—Mer fremmed for meg å komme til Oslo og Bergen, enn til Nord-Norge

Tromsø (Khrono):Trøndere er ikke ordentlige søringer. Iallfall ikke i nordnorske øyne. Påtroppende UiT-rektor, Dag Rune Olsen, er allerede i ferd med å føle seg hjemme.

— I Oslo blir smalltalk sett på som bortkastet tid. Her i nord innledes samtalene på den måten. Småpreik om fiske, familie eller elgjakt høres uviktig ut. Men her er det en vesentlig del av å bli kjent. Slike koder skaper kontakt, men også avstand dersom man ikke knekker dem, sier Olsen.

Vinteren slapp taket

Den kommende rektoren har tatt styringen, eller styret rettere sagt. Sitter bak rattet på vei til Sommarøy, en times kjøretur fra Tromsø. Foran oss ligger naturens kunstverk av landskap og hav. Sommeren er kommet dit solen aldri går ned, og Olsen har fått den harde ettervinteren ved UiB på avstand.

— Men det har vært skikkelig tøft. Jeg er sterk som person, men det røynet på. Det må jeg si, uttaler den kommende UiT-sjefen.

På Sommarøy sitter UiT-styret samlet, og venter på at nyrektoren skal ankomme for å presentere hvem han har innstilt til jobbene som nye prorektorer.

Før påske gav det samme styret beskjed om at de opprettholdt ansettelsen av Olsen. Selv etter at det ble klart at granskingen av den såkalte Knudsen-saken ved UiB konkluderte med at Dag Rune Olsen hadde størsteparten av ansvaret for feilene som var begått.

— Nå skal jeg ha en god og lang påskeferie før jeg tar fatt på oppgavene som venter meg før tiltredelsen 1.august. Jeg gleder meg hemningsløst, sa Olsen da jobben ved UiT omsider var hans.

Oppgaven var i første omgang å finne sine egne prorektorer. Valget falt på Camilla Brekke og Kathrine Tveiterås. To tredjedels kvinneandel i rektoratet. Så langt ingenting å si på prestasjonen.

Som en konge

På Sommarøy er rektor Anne Husebekk i ferd med å gjennomføre sitt siste styremøte på UiT. Husebekk har sittet i åtte år, og er opptatt av at den nødvendige pomp og prakt i overgangen til ny rektor må ivaretas, også i en pandemi.

— Det er mulig åpningen av UiT i august må gjennomføres digitalt. Derfor er det viktig å være forberedt, sier Husebekk.

Kapper, kjede og pontifikalier løftes om bord i en hurtiggående båt. Den setter følget med sittende og påtroppende rektor over en ruskete Malangen, fjordstykket som går helt fra havgapet og danner leia inn til Tromsø. Video- og dronekameraer skal sørge for en verdig erstatning, innspilt på forhånd, dersom den fysiske seremonien av rektorovergangen må gjennomføres på en skjerm.

Omgivelsene kan knapt bli mer maleriske. Dag Rune Olsen synes nok både hjemstedet Røros, Vestlandet og Bergen er vakkert. Men på Hekkingen fyr, med sjøsprøyt, illsinte terner og blått hav så langt du ser, får den nye rektoren nordnorsk dannelse inn gjennom øyne, nese og ører. I konsentrert form.

Som en middelaldersk konge i sitt nye rike står han i kappen, og venter på rektorkjedet rundt nakken.

— Jeg blir ydmyk. Det er en forventning om at rektor ved UiT ikke bare skal bidra til å videreutvikle universitetet, men også landsdelen. Det har min forgjenger gjort og det er en forpliktelse jeg må innfri, sier Dag Rune Olsen.

Signingsferd

I de siste ukene har UiTs neste rektor forsøkt å få Nord-Norge under huden. Bli kjent med nordnorsk lynne, bygge broer og nettverk i et samfunn der UiT har tentaklene borti det aller meste. I juni startet han på en rundtur med besøk på alle de ulike campus og studiesteder som UiT har lagt under seg. Narvik, Alta, Kirkenes, steder som Olsen ikke har vært særlig kjent med fra før. Signingsferd eller dannelsesreise? Kanskje litt av begge deler.

