Forskjellige regler når forskningstid tildeles

Khrono har kontaktet fire forskjellige institutter på de fire ulike fakultetene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Vi har spurt om hvilken betydning publikasjonspoengene har lokalt og om pengene er synlige i instituttenes budsjetter.

Samtlige svarer at inntektene som er initiert av instituttets publiseringer går inn i rammebevilgningen instituttene får. Det økonomiske incitamentet publikasjonspoengene innebærer er altså synlig på overordnet nivå, men ikke lokalt.

Det er i dag to prosent av de totale bevilgninger til høgskoler og universitet som fordeles til institusjonene etter at publikasjonspoengene er talt opp. Når pengene kommer til HiOA blir de fordelt etter følgende prinsipp: 20 prosent blir fordelt etter hvor mye fakultetene har formidlet (produksjon som ikke gir publikasjonspoeng), mens de resterende 80 prosentene uavkortet blir fordelt etter hva fakultetene har av tellende publiseringer

Når fakultetene skal fordele midlene skjer dette på ulike måter ved høgskolen. På Fakultet for samfunnsfag (SAM) blir pengene fordelt videre uavkortet til instituttene, men beløpet går inn i rammebevilgningene til instituttene. På Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) beholdes en drøy fjerdedel sentralt, resten blir fordelt til de ulike instituttene.

Debatt om forskningstid og poeng

Bjørn Smestad er studieleder på Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU). Han forteller at når det gjelder ansettelse og opprykk så vurderes det av sakkyndige utvalg  som skal ta en helhetlig vurdering av kvaliteten og ikke telle poeng.

— Teller poengene ved fordeling av forskningstid?

— Ja. Og revisjon av dette systemet er en stor diskusjon nå, med håp om vedtak i fakultetsstyret ved LUI i slutten av januar.

— Hvordan fordeler ditt institutt incentivpotten som er generert av publikasjonspoengene?

— Instituttet bruker svært mye mer til FoU enn det denne incentivpotten utgjør. Den dominerende kostnaden er FoU-tida, i tillegg har vi driftspott til seksjonene som fordeles flatt. Det er også diverse andre FoU-stimuleringstiltak, som professor II-stillinger og ulike typer støtte. På fakultetsnivå utdeles presentasjonsstipend og ulike typer støtte etter søknad, og FoU-fellesskapene får penger ut fra antall medlemmer. Fakultetet dekker også to FoU-koordinatorstillinger og en halv stilling for prodekan for FoU, forteller Smestad.

— Hva går diskusjonene lokalt på hos dere knyttet til tellekanter og poeng?

— Diskusjonene i miljøet er i tråd med evalueringsutvalgets vurderinger: Hvordan unngå at tellekantsystemet får «perverse» (de danske rapportskrivernes ord) utslag når det brukes på ikke-aggregert nivå, hvordan ivareta alt som ikke måles i tellekantsystemet men som er like viktig, hvordan stimulere FoU-virksomheten istedenfor bare å svinge pisk. I tillegg: hvordan få oppmerksomhet om den gode undervisningen - å juble over artikler og bøker er bra, men hvordan finne anledninger for å juble over godt arbeid med utdanningene, sier Smestad og legger til:

— Vi er nok i bunn og grunn enige med utvalget, at det ikke er det overordnede systemet og hvordan det fordeles penger til institusjonene som er den viktigste utfordringen, men hvordan dette kan (mis)brukes på lokalt nivå, avslutter Smestad.

Teller med når forskningstid skal fordeles

Laurence Habib (bildet under) og Thomas Syrstad Ruud, instituttleder og studieleder på Institutt for informasjonsteknologi på Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD). De forteller at pengene initiert av instituttets publisering ikke er øremerket i deres budsjett, men går inn i totalrammen de får tildelt fra fakultetet.

Syrstad Ruud og Habib forteller at ved ansettelser av folk i førstekompetansestillinger bruker de alltid kommisjoner, med først og fremst eksterne representanter.

