Norske forskere publiserer 70 prosent mer enn i 2010

Brussel (Khrono): Målt i antall artikler er ikke Norge en stormakt innen vitenskapelig publisering. Norske forskere publiserte i fjor 16.827 artikler, det er 0,65 prosent av den totale verdensproduksjonen.

Andre tall gir derimot et annet bilde.

Hvis vi måler opp mot innbyggertallet er norske forskere i verdenstoppen, med 3,17 artikler per tusen innbygger. To land har flere. Sveits ligger på topp med 4,08 artikler per tusen innbygger, deretter følger Danmark med 3,82.

Les også

I fjor varslet han storforlaget om mulig plagiat. Det tok måneder før de tok grep

Sverige har like mange som Norge, men de ligger foran «på grunn av forskjeller på underliggende desimalnivå», som det heter i den årlige indikatorrapporten fra Norges Forskningsråd.

Det er i denne rapporten, som offentliggjøres i dag, torsdag, at status gjøres opp for både publiseringer og siteringer.

• Du kan følge framlegging av rapporten her

70 prosents vekst på ti år

Det vises til at Norge har et høyere publiseringsvolum sett opp mot innbyggertall enn europeiske forskningsstormakter som Storbritannia og Tyskland, men det understrekes at «forskjeller i befolkningsstørrelse trenger (...) ikke nødvendigvis å reflektere forskjeller i forskningsinnsats».

For Norges del er uansett plasseringen den samme som året før, da de samme landene lå foran, målt opp mot innbyggertall.

Det har samtidig vært en vekst i norske publisering, og det er ikke første år.

Rapporten viser også til at Norge har hatt en vekst i artikkelproduksjonen på 70 prosent. Bare to europeiske land har hatt en større vekst, Portugal med 80 prosent og Danmark med 79 prosent.

Kina går forbi USA

Veksten har vært langt større enn for store europeiske land. Storbritannia, Tyskland og Frankrike har ifølge rapporten i samme periode hatt en publiseringsøkning på henholdsvis 43, 30 og 18 prosent.

Mens Japan har hatt en vekst på bare ni prosent, peker rapporten på at flere andre asiatiske land har hatt stor vekst, deriblant Saudi-Arabia, som har hatt en femdobling av artikkelproduksjonen, men likevel bare sto for 0,71 prosent av verdens artikkelproduksjon.

Et annet land som har hatt høy vekst er Kina.

Les også

Norske forskere på verdenstoppen i antall publiseringer per innbygger

«Kina puster USA i nakken», skrev vi i fjor. Da tronet USA på publiseringstoppen med 430.000 publiserte artikler, 18 prosent av all vitenskapelig publisering i verden.

Nå er den plassen overtatt av Kina. Mens USA i fjor hadde omlag 440.000 publikasjoner, sto kinesiske forskere bak 466.000, 18 prosent av verdenstotalen. Deretter følger Storbritannia og Tyskland med 138.000 og 120.000.

• Les også fra 2017: Kina på topp i forskningsjuks

Siteres mer enn verdensgjennomsnittet

I rapporten ser de ikke bare på antallet publisering, de ser også på siteringer.

Som de påpeker har selvsagt antallet publiserte artikler betydning for antallet siteringer. I indikatorrapporten opererer de derfor med de kaller en «relativ siteringsindeks», som angir gjennomsnittlig antall siteringer per publiserte artikkel, med verdensgjennomsnittet normalisert til 100.

Som året før ligger Sveits på topp, etterfulgt av Nederland. Kina skårer langt lavere her enn for publikasjonsvolum, selv om de ligger over verdensgjennomsnittet også når det gjelder siteringer.

Så hva med Norge? Norge rangeres som nummer sju av «verdens 41 største nasjoner målt i publiseringsvolum», som de omtales i rapporten. I snitt ble norske artikler publisert fra 2017-2018 ifølge rapporten sitert 46 prosent over snittet i verden. Norge ligger på nivå med Sverige, lavere enn Danmark og høyere enn Finland.

Blant norske breddeuniversiteter ligger Universitet i Bergen på topp med en siteringsindeks på 174, etterfulgt av Universitetet i Oslo med 163. De har samme andel høyt siterte artikler. Norges idrettshøgskole ligger høyere enn begge de to breddeuniversitetene, med en siteringsindeks på 196. I instituttsektoren ligger Folkehelseinstituttet høyest med 240.

Lite publisering fra næringslivet

Målt i antallet vitenskapelige publiseringer står universitets- og høgskolesektoren for hele 66 prosent. Insituttsektoren sto for 15 prosent og helseforetakene for 13 prosent.

Øvrig offentlig sektor og organisasjoner sto med en andel på 3 prosent, mens næringslivet hadde en andel på bare 4 prosent.