Debatt Lars Wenaas og Dag W. Aksnes

Åpen publisering – hva viser statistikken?

Den reelle andelen av deponerte artikler som aldri blir offentlig tilgjengelige, er synlig først ett år eller mer senere. Betydningen av denne faktoren er derfor mye mindre enn det Per Pippin Aspaas’ innlegg gir inntrykk av, skriver kronikkforfatterne.

For Plan S vil kravet om umiddelbar åpen tilgang gjøre at artiklene som er deponert med sperrefrister, ikke vil kunne medregnes, skriver artikkelforfatterne.
For Plan S vil kravet om umiddelbar åpen tilgang gjøre at artiklene som er deponert med sperrefrister, ikke vil kunne medregnes, skriver artikkelforfatterne.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I et debattinnlegg i Khrono hevder Per Pippin Aspaas at Indikatorrapportens statistikk over åpen publisering er misvisende. Ifølge Aspaas er det ikke åpenhet, men deponering som måles. Han karakterisere dette som ‘åpenvasking’ i statlig regi. Vi deler ikke disse vurderingene.

Som ansvarlige for analysene i Indikatorrapporten, vil vi presisere at indikatoren måler både åpenhet og potensiale for åpenhet. I statistikken inngår også tall over artikler som er avlevert til arkiv (deponert), men som ennå ikke er gjort tilgjengelig. Dette er Aspaas er kritisk til.

Vi deler vurderingen av at disse ikke kan regnes som åpent tilgjengelige i dag, og det er korrekt at noen av disse heller aldri vil bli gjort tilgjengelige, men denne andelen er imidlertid ikke stor nok til at statistikken representerer noen «åpenvasking».

Statistikken over åpen publisering er ikke statisk, den endrer seg over tid. ​

Lars Wenaas og Dag W. Aksnes

Vi mener statistikken gir det beste bildet av dagens status for åpen tilgang, der inndelingen i ulike kategorier gjør det mulig å følge utviklingen for ulike undergrupper av åpen publisering. Frem til 2017 er anslagsvis 2-3 prosent av publikasjonene deponerte artikler som aldri ser dagens lys. Denne andelen øker etter 2017 som en konsekvens av at flere store institusjoner har gjort deponering obligatorisk.

For 2019-årgangen har 19 prosent av artiklene status som (kun) deponert. Dette var imidlertid med et datagrunnlag fra april. Statistikken over åpen publisering er ikke statisk, den endrer seg over tid. Prosenten for 2019 har trolig sunket betraktelig etter hvert som sperrefrister har utløpt.

Den reelle andelen av deponerte artikler som aldri blir offentlig tilgjengelige, er synlig først ett år eller mer senere. Betydningen av denne faktoren er derfor mye mindre enn det Aspaas’ innlegg gir inntrykk av.

Tallene i Indikatorrapporten og i den oppfølgende kronikken publisert i Khrono, viser at omfanget av publisering med åpen tilgang har en sterk vekst. Vi ser tallene i lys av de to viktigste policyene vi har for åpen tilgang.

Om man bruker Plan S eller de nasjonale retningslinjene som målestokk er selvsagt viktig, men dette er også et politisk spørsmål. Våre tall kan brukes for å vurdere måloppnåelse i forhold til begge policyene. For Plan S vil kravet om umiddelbar åpen tilgang gjøre at artiklene som er deponert med sperrefrister, ikke vil kunne medregnes. Disse var imidlertid heller ikke inkludert i de estimatene vi presenterte for Plan S.

Til slutt vil vi nevne at Unit har planer om å utarbeide et web-basert ‘åpen tilgang-barometer’ som skal monitorere vekst og status på åpen tilgang med basis i hva som er registrert i Cristin. Planen er at barometeret skal legges ut på www.openaccess.no. Der vil vi ha mer rom for å forklare premissene for beregninger og gå mer bak tallene. Aspaas sine betraktninger er viktige å ta med inn i dette arbeidet, og vi tar gjerne mot andre innspill til hvordan en slik tjeneste bør bygges opp.

Powered by Labrador CMS