Debatt ● Kaia Bergeland Kjos
Åpenbart at Kjerkol må gå av
Helgens avsløringer av at både Sandra Borch (Sp) og Ingvild Kjerkol (Ap) har plagiert deler av sine masteroppgaver tydeliggjør nok en gang at regjeringen mangler handlekraft i møte med spørsmål om tillit til deres statsråder.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Sandra Borch gikk av som statsråd for forskning og høyere utdanning etter at det ble avslørt at hun har plagiert omtrent 20 % av masteroppgaven hun leverte i 2012. Det var selvsagt helt riktig. Helseminister Ingvild Kjerkol har også plagiert deler av sin masteroppgave om hun leverte så sent som i 2021, da hun allerede var stortingsrepresentant og hadde høytstående verv i partiet sitt.
Kjerkols masteroppgave tok for seg velferdsteknologi og ledelse, noe hun har overordnet ansvar for som sittende helseminister. Det er i beste fall umusikalsk at hun blir sittende som statsråd etter denne avsløringen. Mer presist er det uredelig og temmelig arrogant, all den tid hennes egen regjering har forfulgt en annen student som har gjenbrukt egen tekst, noe de fleste er enig i at ikke bør regnes som plagiat, og noe også Borgarting lagmannsrett slo fast at ikke er grunnlag for utestengelse. Denne avgjørelsen har regjeringen valgt å anke til Høyesterett.
En av de tidligere studentene hvis masteroppgave ble plagiert av Sandra Borch har uttalt til E24 at det er «sentralt at befolkningen kan ha tillit til at statsråder spesielt, men også folkevalgte, opptrer med en høy grad av personlig integritet» og at i «motsatt fall svekkes også tilliten til det politiske systemet som helhet». Dette gjelder like fullt for Kjerkols sak, selv om andelen plagiat i hennes oppgave er lavere enn i Borchs oppgave.
Kjerkols sak fremstår likevel som mer alvorlig, fordi hun tilsynelatende har plagiert analyser og konklusjoner — noe flere professorer har omtalt som forskningsjuks eller -fabrikkering.
På masterstudiet jeg selv nettopp fullførte har vi fått opplæring i kravene til blant annet presisjon og redelighet når en henviser til andres arbeid i ens egen vitenskapelige tekst. Jeg legger til grunn at også Borch og Kjerkol kjenner til disse prinsippene for vitenskapelige publikasjoner. Det er vanskelig å se for seg at de dermed har brukt andres tekst uten å vite at dette strider mot både alminnelige etiske prinsipper for vitenskapelige publikasjoner og fuskebestemmelsene i universitets- og høyskoleloven.
Det er ingen grunn til å dra ut prosessen i påvente av en vurdering fra Nord universitet.
Kaia Bergeland Kjos
Dermed er det helt klart for meg at Kjerkol ikke har noe annet alternativ enn å gjøre som Borch og be om å få fratre sin stilling som statsråd. Det er ingen grunn til å dra ut prosessen i påvente av en vurdering fra Nord universitet. Vervet hun besitter er avhengig av at det er mulig å ha tillit til at hun opptrer redelig, ærlig og med høy grad av integritet. Denne tilliten har ikke statsråden nå.
Det beste hun kan gjøre for regjeringen, partiet hun representerer, og for å opprettholde tillit til politikere generelt, er å snarest be statsministeren om avskjed.