språk

Mange melder om press mot norsk fagspråk, nå vil Språkrådet skaffe seg fakta

Universiteteter og høgskoler har krav på seg til å videreutvikle norsk fagspråk. Språkrådet vil finne ut om det skjer i praksis.

Engelske faguttrykk sniker seg inn i mange fagfelt. Blir ansatte oppmuntret til å bruke norsk? er et av spørsmålene Språkrådet stiller..
Engelske faguttrykk sniker seg inn i mange fagfelt. Blir ansatte oppmuntret til å bruke norsk? er et av spørsmålene Språkrådet stiller..
Publisert Oppdatert

— Vi har en del enkelthistorier om problemer med bruk av norsk fagspråk. Nå vil vi undersøke mer systematisk hvordan vitenskapelig ansatte opplever det, sier seniorrådgiver Kjetil Gundersen i Språkrådet.

Språkrådet gjennomfører for tiden en undersøkelse om norsk fagspråk blant vitenskapelige ansatte. Blant annet vil de finne ut om det er mange som opplever det likedan som Anniken Hotvedt Sundby. I et innlegg i Khrono nylig skrev stipendiaten ved Universitetet i Oslo (UiO) følgende:

«Jeg må stadig begrunne hvorfor jeg skriver doktorgraden min på norsk».

I innlegget fortalte Sundby at kolleger stadig spør henne om hvorfor hun vil skrive den siste delen av tre doktorgradsartikler på norsk i stedet for engelsk. Hun er stipendiat ved Institutt for pedagogikk.

Anniken Hotvedt Sundby fikk stor respons på debattinnlegget hun skrev i Khrono
Anniken Hotvedt Sundby fikk stor respons på debattinnlegget hun skrev i Khrono

Faguttrykk og samtaler på engelsk

Det skorter ikke på enkelthistorier i den stadig tilbakevendende debatten om norsk fagspråk ved universiteter og høgskoler:

Lærer og student Niels Petter Liset reagerte i august på at nesten alle lærebøkene er på engelsk. Han tar flere emner innen realfag ved UiO. Også faguttrykkene er på engelsk selv om undervisninga er på norsk, og oppgaver og skriftlige beskjeder gis på engelsk.

— Viggo Pedersen ved Institutt for maskinteknikk fortalte i fjor til Universitetetsavisa at stadig flere interne NTNU-møter foregår på engelsk. Instituttleder Torgeir Welo mente det var viktig å snakke engelsk når ikke-norsktalende er til stede, for å bygge en felles kultur.

— Forelesere velger engelske pensumbøker, selv om de synes at norske studenter lærer best på norsk, viste en undersøkelse.

— Jeg er veldig bekymret for domenetapet i kjemi - det at norske fagtermer forsvinner, sa Alexander Sandtorv. — Det er et problem at studentene ikke har det språket de trenger for å snakke om faget sitt når de skal ut i samfunnet, sa han til Khrono i april.

— Utvikler de fagtermer?

I undersøkelsen som Språkrådet håper mange vitenskapelig ansatte svarer på, spør de blant annet om følgende: Blir de oppmuntret eller ikke til å skrive norsk? Er ansatte med på å utvikle fagtermer innenfor sine fag? Formidler de norskspråklig terminologi til studentene?

Undersøkelsen er et samarbeid med Språksamlingene ved Universitetet i Bergen (UiB). Derfor er det også spørsmål om deltakerne kjenner til Termportalen, den nasjonale portalen for terminologi.

I universitets- og høyskoleloven står det at institusjonene har et ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk. Tildelingsbrevene til universiteter og høgskoler fra Kunnskapsdepartementet slår fast at studentene skal forberedes på et norskspråklig arbeidsliv.

Videre står det i tildelingsbrevene:

«Det forventes også at alle bachelor- og masteroppgaver og ph.d.-avhandlinger som er skrevet på et annet språk har et sammendrag på norsk.»

— Fint med sammendrag på norsk

— For at fagspråket skal utvikle seg og opprettholdes, må det komme et jevnt sig av norske tekster i fagspråksjangre. Når den vitenskapelige produksjonen for det meste er på engelsk, er det særlig viktig at det finnes kanaler hvor det kan skrives norsk innenfor de vitenskapelige disiplinene, for eksempel norske lærebøker, sier Kjetil Gundersen.

Kjetil Gundersen er seniorrådgiver i Språkrådet.
Kjetil Gundersen er seniorrådgiver i Språkrådet.

Han mener det kan fungere positivt at bachelor- og masteroppgaver og ph.d.-avhandlinger skal ha et sammendrag på norsk hvis de er skrevet i et annet språk, men sier dette ikke er nok.

— Det kommer an på om det er et skikkelig fyldig sammendrag, skrevet med et skikkelig fagspråk. Det kan være nyttig selv om teksten er kort fordi man blir nødt til å uttrykke en del begreper med norske fagord.

Videre kan det være med på å øke bevisstheten om hvordan det er å virke som høyt utdannet fagperson i yrkeslivet, påpeker han. For de aller fleste innebærer det at man må kunne uttrykke seg faglig på flere språk og man har flere målgrupper. Disse målgruppene kan for eksempel være det internasjonale forskerfellesskapet, norsk allmennhet, kunder og pasienter.

— Det å skrive sammendrag på et annet språk enn språket i oppgaven, kan være en god øvelse i å praktisere faget sitt på flere språk. Men vi kommer ikke i mål med bare å ha slike sammendrag på norsk, sier han.

Undersøkelsen ble sendt ut til mellomledere ved offentlige universiteter og høgskoler i midten av september med oppfordring om å sende den videre til de vitenskapelig ansatte. Den pågår fram til 19. oktober.

Hovedfunnene fra undersøkelsen vil bli formidlet i offentligheten. Er svarprosenten god ved de ulike institusjonene, vil de få vite svarene og hvordan de ligger an i forhold til det nasjonale snittet.

— Vi har tidligere hatt undersøkelser om de ansatte kjenner til språkpolitiske retningslinjer, og om de synes undervisningen gir best læringsutbytte på norsk eller engelsk. Denne handler om praksis knyttet til skriving av norske fagtekster og formidling av norsk fagspråk til studenter, sier seniorrådgiver Kjetil Gundersen i Språkrådet.

Powered by Labrador CMS