Lanserer en rekke anbefalinger for åpen publisering. Spent på respons

Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) og Universitets- og høgskolerådet (UHR) ønsket en dialog med myndighetene om strategi for hva de nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler vil innebære etter 2024. Det er tidspunktet regjeringen har satt for at all offentlig finansiert forskning skal være åpen tilgjengelig. 

Debatt ● Skoie, Holden, Røeggen, Bakke, Wenaas, Løvhaug, Qvenild og Karlsen

Hvordan blir fremtidens strategi for vitenskapelig publisering?

Det førte til at en arbeidsgruppe ble nedsatt med mandat fra langtidsplanenen for forskning og høyere utdanning 2023- 2032. Den har fått i oppdrag å bistå forskningsinstitusjonene med en strategi for norsk vitenskapelig publisering etter 2024.

En foreløpig strategi ble sendt på høring før sommeren. Torsdag 14. desember, ble en endelig strategi som har tatt opp i seg mange av innspillene som har kommet, lansert.

Se også: Her er strategien

80 prosent er åpent

I dag er andelen åpent tilgjengelige artikler i Norge ca. 80 prosent.

Innledningsvis i rapporten trekkes det fram en rekke problematiske sider i et internasjonalt publiseringslandskap som er i endring.

Det peker på at et lite antall forlag i lang tid har hatt for stor markedsmakt og har lukket offentlig finansiert forskning bak en betalingsmur gjennom abonnementsmodellen. 

Det trekkes også fram at markedsmakten har ført til urimelig høye kostnader for lesing og/eller publisering, som begrenser lesing/publisering for mange forskere og hindrer fri tilgang til forskningsresultater for allmennheten. 

Det som blir kalt transformative avtaler (publiser-og -es-avtaler) har på den ene siden gjort artikler fra norske forskere åpent tilgjengelige, men har ennå ikke gitt full tilgang til alle artiklene og de bidrar fremdeles til for høye kostnader for norske institusjoner, heter det i rapporten.

Spriker når det kommer til løsninger

I strategien oppsummeres høringsinnspillene, og det slåa fast at det er stor oppslutning om problembeskrivelsen av dagens publiseringslandskap og visjonen for et fremtidig publiseringslandskap, blant norske forskningsinstitusjoner.

— Men institusjonenes synspunkter spriker i sine svar om hvordan vi skal komme oss dit, forteller Mathilde Skoie til Khrono.

Skoie er prodekan ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun har sittet i arbeidsgruppen som har jobbet med strategien for åpen publisering og skal lede lanseringen av rapporten.

— Vi er veldig glade for at så mange har svart i høringsprosessen. Det er svært viktig at det videre arbeidet med publisering skjer i god dialog med forskersamfunnet, men det finnes ingen quick fix på veien videre, sier Skoie.

Spent på mottakelsen

Hun trekker fram at det er bred enighet om rettighetsstrategien for forskerne. Forskerne skal selv beholde rettighetene til sine publikasjoner og kunne legge dem ut i institusjonelle vitenarkiv og lignende uten embargo.

— Der høringssvarene spriker, er hvordan hva som bør vektlegges mest på veien fram mot full åpenhet, sier Skoie.

— Her er det også åpenbart disiplinære forskjeller, og arbeidet må skje i god dialog med forskersamfunnet, legger hun til.

Samtidig trekker hun fram at man må jobbe internasjonalt med disse spørsmålene. 

I strategien legges det fram en rekke anbefalinger for de ulike partene i saken. For forskerne på den ene siden, og institusjonene på d n andre siden, og ikke minst også myndighetene for anbefalinger om hva de bør vektlegge på veien videre.

— Vi har gitt innlederne våre noen spørsmål i forkant. Jeg er spent på hva de sier og jeg er spent på mottakelsen av rapporten, forteller Skoie.