kronikk ● anne husebekk, wenche jakobsen, kenneth ruud
Åtte år med økt drivkraft i nord
Nord-Norge har et fantastisk utgangspunkt for å sikre verden økt tilgang til bærekraftige ressurser, på alt fra mat til energi, skriver avtroppet rektorat ved UiT.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
AVTROPPET REKTORAT| Det har vært et privilegium å lede en av Nord-Norges og Norges viktigste institusjoner. Det har skjedd i en periode hvor universitets- og høyskolesektoren har vært gjennom betydelige endringer. Endringene har i stor grad preget vårt virke som rektorat.
I 2003 hadde Norge fire universitet og 32 vitenskapelige og statlige høyskoler. I dag er det ti universiteter og ti høyskoler. UiT ledet an i denne utviklingen gjennom fire fusjoner; mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø i 2009, med Høgskolen i Finnmark i 2013 og med Høgskolene i Harstad og Narvik i 2016.
Fusjonsprosessene har krevd betydelige ressurser fra alle organisasjonene. Vi mener allikevel at det har vært en god og riktig utvikling. Fra å være et relativt lite breddeuniversitet i 2008, lokalisert i Tromsø, er UiT i dag et av landets største universitet med en av de bredeste fag- og studieporteføljene. Med studietilbud ti steder, er vi også i en helt annen posisjon for å levere utdanningstilbud og arbeidskraft til hele landsdelen slik ideen med UiT var utformet i stortingsvedtaket i 1968.
Og vi ser at vi lykkes. Sju av ti studenter finner seg relevant arbeid i landsdelen kort tid etter eksamen. De siste års gledelige økning i studenttallet skyldes blant annet et økende antall studenter fra Sør-Norge. Dette er viktig når Nord-Norge som første region i landet vil møte minkende ungdomskull.
Samtidig har vi hatt et stort fokus på studiekvalitet, studietilgjengelighet og på å avvikle studier som ikke holdt god nok studiekvalitet, men også på etablering av nye studietilbud. Vi har stimulert til nyskaping innen undervisning og utdanning, og tiltak som vi satte i gang for å øke undervisningskvaliteten, som merittering av undervisere, har senere blitt nasjonale tiltak etter modell fra UiT.
Samtidig er ikke alt rosenrødt: Vi ser at kandidater innen realfag og teknologi større grad drar ut av landsdelen, kandidater som er viktige for utvikling av nordnorsk næringsliv. Vi må sammen bli flinkere til å vise mulighetene for spennende arbeidsoppgaver i næringslivet i nord. Ansatte og studenter på UiT må stimuleres sterkere til innovasjon og entreprenørskapslik at vi kan bidra til å skape enda flere nye arbeidsplasser. Samarbeidet med Finnfjord AS om å bruke alger til CO₂-fangst og utvikling av et kjernesunt fiskefor, er den største satsingen i samarbeid med industrien, og samarbeid med arbeidslivet har vært en prioritert oppgave de siste åtte årene.
Fusjonene har gjort det mulig å bygge opp nye studietilbud og nye aktiviteter i hele landsdelen. Vi har bygget en femårig lærerutdanning i Finnmark, samisk sykepleierutdanning i samarbeid med Sámi allaskuvla, og et kompetansesenter for digitalisering av Bygg og Anlegg i Alta. I Narvik har vi bygget opp kompetansesenter både for arktiske logistikkoperasjoner og for bygg- og anleggsnæringen. I Harstad har samarbeidet med næringslivet blitt styrket og for alle fire hovedcampusene er det laget campusutviklingsplaner med viktig modernisering og oppgradering av bygningsmassen. De to største infrastruktursatsingene er knyttet til forskningsskipet Kronprins Haakon og etablering av en ny avansert antenne i Skibotn for studier av nordlyset og romværet.