— Det har vært utrolig hyggelig. Jeg er blitt enormt godt mottatt. Å få møte grunnplanet og grunnmiljøet i organisasjonen er viktig. Også å kjenne til det som rører seg i de ulike miljøene. Selv om jeg er bevandret i universitetssektoren har det vært utrolig spennende. Og som for andre er det mye som er spesifikt for UiTs ulike miljøer, sier Olsen.

UiT Norges arktiske universitet har studiesteder på Svalbard, i Hammerfest, Alta, Kirkenes, Harstad, Tromsø, Narvik, Bardufoss, Bodø og Mo i Rana. Geografien dekker 40 prosent av det norske landarealet.

— Å snakke om Nord-Norge som en enhet har jeg lært og forstått blir for enkelt. Utfordringene for de ulike delene av landsdelen, og våre studiesteder, er svært forskjellige. Det gjør det spennende med tanke på at vi må differensiere vår neste strategi. Og tilpasse den til ulike utfordringer innenfor vårt eget system, sier Dag Rune Olsen.

Litt nordnorsk

— Men tilbake til det med småpraten. Mange sier at du er i din paradegren her. Dette høres kompatibelt ut?

— Hehe, sier noen det? Det er iallfall slik at jeg har vokst opp i det vi kan kalle rurale strøk. Og som det sies i afrikanske kulturer, «it takes a village to raise a kid». Utenfor de største byene er nok denne kulturen fortsatt levende her til lands. Det handler om å redusere distanse, huske på hvor du kommer fra og hva som brakte deg til mulighetene du har fått.

— Så du er litt nordnorsk også?

— For meg som er fra Røros var det nok mer fremmed å komme til Oslo og Bergen enn til de ulike delene av Nord-Norge. Ja, jeg tror iallfall det har gitt meg et brukbart utgangspunkt for å forstå kulturen her, sier Dag Rune Olsen.

Nord-Norges trompet, politisk redaktør Skjalg Fjellheim i avisen Nordlys, slo i vinter fast at man måtte være klar over at UiT betyr mer for sin landsdel enn andre norske universiteter. Dette som et argument i debatten om Dag Rune Olsen burde ansettes eller ei.

— Hva tenker du om en slik analyse?

— Etter å ha reist rundt på noen av studiestedene og campusene til UiT er det klart at samtalene om universitetet er helt forskjellige her i forhold til Bergen. Her tropper ordførere og samfunnstopper opp for å snakke med den nye rektoren. Og de er på ekte opptatt av hva som skjer med UiT. Det sier meg at UiTs posisjon er svært viktig i Nord-Norge.

Ikke ordentlig søring

— Han e jo ikke en ordentlig søring? E han det? Du e jo temmelig midt i landet fra, og trøndera e jo ikke søringa?

Strategisk rådgiver og eks-statssekretær Roger Ingebrigtsen drar på smilebåndet. I et møterom sitter han sammen med den påtroppende rektoren og to stabsmedlemmer og legger slagplanen foran møtet med statsministerkandidat Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Senterpartilederen er på turné og har spurt om å få låne lokaler hos UiT til et pressemøte og samtidig kunne få en oppdatering om universitetets liv og levnet.

— Tre kulepunkta! Det holder. Du må dra det store bildet. Så er det Nesna, det e viktig førr Sp. Du må si at om de vil starte på nytt i Nesna e vi klar på UiT. Vi tar ansvar førr hele landsdelen, det må vi vise. Men det vil koste penger. De må førstå at ting ikkje kjæm av sæ sjøll, fortsetter Ingebrigtsen.

Olsen blir preppet, satser på noen enkle powerpoints og sin egen sjarm, ispedd den kunnskapen han til nå har skaffet seg.

UiT er både sentralt og distrikt. Dag Rune Olsen mener noen av modellene for deres utdanningssentre passer godt inn som utgangspunkt for hvordan distribuert utdanning kan foregå her til lands. Men samtidig er den påtroppende UiT-rektoren veldig i tvil om Sp-leder Trygve Slagsvold Vedums tanker om høyere utdanning er kompatibel med UiT sine behov og planer.

