Fagforeningene provoserte fram mer forskningstid i Innlandet
Forskning. Fagforeningene ble provosert. Nå gir Kathrine Skretting ved Høgskolen i Innlandet ansatte mer tid til forskning og utvikling enn hun først hadde tenkt.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Rektor Kathrine Skretting ved Høgskolen i Innlandet legger fram forslag om ny arbeidstidsordning for faglig ansatte på styremøtet tirsdag.
Skrettings innstilling til styret er at professorer og dosenter skal få bruke 45 prosent av arbeidstiden på forskning og utvikling (FoU-tid), førsteamanuenser og førstelektorer får 40 prosent, mens høgskolelektorer får 15 prosent.
I dag er det ulike ordninger som gjelder mellom de to tidligere høgskolene som fusjonerte i 2017, Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark, og også internt på de gamle høgskolene, spesielt i Hedmark.
Endret under drøftingsmøte
Ifølge sakspapirene til styremøtet skal førsteamanuenser og førstelektorer heretter kun ha 35 prosent, men dette ble endret under et drøftingsmøte med fagforeningene 13. september.
Ledelsen er nødt til å gi første-amanuensene en gulrot og ikke en pisk, hvis de skal nå målet om å bli universitet.
Rolf Magne Borgos
— Det stemmer at vi har endret det til 40 prosent, og bakgrunnen er at vi kommer til å miste mange professorer de neste årene fordi de vil gå av med pensjon. Ikke minst i lys av universitetssatsingen vil vi trenge flere professorer, og da trenger vi et handlingsrom for førsteamanuensene, slik at de kan få nok FoU-tid til at de kan kvalifisere seg til opprykk, sier Skretting.
Ble provosert
Hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Høgskolen i Innlandet, Rolf Magne Borgos, sier at det opprinnelige forslaget fra Skretting var provoserende, spesielt for medarbeidere med førstekompetanse på tidligere Høgskolen i Lillehammer. De har nå 45 prosent FoU-tid, mens rektors forslag lød på 35 prosent.
— Det var det som ble provoserende, at de skulle miste 10 prosent av FoU-tiden. Derfor tok vi et initiativ sammen med Akademikerne og Norsk tjenestemannslag for å finne et kompromiss som kunne bedre denne gruppens tildeling, sier han.
Borgos sier at de argumenterte med at det er viktig for ansatte med førstekompetanse å ha nok FoU-tid til at de kan klare å kvalifisere seg til professor eller dosent.
— Ledelsen er nødt til å gi førsteamanuensene enn gulrot og ikke en pisk, hvis de skal nå målet om å bli universitet, sier han.
Han er fornøyd med at det ble et kompromiss.
— Styret kan jo snu om på det, men hvis rektor legger bredsiden til så håper jeg styret vil vedta kompromisset vi kom fram til, sier han.
Vil sette krav til tidsbruken
Skretting understreker at det vil bli satt krav til målrettet bruk av FoU-tiden.
— Det er veldig viktig at vi følger opp hvordan forskningstiden brukes, og dette blir et ansvar for dekanene og de som har personalansvar å følge opp, sier hun.
— Kommer dere dere til å inndra forskningstid hvis de ansatte for eksempel ikke publiserer nok?
— Ja, men det vi foreslår vedtatt nå, er prinsippene for fordeling av forskningstid. Vi må jobbe mer med hvordan oppfølgingen skal skje, og hva som kreves av FoU-arbeid. Uansett kommer vi til å se på mer enn antall publikasjonspoeng, sier hun.
Balansegang
Skretting sier at dette er en vanskelig sak der det er ulike hensyn å ta.
— På den ene siden er dekanene opptatt av å ha et stort handlingsrom, mens fagforeningene på den andre siden ønsker seg mest mulig gjennomgående regler som er like for alle. Forslaget vi legger fram nå ivaretar begge hensyn, og jeg tror det er en god start på videre prosess, sier hun.
Skretting sier videre at de kommer til å se nøyere på hva slags aktiviteter som kan inngå i de ulike delene av arbeidstiden. Professorer og dosenter skal for eksempel få 45 prosent forskningstid, men bruke 50 prosent av tiden på undervisning og 5 prosent på administrasjon.
— Vi ønsker ikke å kalle tiden som er satt av til undervisning for forelesningstid, men heller kalle det studentrelatert virksomhet. Vi vil rigge oss for å tenke læring i stedet for bare forelesning, slik at vi inspirerer til å tenke nye læringsformer. I det hele tatt vil vi ha fokus på hvordan man fyller de ulike prosentandelene av UF-stillingene , sier hun.
Ved Universitetet i Sørøst-Norge er 30 prosent av de samlede arbeidstidsressursene for faglig ansatte satt av som FoU-tid. Ved OsloMet er tilsvarende tall 25 prosent, går det fram av saksframlegget.
Ifølge Skrettings opprinnelige innstilling ville Innlandets tall vært på 28 prosent, men hvis kompromisset blir vedtatt i styret, vil andelen bli noe høyere. I alt er det 195 årsverk som har førstekompetanse, og ifølge kompromisset skal disse få 40 prosent FoU-tid i stedet for 35 prosent.
Ønsker felles regler
I den interne høringen om saken kom det inn 12 høringsuttalelser.
Ifølge saksframlegger gir de fleste høringsuttalelsene støtte til at det bør være en normalordning av arbeidstidsfordeling ut fra stilling, men det er ulike oppfatninger om hvordan denne skal være.
Forskerforbundet sier i sin uttalelse at «dekanene eller fakultetsledelser ikke bør gis anledning til å løse anstrengte økonomiske situasjoner gjennom økning i studenttall og innskrenkninger i forskningstiden»
«Det er ikke påvist at en svak økonomi kan rettes opp med en dårligere arbeidstidsordning. På sikt vil dette trolig heller svekke HINNs økonomiske situasjon», skriver Forskerforbundet, som går inn for at 39 prosent av den samlede arbeidstiden for de faglige skulle brukes på FoU.
«Går ikke i hop»
Rolf Magne Borgos sier at de innser at det ikke er nok penger i kassa på Innlandet til en ideell ordning.
— Det er krevende å opprettholde kvalitet i utdanningen, samtidig som vi skal heve forskningen fordi vi skal bli universitet. Det går ikke i hop. De ansatte blir bedt om å løpe enda fortere på mindre tid. Det er et krevende landskap å håndtere, ser han.
Også Skretting sier at den store utfordringen er at de ikke kan sette av for mye FoU-tid, fordi det da blir mindre ressurser til undervisning, samtidig som de trenger mer forskning på grunn av universitetssatsingen.
Norskt tjenestemannslag (NTL) går også for «et sett med universelle ordninger som den ansatte kan ha tillit til står seg og som er forutsigbare rammebetingelser for forskningsvirksomheten», går det fram av høringsuttalelsen.
Flere av høringsuttalelsene er opptatt av høgskolens attraktivitet som arbeidsgiver og argumenterer for at en god og transparent arbeidstidsordning er et virkemiddel for å rekruttere og beholde godt kvalifiserte medarbeidere.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!