«Drivkraft i nord» har vært UiTs strategi gjennom de siste åtte årene, og det er tatt viktige grep for å kunne være den drivkraften. Vi har igangsatt flere tverrfaglige satsinger som har løftet allerede gode miljø for eksempel innen antibiotikaresistens og befolkningsundersøkelser, eller bidratt til å styrke fagområder som vil være viktig for Norge og Nord-Norge i fremtiden, som bærekraftig energi og havrett.
Gjennom systematisk arbeid og dyktige medarbeidere har vi kunnet ta den nasjonale ledelsen innen viktige områder som å gjøre forskningen tilgjengelig for alle gjennom god praksis for åpen forskning. Det var også meget gledelig at vi i 2020 på institusjonsnivå fikk kjønnsbalanse i alle vitenskapelige stillingskategorier, fra stipendiat til professor, som første breddeuniversitet i Norge.
Det er oftest de store studieprogrammene knyttet til profesjonsutdanningene som får mest oppmerksomhet. Mange kommuner i Nord-Norge har mangel på sykepleiere, leger, tannleger, lærere og ingeniører og ønsker at UiT skal utdanne flere kandidater. Det tar vi på alvor. Allikevel finnes det blant de 260 studieprogrammene våre noen glitrende fagmiljø som får mindre oppmerksomhet.
Noen eksempler:
- Språkvitenskapsmiljøet ved UiT som er blant de 50 beste miljøene i verden innen dette fagområdet.
- Norges arktiske universitetsmuseum er hjem for noen av verdens fremste forskere innen «gammelt DNA».
- Ved Institutt for fysikk og teknologi innen optikk har tre unge forskere til sammen mottatt fem prosjekter fra Europas tøffeste konkurransearena for fremragende forskning.
- Teoretisk kjemi er et av få miljø i Norge som sammen med kolleger ved Universitetet i Oslo har fått støtte til to sentre for fremragende forskning, og dermed 20 år med fokus på verdensledende forskning.
- Forskere ved UiT er største bidragsyter til arktisk forskning i Norge og nummer sju isverden på arktisk forskning.
Det siste året har hele verden stått i en meget krevende pandemisituasjon. Vi vet ennå ikke hvordan Norge, og verden, vil endres når pandemien slipper taket. Vi vet allikevel at vi må fokusere på å møte klimaendringene blant annet med grønn omstilling i næringslivet og økt fokus på fornybar energi, digitalisering og sirkulær økonomi. Forskning og høyere utdanning er grunnlaget for en slik omstilling, og universitetene vil være svært viktige i denne prosessen.
Mange kommuner i Nord-Norge har mangel på sykepleiere, leger, tannleger, lærere og ingeniører og ønsker at UiT skal utdanne flere kandidater.
Nord-Norge har et fantastisk utgangspunkt for å sikre verden økt tilgang til bærekraftige ressurser, på alt fra mat til energi. UiT vil spille en sentral rolle i å utløse dette regionale potensialet. Vi mener UiT står godt rustet til å møte disse utfordringene, og kan bidra til at Nord-Norge kommer styrket ut av de store endringene samfunnet nå står overfor.
Som rektorat har vi på mange måter vært de eksterne representantene for UiT. Men det virkelige UiT er alle våre dyktige vitenskapelig, teknisk og administrativt ansatte og de mange studenter som har valgt UiT som sitt universitet. Vi er stolte og takknemlige for den tilliten vi har blitt vist for å ledelsene fantastiske organisasjonen gjennom disse åtte årene.
Vi er trygge på at dagens UiT er rigget for de utfordringer vi står overfor i tiden fremover. Det er derfor en glede å bringe stafettpinnen videre til et nytt og meget kompetent rektorat.
Vi ønsker Dag Rune Olsen, Camilla Brekke og Kathrine Tveiterås lykke til med nye og spennende oppgaver. Vi vet at de vil bidra til ytterligere å styrke UiT sin posisjon i Nord-Norge, Norge og verden.