Ungdom vil til byen

— Pandemien har vært sunn på den måten at vi har tvangsdigitalisert hele sektorer på svært kort tid. Det er likevel ikke slik at det gir svar på hvordan vi skal jobbe eller lære i fremtiden. Men å tro at ungdommer ikke vil ønske seg til de store byene for å ta utdanning mener jeg er feil. På den andre siden er det behov for livslang læring i større grad. Og til de som er etablerte må vi kunne tilby utdanning mer på steder hvor folk er, sier Olsen.

— Betyr det at de UiT-ansatte også må forberede seg på å jobbe ute i distriktene?

— Jeg er veldig opptatt av at vi må ha sterke fagmiljøer. Å splitte opp vitenskapelige miljøer som ikke er sterkere enn de må være, tror jeg ikke er en god idé. Da må vi finne andre løsninger, sier Olsen.

— Så du blir ikke nødvendigvis Slagsvold Vedums beste venn?

— Hehe, som sagt tror jeg UiT kan være et godt eksempel for Senterpartiet og en eventuell rødgrønn regjering når det gjelder framtidens utdanningsstruktur. Og man skal alltid ha respekt for regjeringsapparatet. Det er tross alt de som styrer, også våre rammer. Derfor er det viktig å være på god fot, samtidig som vi selvfølgelig kjemper for det vi mener er riktig vei i utdanningspolitikken og tilsvarende mot dersom vi med faglig begrunnelse mener noe trekkes i gal retning.

Flytte-fra-Oslo-liste

Med et selvsikkert smil ankommer Trygve Slagsvold Vedum UiT for å bli orientert av den påtroppende rektoren. Nord-Norge er Senterpartiets nye bastion.

— Om dere skulle ønske dere noe flyttet fra Oslo, hva ville det være. Skriv gjerne en liste, smiler statsministerkandidaten, tydelig fornøyd med spørsmålet.

— Det har vi nok ideer om, men jeg må be om lov til å tenke litt, parerer Olsen.

En virksomhet som etter hard kamp ble flyttet fra Oslo til den arktiske hovedstaden er Norsk Polarinstitutt. De fleste ansatte sluttet. Men i dag er institusjonen en sterk faglig base og en vesentlig brikke i norsk polar- og klimaforskning.

— For oss er det utvilsomt en fordel å ligge i Tromsø når vi ser fagmiljøene vi drar veksler på her. Og ikke minst UiT, som har en veldig sterk posisjon både faglig og samfunnsmessig i Nord-Norge, sier Ole Arve Misund, direktør for Polarinstituttet.

Han mener det også ressursmessig har vært en fordel å ligge i nord.

— Vi har fått helt andre ressurser på bordet, selvfølgelig fordi våre forskningsfelt er blitt stadig mer aktuelle. Nå er det også flere fagmiljøer som har bygd seg store her i byen som vi drar nytte av og samarbeider med, ikke minst K-Sat (Kongsberg Satelitte Services). Sammen med UiT har Polarinstituttet vist at det er fullt mulig å være her og samtidig levere på øverste nivå forskningsmessig, sier Ole Arve Misund.

Den mektigste

På kafeen utenfor avisen Nordlys inntar politisk redaktør Skjalg Fjellheim lunsj. Han har ment i sterke ordelag både om Dag Rune Olsen og UiT.

— Rektor ved UiT Norges arktiske universitet er uten tvil den mektigste posisjonen i Nord-Norge. Samtidig er UiT en koloss i nord som har problemer med å prege det offentlige ordskiftet, sier politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys.

I medielandskapet er Fjellheim selv en som tar mye plass, og den mange lytter til både når han blåser i basunen med ros eller refs til egen landsdel og nasjonen forøvrig.

— Koloss som sliter, du må utdype?

— Det finnes sterke fagmiljøer ved UiT som driver internasjonalt fremragende forskning, men de er nokså usynlige i de viktige samfunnsdebattene for Nord-Norge. Hvor er UiT når det nå er flertall for å bygge Nord-Norge-banen? Landsdelen sliter med avfolking, nasjonale debatter om klima? Og ikke minst er sikkerhetspolitikk og forholdet til Russland et politisk tema der nordområdene oftest trekkes frem. Når hørte noen sist fra UiT her? Det er en stor utfordring for en påtroppende rektor, sier Fjellheim.

Han understreker likevel at det har tatt lang tid for den nordnorske befolkningen å forstå hvor viktig UiT har vært for vekst og utvikling.

