NTNU-campusprosjekt halvert

— Forstår at statsråden syntes det var høy kvadratmeterpris

Kunnskapsdepartementet kutter NTNUs campussamling fra 11,8 til 6 milliarder kroner. Rektor Anne Borg sier de aldri ønsket noe ekstravagant.

Rektor Anne Borg ved NTNU sier hun forstår at det er behov for å kutte kostnader i byggeprosjekter. Her er hun vertskap ved et besøk fra forsknings og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Nå har Borten Moe kuttet campussamlingsprosjektet hos NTNU til det halve av det opprinnelige budsjettet.
Publisert Sist oppdatert

Det er Dagens Næringsliv som melder om det kraftige kuttet.

Halveringen av prestisjeprosjektet kommer etter at forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe tidligere har varslet en opprydding i byggeprosjekter i utdannings- og forskningssektoren.

Den gang mente statsråden at ting hadde «gått over stokk og stein».

Halvert

Kunnskapsdepartementet påla også NTNU å komme med tre nedkuttede alternativer til det opprinnelige campussamlingsprosjektet som var kostnadsregnet til 11,8 milliarder kroner.

FAKTA

NTNU Campussamling

  • NTNU skal samle alle fagmiljøene i Trondheim i området på og rundt Gløshaugen.
  • Den nye bevilgningen innebærer at fagmiljøene på Dragvoll flyttes til Gløshaugen, og samlet areal vil bli rundt 91 000 kvadratmeter.
  • Fagmiljøet for musikk (IMU) og Kunstakademiet i Trøndelag (KIT) vil fortsette å ha campus andre steder i Trondheim sentrum.
  • Statsbygg er byggherre.
  • Samlokaliseringsprosjektet hadde inntil den nye bevilgningen en prislapp på 11,8 milliarder kroner, men dette budsjettet er nå halvert.
  • NTNU har også campus i Ålesund og på Gjøvik.

Den 25.mai sendte NTNU over sine tre alternativer, der det billigste, uten flytting av campus på Dragvoll kom på drøye 5,6 milliarder. Mens det anbefalte nedkuttede prosjektet ble regnet til rundt 8 milliarder.

Nå er fasiten klar: Regjeringen kutter budsjettet fra tolv til seks milliarder kroner.

Advarer andre

– Det er godt under halvparten av hva dette kostet for tre måneder siden. Med andre ord: Habil statsstyring hjelper. Det er mulig å presse kostnader nedover og få mye mer for pengene. Kvadratmeterprisen er gått ned fra 100.000 til 60.000, sier Borten Moe, til Dagens Næringsliv.

Han sender også en advarende melding til andre som bygger i kunnskapssektoren.

– Alle andre byggeprosjekter i min sektor som står i kø og skal inn i kvernen kommer ikke til å få det noe lettere enn NTNU. Rent normativt er dette den nye standarden. Prisen skal ned, effektiviteten opp, og det skal leveres på en helt annen måte enn vi har sett tidligere, sier statsråden til DN.

Med unntak av fagmiljøet for musikk (IMU) og Kunstakademiet i Trøndelag (KIT) skal flyttingen gå som planlagt, mener regjeringen. Det nye arealet vil være om lag 91.000 kvadratmeter, ifølge DN.

Skjønner statsråden

NTNU-rektor Anne Borg sier at hun forstår statsråden når det gjelder byggekostnadene.

— Kostnadene er halvert i forhold til deres opprinnelige alternativ. Hva tenker du om det?

— Jeg skjønner at det er behov for å bygge billigere. Det er mange prosjekter som trenger midler. Derfor er det ikke unaturlig at prosjekter nedskaleres, sier Anne Borg.

— Det er ikke slik at det første alternativet til en kvadratmeterpris på 100.000 kroner var i klassen ekstravagant?

— Nei, vi har kun vært opptatt av funksjon i gode bygg og aldri ønsket noe som var i den klassen. Men jeg har forståelse for at statsråden syntes den opprinnelige kvadratmeterprisen var høy.

Vil ikke kommentere

— Statsbygg er byggherre. Er det hos dem livremmen er løsnet for mye?

— Jeg skjønner at du spør. Og det har nok vært mulig å spare inn noe i forhold til det opprinnelige prosjektet. Men jeg kan ikke kommentere Statsbyggs rolle oppi dette. Vi er opptatt av å gjennomføre dette prosjektet i godt samarbeid med Statsbygg, sier Anne Borg.

Hun velger å fokusere på at regjeringen tross alt anerkjenner prosjektet.

— For det første er jeg glad for at regjeringen ser gevinsten med campussamlingen i Trondheim. Det er et viktig prosjekt både for NTNU og for Norge, sier rektor Anne Borg ved NTNU.

— Du mener ikke dere er blitt overkjørt her?

— Det er klart at vi har fått et nytt prosjekt. Det løser ikke alle behovene våre, men samtidig får vi samlet de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene sentralt på Gløshaugen. Dette alternativet hindrer heller ikke at vi kan få til en full samling på sikt, sier Anne Borg.

Hun sikter da til at i Kunnskapsdepartementets kuttede prosjekt blir Institutt for musikk og Kunstakademiet holdt utenfor.

— Tross alt gledelig

Prosjektdirektør for campussamling ved NTNU, Merete Kvidal, har tidligere vært kritisk til Kunnskapsdepartementets ønske om å kutte ned omfanget av campusprosjektet. Men nå er hun mest opptatt av at regjeringen ser ut til å ønske at samlingen av NTNU realiseres, selv til en halvert pris.

— Dette er en glad dag. Vi er svært fornøyd med at regjeringen anerkjenner verdien av dette, og at prosjektet skal kjøres videre trass i en mer vanskelig makroøkonomisk utvikling, sier Kvidal.

Prosjektdirektør for NTNU Campussamling Merete Kvidal må se at prosjektet hun har ledet blir halvert fra nesten 12 til 6 milliarder kroner. — Det er likevel en gledens dag at campussamlingen blir anerkjent av regjeringen, sier Kvidal.

Fra 100.000 til 60.000

— Men en halvering av prisen, da er det vel mye som må reduseres av funksjoner og løsninger?

— Ja, dette må vi se på. Men vi har også stusset på hvorfor deler av funskjonalitet og løsninger har kostet så mye. Og vi har vært enige i at kvadratmeterprisen har vært for høy, sier Kvidal.

Kvadratmeterprisen vil med det siste kuttet gå ned fra rundt 100.000 kroner til 60.000.

Mest mulig funksjon

— Dere leverte et nedkuttet alternativ som var priset til 7,9 milliarder. Nå blir det et prosjekt til 6 mrd. Det må da gå på bekostning av noe?

— Vi skal uansett ha mest mulig funksjon for pengene. Nå sier regjeringen også at fagene som flyttes fra Dragvoll skal ha en sentral plass på Gløshaugen. Dette vil legge føringer som vi må se på. Det handler blant annet om vi ikke får realisert magasin for Vitenskapsmuseet, kunst og musikk og sterk konsentrasjon av såkalte læringsstrøk, sier Merete Kvidal.

— Er det Statsbygg som har drevet kostnadene i været her?

— Som sagt har vi også stusset ved nivået på enkelte poster. Samtidig er det slik at et universitet ikke er som et hvilket som helst næringsbygg. Vårt poeng overfor Kunnskapsdepartementet har også vært at det burde vært åpnet mer for at universitetene selv kan vurdere hvilke utbyggere som er best egnet, og som gir de mest nyttige og kostnadseffektive løsningene, sier prosjektdirektøren.

Powered by Labrador CMS