— Hvordan publikasjonspoeng anvendes og vektlegges avgjøres i den enkelte kommisjon, men det er en faktor som teller med, forteller Habib.

Når det gjelder fastsettelse av lønn forklarer de to at det er mange faktorer som teller, men innsats i form av publisering er en av faktorene, selv om denne vektes lite i den endelige lønnsfastsettelsen.

— Teller poengene når dere fordeler forskningstid blant de ansatte?

— Det er naturlig å bruke publikasjonspoeng når ansatte søker om FoU-tid. Hvis man ikke har fått tildelt FoU tidligere og dermed ikke har fått anledning til å publisere, vil realismen i prosjektet med planer for publisering i tellende kanaler være tellende, sier Habib.

Hun understreker at hennes institutt ikke alltid har mulighet til å tildele forskningstid til ansatte i henhold til gjeldende standard.

— Det hender at ansatte med førstekompetanse må bruke mer av tiden sin på veiledning- og undervisning, enn de måltallene HiOA har satt opp. Dette er en praktisk vurdering vi må gjøre i forhold til budsjett og behovene instituttet har, forklarer Habib.

Treårsregel på sosialfag

På Fakultet for samfunnsfag går pengene initiert av publikasjonspoeng og generell formidling uavkortet ned og blir fordelt på fakultets institutter.

Instituttleder på sosialfag, Marit Haldar, forteller at publikasjonspoeng og publisering i tellende kanaler kommer til anvendelse på følgende måte ved Fakultet for samfunnsfag:  

— Hos oss praktiserer vi en treårs regel som kobler forskningstid og publisering sammen, forteller Marit Haldar.

— En professor med mest uttelling på forskningstid skal ha hatt tre tellende publikasjoner de tre siste årene. En faglig ansatt på neste trinn med forskningstid, skal ha to tellende publikasjoner de siste tre årene, for en med minst tildelt forskningstid er kravet en tellende publikasjon de siste tre år, sier Haldar.

Stort fokus på publikasjonspoeng

Heller ikke på Fakultet for helsefag (HF) er bevilgningene initiert av instituttenes samlede publisering og formidling synliggjort i instituttets budsjetter.

— Sånn sett kan man si at hvis pengene skulle være et incentiv for økt publisering er ikke den økonomiske uttellingen synliggjort lokalt, sier Dag Karterud, instituttleder på Institutt for sykepleie.

— Poengtellingene brukes ikke som en intern konkurransefaktor, men poengene kobles til instituttets forskergrupper og aktivitetene der.

Karterud er en del av et fakultet som henger langt etter for å at høgskolen skal oppnå målsettingene i universitetssatsingen. Han forteller at det derfor har vært et voldsomt fokus på nettopp publisering de siste årene.

— For oss handler dette også om å se på vår egen rekrutteringsprosess. Vi må vektlegge mer og bedre i valg av kandidater til stillinger, nettopp utvist evne til publisering. Sånn sett har poengene i dag en større innvirkning i ansettelsesprosesser på instituttet enn tidligere, sier Karterud.

På Fakultet for helsefag har de laget tydelige regler for tildeling av forskningstid koblet mot publikasjonspoeng. Dette er retningslinjer Karterud følger på sitt institutt.

Reglene på helsefag

For ansatte i førstestillinger (1. lektor, 1. amanuensis, professor I) gjelder følgende:

• 1 publikasjon per tre år gir 20 prosent FoU-tid
• 2 -3 publikasjoner per tre år gir 30 prosent FoU-tid
• 4 publikasjoner per tre år gir 45 prosent FoU-tid

Med publikasjon menes fagfellevurderte, vitenskapelige publikasjoner, inkludert vitenskapelige antologier, med HiOA som kreditert institusjon. De ansatte dette gjelder, vil automatisk få tildelt FoU-tid for tre år basert på kriteriene og trenger ikke å sende søknad om dette.