Debatt ● Knut H. Sørensen

Åpen tilgang er svaret, men hva er problemet?

Budskapet i den nye nasjonale strategien for vitenskapelig publisering er at det viktigste tiltaket for fremtiden er å forbedre systemet for åpen publisering. Hvordan kan det ha seg at en nasjonal strategi er blitt så enøyd?

Åpen tilgang-retorikken etterlater et inntrykk av at universitetenes oppgave er å produsere artikler, skriver kronikkforfatteren. — Dermed overses universitetenes sentrale funksjon med å kvalitetssikre og sertifisere kunnskap. Denne rollen kan motvirke tendensene til råte i publiseringssystemet.
Knut H. Sørensen
Professor emeritus, NTNU Knut H. Sørensen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er store utfordringer knyttet til vitenskapelig publisering. Det publiseres for mye og for lite, antallet artikler som trekkes tilbake, øker, og det kollegiale vurderingssystemet er sterkt presset. 

Det er også andre bekymringer som for eksempel uttrykkes dramatisk i en nylig artikkel i The Guardian. Den advarer mot en tiltakende råte i systemet for vitenskapelig publisering med sterk vekst i dårlige eller forfalskede artikler, blant annet knyttet til meget produktive såkalte artikkelmøller. Dette truer tilliten til det som publiseres. 

Samtidig er det store og voksende forventninger til at forskning skal løse de store problemene som samfunnet står overfor. Hvordan forholder vi oss til dette?

Det virker som om det norske forskerfellesskapet ser en annen vei. For tiden er rapporten Strategi for vitenskapelig publisering etter 2024 ute på høring. Hovedbudskapet i rapporten er at det viktigste tiltaket er å forbedre systemet for såkalt åpen publisering. Dette budskapet har solid politisk forankring, men hvordan kan det ha seg at en nasjonal strategi for vitenskapelig publisering er blitt så enøyd?

Problemene med tiltakende råte i publiseringssystemet har derimot ikke stått på dagsordenen.

Knut H. Sørensen

Et mulig svar ligger i hvordan bevegelsen for åpen tilgang til vitenskapelige artikler — etter hvert utvidet til «åpen vitenskap» — har definert utfordringene. Budapest-erklæringen om åpen tilgang fra 2002 som var et slags vendepunkt for satsingen på åpen tilgang, la hovedvekten på de store mulighetene som internett byr på når det gjelder vid spredning av forskningsresultater og med reduserte kostnader. 

Ytterligere argumenter for har inkludert økt synlighet og siteringshyppighet for forskere, bedre tilgang for forskere i fattige land, og økt samfunnsnytte. I tillegg har de økte kostnadene med tidsskriftabonnement, kjempeprofitter hos de store forlagene, og økt kommersialisering av vitenskapelig publisering stått sentralt. 

Problemene med tiltakende råte i publiseringssystemet har derimot ikke stått på dagsordenen.

Det er åpenbart gode argumenter for satsingen på åpen tilgang. Samtidig er det ingen tvil om at denne satsingen har bidratt til en forsterket kommersialisering snarere enn en reduksjon. I en oversikt fra 2020 over verdens åtte største tidsskriftforlag målt i antall artikler er halvdelen nye åpen tilgang-forlag (MDPI (som er det største av alle forlagene), Frontiers, PLOS, og Hindawi). 

Vendingen mot åpen tilgang har åpenbart bidratt sterkt til mengden av publiserte artikler. Vi forskere merker dette gjennom hyppige e-poster som inviterer oss til å publisere raskt og effektivt i Journal of X, eventuelt til å republisere tidligere trykte artikler.

Det er neppe mulig å reversere denne utviklingen, selv om strategirapporten uttrykker fromme ønsker om tiltak som vil redusere tidsskriftforlagenes betydning. Det kan ha større effekt dersom pågående initiativ for å avmetrifisere kvalitetsvurderinger ved tilsettinger o.l., slik som DORA-erklæringen og CoARA. Det kan bidra til at det blir viktigere med kvalitet enn kvantitet. Uansett er ikke dette tilstrekkelig, og det hadde vært fint om strategirapporten hadde vært mer reflektert omkring ulempene med åpen tilgang-vendingen og mer opptatt av råten i publiseringssystemet.

Universitetene har en viktig, men lite erkjent rolle å spille. I retorikken omkring åpen tilgang legges det stor vekt på verdien av at bedrifter og offentlige institusjoner kan lese publiserte artikler så tidlig som mulig. Denne nytten er ikke dokumentert. Ut fra egne erfaringer med både forskning og formidling stemmer påstanden heller ikke. Tiden er for knapp for folk i næringsliv og forvaltning til å lese artikler og ikke minst til å navigere flommen av akademiske publikasjoner. 

For universitetene er situasjonen en annen. Både forskning og undervisning krever at vi leser og sorterer artikler etter kvalitet og betydning. Det gjelder særlig i undervisningen når denne skal være faglig oppdatert. Når det gjelder formidling til næringsliv og forvaltning, er det ofte etterspørsel etter kunnskapsoversikter.

Åpen tilgang-retorikken etterlater et inntrykk av at universitetenes oppgave er å produsere artikler. Da er jobben gjort. Dermed overses universitetenes sentrale funksjon med å kvalitetssikre og sertifisere kunnskap. Denne rollen kan motvirke tendensene til råte i publiseringssystemet. 

Det hadde vært fint om «Strategi for vitenskapelig publisering etter 2024» hadde vært mer opptatt av dette og hva som bør gjøres for å styrke universitetenes evne til å kvalitetssikre kunnskap. Kanskje er det ikke for sent.

publisering debatt åpen tilgang knut h. sørensen meninger åpen publisering ntnu
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS