Arkeologi i vakkert landskap

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Netflix-filmen The Dig bygger på John Prestons bok (2007) med samme navn som filmen. Filmen komprimerer utgravingen til perioden mai - september 1939, mens denne første av flere utgravninger området i virkeligheten strakk seg over årene 1937-39. Sutton Hoo er i dag et viktig museum som ligger under National Trust. På nettsiden er det mye bakgrunnstoff, både om utgravingen, funnene og filmen.

Vi er i Suffolk, på den engelske østkysten, den siste sommeren før andre verdenskrig. Den velstående Edith Pretty som er enke med en sønn på 9, bor på en større landeiendom. Der er det atten forhøyninger i landskapet som hun er nysgjerrig på. Antakelsen er at det er gravhauger, men de er aldri blitt skikkelig undersøkt. Hun leier inn Basil Brown, en ufaglært mann med en autodidakts egenrådige kompetanse og sterk interesse for nettopp utgravninger.

Brown finner ganske raskt et skip som viser seg å være langt eldre enn det andre utgravninger har gitt. 500-600 tallet er en periode datidens briter manglet materiale på. Noe av det som gjør funnet interessant er altså at det ikke handler om vikingtida, men den anglo-saksiske perioden i århundrene før. Dette er betydningsfullt for engelskmennene.

Når det lokale museet og British Museum relativt raskt oppdager sensasjonen, kappes de om å ta over. Det blir raskt avklart at funnet er av nasjonal interesse, så British Museum tar over lederoppgaven. Amatøren Brown sparkes ut av utgravningen, men tas senere inn igjen.

FAKTA

The Dig

Premiere: 29. januar 2021 på Netflix

Skuespillere: Carey Mulligan, Ralph Fiennes, Lily James, Johnny Flynn, Ben Chaplin, Ken Stott, Archie Barnes, Monica Dolan

Regi: Simon Stone

Lengde: 112 minutter

En interessant detalj er at arkeologene, både den ufaglærte og de offentlig ansatte, bruker utgravingen av Osebergskipet ved Tønsberg i 1904 som referanse. Brown har til og med med seg bøker på norsk, må vite.

The Dig er en hyggelig film om en betydningsfull hendelse innenfor arkeologi- og historiefaget. Karakterene graver dypere i jorda enn filmen pløyer i den menneskelige materien. Men vi blir kjent med et interessant persongalleri. I hovedsak ligger filmfortellingen ganske nært opp til de virkelige hendelsene. Det er vakkert fotografert.

Ralph Fiennes gjør en lavmælt, innbitt tolkning av Basil Brown, mannen som begynte utgravningen og som ikke ble tilstrekkelig anerkjent for sitt arbeid. Det er hans karakter som vil huskes best fra denne filmen. Etter hvert som fortellingen utvikler seg dukker det opp flere karakterer, og vi får små, mellommenneskelige dramaer mellom noen av dem.

Ellers er det to kvinner som trer tydeligst fram, nemlig Edith Pretty (Carey Mulligan) og den unge og uerfarne geologen Peggy Piggot (Lily James). Sønnen til Edith, Robert, spilles forresten fint fram av Archie Barnes.

Regissør Simon Stone har betonet den kommende krigen slik at den veves inn i hendelsene som utspiller seg rundt utgravningen. Stadige overflyginger fra en flybase i nærheten understreker det som må ha vært en gryende frykt for den nære framtida. Vissheten om det som kanskje skal komme gjør at stemningen blir preget av en dysterhet midt i arbeidet. Vi som kjenner til det som senere hendte, vet mer. De som var der kunne bare gjette på hva som var i ferd med å bygge seg opp.

Det er særlig den siste delen av filmen som bygger opp en mer poetisk stemning. Utgravingen settes på pause, og menneskene som har stått for den den drar smått om senn hver til sitt.

Blandingen av iver etter å avdekke det fantastiske funnet, av krigens komme og av hverdagslige livshendelser rundt utgravingsarbeidet danner den konteksten som i ettertid er kjent som Sutton Hoo.