fagspråk

Anwesha behersker ikke norsk — uaktuell for akademi for unge forskere

Akademiet for yngre forskere har vedtektsfestet norsk som arbeidsspråk.
— Ekskluderende, mener seniorforsker Anwesha Dutta.

Anwesha Dutta ble oppfordret til å søke medlemskap i Akademiet for yngre forskere, og ble overrasket da hun oppdaget at arbeidsspråket var norsk og at hun ikke ville komme langt med engelsk.
Amanda Schei
Tekst: Amanda Schei
Publisert Sist oppdatert

Khrono skrev nylig om opptaket av nye medlemmer til Akademiet for yngre forskere (AYF) — en eksklusiv møteplass og forskningspolitisk plattform for yngre forskere i Norge.

For to år siden ble seniorforsker Anwesha Dutta (35) ved Christian Mikkelsens Institutt oppfordret til å søke om medlemskap i akademiet. Hun ble ganske overrasket da hun fant ut at det ikke var aktuelt, fordi hun ikke kan norsk.

I vedtektene til AYF står det nemlig at de skal ha norsk som arbeidsspråk.

— Vi publiserer på engelsk, skriver søknader om forskningsmidler på engelsk, deltar på konferanser der alt foregår på engelsk. Hvordan kan de da kreve at man skal kunne norsk her? Det er ekskluderende, sier hun til Khrono.

Dutta er opprinnelig fra India, men har de siste tre og et halvt årene bodd i Norge. Hun har nå fast jobb som forsker i Bergen, og har gode meritter å vise til. For tiden leder hun et forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet, og hun mottok nylig Forskningsrådets stipend for unge talenter.

Her er medlemmer i Akademiet for yngre forskere. — Akademiet for yngre forskere er en av de mest mangfoldige sammensatte gruppene i Norge både når det kommer til fagbakgrunn, kjønn, geografi og internasjonal bakgrunn, sier leder Jonas Stein.

Hun trekker fram at Akademiet for yngre forskere sier de er opptatt av fremragende akademiske talenter og kunnskapsdeling. Dutta syns ikke det gir mening at en som henne ikke er kvalifisert til å søke seg inn i akademiet.

Mener det bør handle om hvor god man er som forsker

— Har du planer om å lære deg norsk etter hvert?

— Jeg giftet meg akkurat med en norsk statsborger. Så hvis jeg ender opp med å få familie og slikt — definitivt. Men det er mange andre ting jeg har lyst til å gjøre, sier Dutta, og lister opp ulike forskningsprosjekter, publiseringsplaner, og konferanser hun har lyst til å dra på.

— Tenker du at det nasjonale språket er viktig for et land, eller kan man like godt bare snakke et felles internasjonalt språk?

— Jeg mener det har noe å si, og det er viktig å lære seg norsk. Men jeg syns ikke man kan bruke språk som et kvalifiseringskriterium. Det bør handle om hvor god en er som forsker, ikke om hvilke språk en kan, sier hun.

— Kan det ikke tenkes at det er lurt å ha noen profesjonelle arenaer der norsk brukes som et fagspråk? Det finnes en del fag der man mangler norske termer for ting, og norsk fagspråk er under press...

— Vel, jeg påpeker bare at jeg ser få internasjonale forskere blant medlemmene, og andre steder er de ikke like strenge på det med språk.

— Akademiet begrenser jo også hvem som kan søke med tanke på alder og akademiske meritter. Men det er ok?

— Alder forstår jeg. Forskningsrådet har jo også «the young research talent grant» for dem under 40 år.

Dutta mener inkludering og internasjonalisering er viktige verdier i akademia.

— Mange av artiklene med høy «impact» som går ut fra Norge er publisert av internasjonale forskere. Internasjonale forskere har stor påvirkning på forskningsprofilen til Norge. De fleste nordmenn er avhengig av samarbeid med forskere i andre land. Jeg syns ikke det gir mening å ekskludere dem som ikke kan norsk fra denne typen ting.

Kjenner seg ikke igjen

Leder av Akademiet for yngre forskere, Jonas Stein, reagerer sterkt på at akademiet for yngre forskere blir kalt ekskluderende.

— Akademiet for yngre forskere er en av de mest mangfoldige sammensatte gruppene i Norge både når det kommer til fagbakgrunn, kjønn, geografi og internasjonal bakgrunn. Vi har norsk som arbeidsspråk, slik det er ved norske universiteter og høgskoler, men vi har ikke et formelt krav om norsk selv om vi sier at det er ønskelig, sier Stein.

Jonas Stein, leder av Akademiet for yngre forskere

— Og så har også internasjonale medlemmer mulighet til å søke, og utlysningen er på norsk og engelsk. Vi tilbyr arenaer over hele Norge hvor internasjonale forskere har mulighet til å møtes og diskutere som for eksempel Young Researchers’ Night som vi nettopp arrangerte i seks forskjellige byer.

Åtte av de 40 medlemmene til Akademiet for yngre forskere kommer opprinnelig fra et annet land enn Norge, forteller Stein.

— Kritikken her går blant annet på at dette er det motsatte av internasjonalisering. Hva tenker du om det?

— Vi har akkurat utarbeidet et nytt forslag til notat om språkpolitikk, som skal behandles på generalforsamlingen. Det er veldig nyansert, og tar virkelig innover seg at forskningsfeltet er internasjonalt og nettopp understreker behovet for bedre språkopplæring og realistiske språkkrav for internasjonale forskere som kommer til Norge.

Stein trekker fram at de fleste av deres medlemmer primært publiserer på engelsk, og deltar på internasjonale konferanser det man snakker på engelsk.

— AYF deltar også internasjonalt med andre internasjonale ungakademier. Jeg kjenner meg virkelig ikke igjen i denne kritikken, sier han.

Lison fra Belgia støtter kravet

Pierre Lison fra Belgia er et av de utenlandske medlemmene i AYF. Han jobber som seniorforsker ved Norsk Regnesentral (NR).

— Syns du det gir mening at man må beherske norsk for å kunne være med i akademiet?

Pierre Lison

— Det kreves ikke at man kan norsk flytende, men man må kunne norsk godt nok til at man kan følge med på en diskusjon og forstå hva andre sier. Det er et viktig poeng. AYF er spesielt opptatt av forskningspolitikk og formidling. Det er vanskelig å gå inn i dette uten å kunne lese hva som står i aviser eller forstå hva som formidles i allmennmedia, sier han.

Lison synes derfor det er uproblematisk å kreve norskkunnskaper av medlemmene.

— Det er jo mange veldig dyktige forskere i Norge som ikke kan norsk. Bør ikke akademiske meritter telle mer enn språkkunnskaper?

— Det er en vanskelig problemstilling. Det er helt sant at i det som handler om vitenskapelig arbeid er det engelsk som gjelder. Men når det gjelder forskningspolitikk, blir det vanskelig å bidra om man ikke kan lese rapporter på norsk, følge med på forslag til statsbudsjett, eller delta i diskusjoner og fora hvor disse tingene diskuteres på norsk. Det vi gjør i AYF handler ikke om å skrive vitenskapelige artikler. Vi skal være en debattarena for forskere og være en pådriver for ulike formidlingsaktiviteter, sier han.

forskningsformidling anwesha dutta pierre lison akademiet for yngre forskere nyheter norsk fagspråk jonas stein norsk vs engelsk
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS