Karl Harald Søvig (t.v.) sitter i utvalget som skal vurdere ny universitets- og høgskolelov, her sammen med rektor Dag Rune Olsen Foto: Tor Farstad
Karl Harald Søvig (t.v.) sitter i utvalget som skal vurdere ny universitets- og høgskolelov, her sammen med rektor Dag Rune Olsen Foto: Tor Farstad

Jusdekan: «Man har en stor grad av autonomi i rent faglige spørsmål, men på andre områder er selvråderetten mer begrenset.»

Autonomi. Jusprofessorer mener at statlige høyere utdanningsinstitusjoner har en begrenset selvråderett. Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo er kritisk til kobling mellom finansiering og universitetenes autonomi.

Den siste tiden har vært preget av debatter om institusjonell autonomi i akademia. Særlig prosessen som har pågått ved Nord universitet, i arbeidet med ny studiestedsstruktur, har aktualisert spørsmålet. Hvor selvstyrte er egentlig norske universiteter og høgskoler i dag?

32 universitets- og høgskolerektorer skrev under på et opprop i forbindelse med debatt rundt campusstrukturen ved Nord universitet, der de ba om respekt for at styret selv skulle ta avgjørelser uten politisk innblanding.

Å koble autonomi og finansiering kan føre oss langt ut på glattisen.
Svein Stølen
Rektor, Universitetet i Oslo

— Institusjonelt har utdanningsinstitusjonene begrenset autonomi slik situasjonen er i dag, sier professor og dekan ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen (UiB), Karl Harald Søvig til Khrono.

— Man har en stor grad av autonomi i rent faglige spørsmål, men på andre områder er selvråderetten mer begrenset. Universitetene og høgskolene har en helt særegen forvaltningsmodell. Man er en del av staten, og er underlagt føringer fra departementet på ulike vis, samtidig som man har en større grad av frihet enn andre, sier Søvig som også sitter i Aune-utvalget som skal se på ny universitets- og høyskolelov. .

Sterk innblanding fra statsråden

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø (V), engasjerte seg mer direkte enn statsråder før henne har gjort i driften og utviklingen av Nord universitet.

Første gang i januar i fjor da hun kom ubedt på besøk på styremøtet for å «snakke alvor» om situasjonen, særlig svake faglige resultater, og senest på styremøtet 30. april hvor hun sendte brev som langt på vei ble tolket slik at rektors forslag til ny studiestedsstruktur burde ses på en gang til - særlig campus Namsos - og at man burde ta større hensyn til region, helseforetak og samfunnsoppdrag.

Særlig rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, har vært klar i sin tale om sterk politisk innblanding i universitetene. I mai sa han til Khrono at han var bekymret for politikeres inngripen i universitetenes indre anliggende.

— Jeg synes jeg ser tegn til at politikere har mer vilje til å overstyre universitets- og høgskolesektoren. Det merkes også hvis man for eksempel endrer studietilbud eller fagportefølje. Det blir fort et tema i Stortinget, men regjeringen har vært flinke til å henvise til institusjonell autonomi, sa Stølen.

Også rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen reagerte:

— Prinsipielt så går statsråden her over en terskel, og det er problematisk, sier Aasen når det gjelder Iselin Nybøs håndtering av Nord universitet, sa han i mai.

Sofistikert byråkrati

I juni skrev samtlige av landets universitetsrektorer under på et opprop der de minnet om universitetenes og høgskolenes selvstyre med henvisning til debatten rundt styring og struktur ved Nord universitet.

«Nord universitet er inne i en krevende omstilling. Norske universitets- og høyskolerektorer ber derfor om respekt for den oppgaven og det ansvar som universitetsstyret er satt til å forvalte i denne prosessen, og at institusjonenes øverste organ vises den helt nødvendige tillit til å fatte vedtak til beste for studentene, regionen og institusjonen,» skrev de.

Universitets- eller høgskolestyrene er det øverste organet, men departementet utøver eierrådighet understreker Karl Harald Søvig.

— Man blir styrt gjennom budsjettene fra departementene, etatstyringsdialoger, utviklingsavtaler og så videre. Stortinget vedtar lover og forskrifter som óg legger sine føringer, sier jusdekan Søvig.

— Vi må se på det samlede styringsregimet for universiteter og høgskoler. Det er selvsagt mulig å gå punktvis inn i loven og rammeverket ellers, men det viktige er det samlede resultatet. Gitt alle ulike styringsinstrumenter, bør man se på posisjonen universitetene og høgskolene har i dag – om den er funksjonell. Det er snakk om et meget sofistikert byråkrati, sier han.

Må tåle innblanding

Da Nybø ble spurt hva hun syntes om oppropet fra rektorene sa hun dette:

— Dette er en interessant debatt, men mitt klare standpunkt er at institusjoner som mottar så å si hele sin finansiering fra det offentlige, må også tåle at våre fremste folkevalgte, statsråder og andre har en mening om hvordan universitetene og høgskolene drives. Jeg ønsker mer offentlig debatt om det som skjer på våre høyere utdanningsinstitusjoner, ikke mindre.

I dag reagerer rektor ved Universitetet i Oslo på statsrådens uttalelser.

— Jeg mener man må være uhyre forsiktig med å knytte autonomi og selvstyre opp imot det økonomiske bidraget fra staten. Hvor langt skal myndigheten da gå i hva de vil begrense. Å koble autonomi og finansiering kan føre oss langt ut på glattisen. Det er nok av land som vi ikke vil sammenligne oss med hvor myndighetene og de som finansierer også styrer det faglige innholdet, sier Stølen, men mener likevel at politikerne har en helt klar roller hvor de kan ta regionale hensyn.

Han minner om at strukturreformen i utgangspunktet var en reform for kvalitet, og at hovedutfordringen nå er at politikerne blander seg for mye direkte inn i styrets arbeid ved Nord.

— Strukturreformen har vært en prosess som helt klart har handlet om økt kvalitet, det var helt soleklart når den ble satt igang, basert på frivillighet og at aktørene selv skulle finne gode løsninger. Det blir et problem nå hvor man kommer med nye politiske signaler om at universitetsstyrene bare delvis skal forholde seg til kvalitet og effektivitet, sier Stølen, med de ulike politiske signalene til Nord universitet i tankene.

Jusprofessor ved UiO, Hans Petter Graver skrev i Khrono i etterkant av oppropet at et krav om autonomi likevel kan være mer villedende enn veiledende for spørsmålet om hvilken utforming en ny universitets- og høyskolelov lov bør få.

Han framholdt at «I vårt samfunn, med de politiske tradisjonene vi har, er en økonomisk avhengighet av det offentlige antakelig mindre betenkelig for den akademiske friheten enn en avhengighet av markedet.» og at vi må akseptere politisk styring som av og til går på tvers av det institusjonens ledelse i enkelte tilfeller ønsker. «Det er en liten pris å betale for et politisk medansvar for at vi har gode universiteter og høyskoler i Norge».

Flere styringsmåter

— Hvordan kan universitetene og høgskolene eventuelt få mer autonomi?

— En del av mandatet til universitets- og høyskolelovutvalget er å se på lovgivningen. Som jurist mener jeg jo at lovverk er viktig, men det er ikke det eneste som betyr noe. Kombinasjonen av de formelle og de uformelle styringsformene har noe å si. Det skjer nok mye i ulike fora hvor rektorer og andre møtes, sier han.

Søvig mener også at styringskulturer mellom institusjoner har mye å si.

— På relativt få år har man gått fra å i stor grad rekruttere styremedlemmer fra innad på en institusjon til å rekruttere dem utenfra. Oppnevning av eksterne styremedlemmer er viktig, og potensielt en form for styringsmåte, siden departementet utnevner styremedlemmene. Noen styremedlemmer føler nok en stor lojalitet til departementet, sier han.

Økonomi er en viktig faktor

Norske universiteter rangereres som nr 15 av 29 land som er med i undersøkelsen University Autonomy in Europe - utført av European University Association (EUA). Den siste rapporten ble lagt fram i 2017. De norske universitetene som måles, regnes å ha høy grad av autonomi, bortsett fra på en dimensjon - økonomi.

Å være så avhengige av grunnbevilgningen fra det offentlige, vurderer EUA-rapporten som lite økonomisk autonomt. På denne bakgrunn plasseres Norge, langs den økonomiske dimensjonen, som nummer tre fra bunnen av de 29 landene i undersøkelsen.

— Ett element i autonomi-diskusjonen er økonomi og den pågående diskusjonen om hvorvidt universitetene skal få eie sine egne bygg. Grunnen til at universiteter som Harvard og Yale er så gode er selvsagt at de er flinke, men også at de har solid formue på bok. Det er en form for muskler det også. Økonomiforvaltning er viktig, sier Karl Harald Søvig.