Anwesha behersker ikke norsk — uaktuell for akademi for unge forskere

Khrono skrev nylig om opptaket av nye medlemmer til Akademiet for yngre forskere (AYF) — en eksklusiv møteplass og forskningspolitisk plattform for yngre forskere i Norge.

For to år siden ble seniorforsker Anwesha Dutta (35) ved Christian Mikkelsens Institutt oppfordret til å søke om medlemskap i akademiet. Hun ble ganske overrasket da hun fant ut at det ikke var aktuelt, fordi hun ikke kan norsk.

I vedtektene til AYF står det nemlig at de skal ha norsk som arbeidsspråk.

— Vi publiserer på engelsk, skriver søknader om forskningsmidler på engelsk, deltar på konferanser der alt foregår på engelsk. Hvordan kan de da kreve at man skal kunne norsk her? Det er ekskluderende, sier hun til Khrono.

Dutta er opprinnelig fra India, men har de siste tre og et halvt årene bodd i Norge. Hun har nå fast jobb som forsker i Bergen, og har gode meritter å vise til. For tiden leder hun et forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet, og hun mottok nylig Forskningsrådets stipend for unge talenter.

Hun trekker fram at Akademiet for yngre forskere sier de er opptatt av fremragende akademiske talenter og kunnskapsdeling. Dutta syns ikke det gir mening at en som henne ikke er kvalifisert til å søke seg inn i akademiet.

Mener det bør handle om hvor god man er som forsker

— Har du planer om å lære deg norsk etter hvert?

— Jeg giftet meg akkurat med en norsk statsborger. Så hvis jeg ender opp med å få familie og slikt — definitivt. Men det er mange andre ting jeg har lyst til å gjøre, sier Dutta, og lister opp ulike forskningsprosjekter, publiseringsplaner, og konferanser hun har lyst til å dra på.

— Tenker du at det nasjonale språket er viktig for et land, eller kan man like godt bare snakke et felles internasjonalt språk?

— Jeg mener det har noe å si, og det er viktig å lære seg norsk. Men jeg syns ikke man kan bruke språk som et kvalifiseringskriterium. Det bør handle om hvor god en er som forsker, ikke om hvilke språk en kan, sier hun.

språk

Mange melder om press mot norsk fagspråk, nå vil Språkrådet skaffe seg fakta

— Kan det ikke tenkes at det er lurt å ha noen profesjonelle arenaer der norsk brukes som et fagspråk? Det finnes en del fag der man mangler norske termer for ting, og norsk fagspråk er under press...

— Vel, jeg påpeker bare at jeg ser få internasjonale forskere blant medlemmene, og andre steder er de ikke like strenge på det med språk.

— Akademiet begrenser jo også hvem som kan søke med tanke på alder og akademiske meritter. Men det er ok?

— Alder forstår jeg. Forskningsrådet har jo også «the young research talent grant» for dem under 40 år.

Dutta mener inkludering og internasjonalisering er viktige verdier i akademia.

— Mange av artiklene med høy «impact» som går ut fra Norge er publisert av internasjonale forskere. Internasjonale forskere har stor påvirkning på forskningsprofilen til Norge. De fleste nordmenn er avhengig av samarbeid med forskere i andre land. Jeg syns ikke det gir mening å ekskludere dem som ikke kan norsk fra denne typen ting.

les også:

Mener NTNU har tatt til seg engelsk-kritikken

Kjenner seg ikke igjen

Leder av Akademiet for yngre forskere, Jonas Stein, reagerer sterkt på at akademiet for yngre forskere blir kalt ekskluderende.

— Akademiet for yngre forskere er en av de mest mangfoldige sammensatte gruppene i Norge både når det kommer til fagbakgrunn, kjønn, geografi og internasjonal bakgrunn. Vi har norsk som arbeidsspråk, slik det er ved norske universiteter og høgskoler, men vi har ikke et formelt krav om norsk selv om vi sier at det er ønskelig, sier Stein.

— Og så har også internasjonale medlemmer mulighet til å søke, og utlysningen er på norsk og engelsk. Vi tilbyr arenaer over hele Norge hvor internasjonale forskere har mulighet til å møtes og diskutere som for eksempel Young Researchers’ Night som vi nettopp arrangerte i seks forskjellige byer.

Åtte av de 40 medlemmene til Akademiet for yngre forskere kommer opprinnelig fra et annet land enn Norge, forteller Stein.

— Kritikken her går blant annet på at dette er det motsatte av internasjonalisering. Hva tenker du om det?

— Vi har akkurat utarbeidet et nytt forslag til notat om språkpolitikk, som skal behandles på generalforsamlingen. Det er veldig nyansert, og tar virkelig innover seg at forskningsfeltet er internasjonalt og nettopp understreker behovet for bedre språkopplæring og realistiske språkkrav for internasjonale forskere som kommer til Norge.

Stein trekker fram at de fleste av deres medlemmer primært publiserer på engelsk, og deltar på internasjonale konferanser det man snakker på engelsk.

— AYF deltar også internasjonalt med andre internasjonale ungakademier. Jeg kjenner meg virkelig ikke igjen i denne kritikken, sier han.

Lison fra Belgia støtter kravet

Pierre Lison fra Belgia er et av de utenlandske medlemmene i AYF. Han jobber som seniorforsker ved Norsk Regnesentral (NR).

— Syns du det gir mening at man må beherske norsk for å kunne være med i akademiet?

— Det kreves ikke at man kan norsk flytende, men man må kunne norsk godt nok til at man kan følge med på en diskusjon og forstå hva andre sier. Det er et viktig poeng. AYF er spesielt opptatt av forskningspolitikk og formidling. Det er vanskelig å gå inn i dette uten å kunne lese hva som står i aviser eller forstå hva som formidles i allmennmedia, sier han.

Lison synes derfor det er uproblematisk å kreve norskkunnskaper av medlemmene.

— Det er jo mange veldig dyktige forskere i Norge som ikke kan norsk. Bør ikke akademiske meritter telle mer enn språkkunnskaper?

— Det er en vanskelig problemstilling. Det er helt sant at i det som handler om vitenskapelig arbeid er det engelsk som gjelder. Men når det gjelder forskningspolitikk, blir det vanskelig å bidra om man ikke kan lese rapporter på norsk, følge med på forslag til statsbudsjett, eller delta i diskusjoner og fora hvor disse tingene diskuteres på norsk. Det vi gjør i AYF handler ikke om å skrive vitenskapelige artikler. Vi skal være en debattarena for forskere og være en pådriver for ulike formidlingsaktiviteter, sier han.

les også:

Pris skaper reaksjoner:— Bidrar til å polarisere