økt med 30 prosent og dagens lokaler er for små. Videre har NMH stipendiatstillinger å fylle opp på sitt nye PhD-program i kunstnerisk utviklingsarbeid, som ble opprettet i år.