— Folk følte nok at UiT var noe som ble plassert her av staten. Dermed ble eierskapet ikke det aller sterkeste. Det synlige var studentene som fylte gatene og kafeene i Tromsø om høsten. Men nå ser folk hvor utrolig viktig UiT har vært for vekst og utvikling i nord.

— På hvilken måte?

— For det første er universitetet fysisk til stede omtrent i hele landsdelen. Det har vært en god strategi å innlemme høgskolene i universitetet. Åpenbart forsyner UiT Nord-Norge med viktig arbeidskraft. Ikke minst medisinutdanningen, men også annet nøkkelpersonell innen helse, utdanning, juss og så videre.

For tidlig med Bodø-fusjon

Fjellheim understreker at UiT også har vist at det er mulig å drive frem spydspiss-miljøer langt fra hovedstaden.

— UiT er også en nasjonal institusjon. Med verdensledende forskning. Se på hva forskningsmiljøet på UiT gjorde med tanke på årsakssammenhengen når det gjelder bivirkninger av AstraZeneca-vaksinen, poengterer Fjellheim.

— Og nå skal en ny søring styre denne maktbasen?

— Jeg vil ikke akkurat være enig i den fremstillingen. De tidligere rektorene med sørnorsk bakgrunn har vært nordnorske med en annen dialekt. De har vært godt integrerte. Dag Rune Olsen kommer til å bli tatt veldig godt imot i Tromsø. Så får han heller bli holdt i ørene når det gjelder regnskap, økonomi og denslags, humrer Fjellheim.

— Noen mener det burde vært ett universitet i Nord-Norge og ikke to?

— Det er nok ikke feil. Og Rune Slagstad har rett når han snakker om universitetsepidemien, som har vært dårlig butikk for landet og ikke minst for Nord-Norge. Men selv om det er etablert en svak institusjon i Bodø som er i konflikt med egne omgivelser og stadig kjemper for å bevare sin universitetsstatus, er det likevel noe som er kjempet frem av lokalpolitikk med et sterkt eierskap. Det må man jo ha respekt for. Jeg tror ikke det er noen god idé å forsøke å fusjonere de to nå. Det er kanskje en generasjonssak som må modne over tid, om det noen gang skjer.

Drivkraft i nord

Rektor Anne Husebekk kom til UiT i 1975 som medisinstudent og er etter hvert blitt omtalt som «en velintegrert søring». Hun har kalt den nåværende UiT- strategien for «Drivkraft i nord». Husebekk er ikke i tvil om UiTs posisjon er nettopp det, en motor i landsdelen som dekker 40 prosent av det norske landarealet.

— Det finnes jo knapt en kommune i Nord-Norge som ikke har folk i ledelsen med utdannelse fra UiT Norges arktiske universitet. Det samme gjelder leger. Nå kan vi også fortelle at Finnmark for første gang har full tannlegedekning. Det er klart dette ikke ville vært tilfelle uten et breddeuniversitet i Tromsø, sier Husebekk.

Etter åtte år i sjefsstolen vet UiT har hun sett og følt hva UiT betyr.

— Opp gjennom årene har vi utdannet 65.000 kandidater. I starten var det stor tvil om universitetet hadde livets rett. Nå ser hele samfunnet hvor viktig et breddeuniversitet i Tromsø er. Av og til nesten for mye. Jeg slutter ikke å forundre meg over at folk her nord diskuterer selv små endringer når det gjelder våre fakulteter eller institutter. Men det sier noe om posisjonen og hvor viktig universitetet er.

Husebekk ser likevel utfordringer med tanke på studentrekruttering.

— Det er ikke til å stikke under en stol at kampen om hver studieplass hos UiT er mindre enn hos de andre store universitetene. Derfor blir kvaliteten på inntaket litt lavere. Dette kan sees på som en utfordring, men for UiT og landsdelen er hver student viktig, sier Husebekk.

— Og det føles fortsatt riktig å overlate stafettpinnen i Nord-Norges mektigste jobb til Dag Rune Olsen?

— Ja, uten tvil. Jeg føler at jobben er gjort for min del etter disse periodene. Så er jeg glad det er Dag Rune som tar over. Jeg beundrer egentlig at han vil gå på en ny rektorjobb, hans pågangsmot og energi.